Mads Hansen og Erik Solbakken har laget podcast. Nok en podcast er født, men denne ville jeg sjekke ut med en gang. Dette er den første podcasten jeg har hørt alle episodene til – fra start til slutt. Kanskje ikke så veldig imponerende med tanke på at de kun har gitt ut to episoder. Dette er to gutter jeg liker fra dette lille media-Norge. Det er noe genuint bak humor og sarkasme. Begge er nokså uredd for å si hva de mener, samtidig som de har ulike meninger.
Jeg liker hvordan de løser noe så enkelt som topp 3-lister. Tema som sikrer seg enten humor, aktualitet, eller ting som betyr noe (selv om det er formulert med humor og tull). Det er lekent å høre på, og det får deg til å tenke litt over ting du kanskje ikke ser. Jeg tok meg selv i å le, nikke meg enig, men også bli engasjert i noen tema. Om jeg bare kunne fått sagt mine meninger i saken . . . Ah! Jeg har jo en blogg. Flott!

De har snakket om at gutteturer er oppskrytt. Det synes jeg er topp at blir tatt opp. Dette er et tema hvor ingen gutter egentlig vil innrømme at det er kult å få med seg dagene på tur. Ikke at jeg er gutt, men det synes utenfra. Gutter er kanskje mer ærlige ovenfor jenter rundt denne saken.
De tok også opp hvordan noen mennesker henger med andre fordi de er aktuelle, mens andre gjør det uavhengig av deres sosiale status. Glad for at jeg har en rekke venner som hater det offentlige søkelyset. Ikke fordi at jeg skal vite at de er ekte venner, men for at de vet at jeg er en ekte venn. Jeg tror man kan se det utenfra, hvor lite media-Norge egentlig er. Og etter 13 år i Oslo, i dette miljøet, vet jeg hvem venner som har vært der hele tiden, og hvem som har mistet interessen for å henge når jeg ikke har vært interessert i å være med på alt.
Dette er ikke alle sakene de har snakket om, men de jeg har ønsket å kommentere.
Kj-kyden: Her føler jeg meg truffet, for jeg var nemlig den i klassen på barneskolen som ikke klarte å uttale dette riktig. Men jeg husker også hva læreren lærte meg. Smil når du sier det. I det siste har jeg fått påpekt dette igjen. Jeg vet ikke hva årsaken er, men bare de siste to ukene har jeg hørt det gjentatte ganger. Etter så mange år kommer altså dette tilbake. Har jeg sluttet å smile? Jeg jobber med saken.
Snus: Ja, jeg har opplevd at gutter legger fra seg snus over alt. Men – det er ikke bare menn. Da jeg tok journalistikk-utdanning hadde jeg en fest hjemme med jentene i klassen. Jeg har aldri sett så mye snus ligge rundt på bordet og gulvet etterpå. Dette var utelukkende jenter. Alle som snuser burde skjerpe seg hvis de føler seg truffet. Det er ekkelt for de som ikke snuser, uansett. Vi legger ikke tyggis rundt om kring. . . Ikke fordi den setter seg fast, men fordi det er grisete.
Engelske ord i norsk tekst. Her vil jeg påpeke journalistikken generelt. I de største avisene i Norge finner jeg nesten daglig skrivefeil. Alt dette tidspresset og at ting skal skje raskt, ødelegger rettskriving. Avisene skulle bli strengere på korrekturlesning.
Vegansk mat som ligner «vanlig» mat: Burde få et eget innlegg, men jeg kan kjapt svare på hvorfor veganske retter etterligner det vi allerede har. Vi er oppvokst med kjøtt og husmannskost. Egg og bacon. Kjøttkaker. Hamburger. Alle disse tingene som sitter i oss fra barndommen. Så våkner man en dag og innser at man spiser dyr som hadde liv vi bestemte skjebnene til. Eller kanskje vi våkner og ser at det vil være godt for miljøet om man ikke spiser kjøtt. Mange ønsker ikke å spise dyr, men vanene gjør det vanskelig for dem å slutte.
Ved å lage retter som ligner er det enklere for de som har inngrodde vaner å se at det finnes gode alternativer. Når vi får lyst på noe assosierer vi det ofte med minnene rundt det. Reker i solen. Grillmat, øl, sol og venner. . .
En annen morsom fakta for dem som bekjemper at en burger skal være forbeholdt kjøtt, er jo at en burger ikke ligner på noen dyr som kjøtt kommer fra. Den blir også laget av ulikt kjøtt. Da vi fikk inn fiskeburger som et sunnere alternativ var det ingen som klagde? Eller kyllingburgere? Har de en allianse? Kuene, kyllingene og fiskene? En allianse om å ikke la planteriket få bruke ordet burger? Eller er burger to skiver med fyll i midten?
Og kaker. Kjøttkake. Sjokoladekake. Medisterkake.
Podcasten generelt: I første podcast hadde de Morten Ramm som gjest. Det finnes tider hvor alle tre prater samtidig, men jeg finner det kaoset ekte. De er ærlige om prosessen rundt å lage en podcast. I andre podcast er det Sigrid Bonde Tusvik som er gjest. Hjerte, hjerte. Jeg elsker podcasten så langt, og gleder meg til neste episode! Anbefaler å sjekke den ut.
Og ja, første norske podcast jeg har anbefalt. Jeg er også fan av Oprah sin SuperSoul Sunday, hvis en annen podcast skal nevnes.
Trykk her for å høre podcasten deres på Spotify.