Slik fungerte probiotika for huden og fordøyelsen min

//annonse//

Noe vi ikke snakker så høyt om, er vel fordøyelsen? I alle fall ikke med hvem som helst. Men det å slite med fordøyelsen tar unødvendig mye livsglede fra et menneske. Det er ikke moro å ikke fungere optimalt. Probiotika har en rekke helsefordeler.

For meg har bruken av probiotika overbevist meg to ganger. For et par år siden fikk jeg min første forstoppelse. Magen var virkelig syk og det hele kokte vel ned til at jeg hadde fått infeksjon i tarmen etter at jeg var i Kambodsja. Hele systemet mitt sluttet å fungere. Jeg fikk anbefalt flytende probiotika og kjøpte det raskt. For en som alltid har fungert i kroppen blir det kort vei til butikken. Jeg ville løse det kjapt og det kunne ikke legen hjelpe meg med. En kartong med probiotika kjøpte jeg på helsekost. Det var veldig dyrt og det hadde en grusom smak – men det fungerte!

Mitt gjensyn med probiotika var etter at jeg begynte å spise plantebasert. Stor forandring i kosten og huden min fikk gjennomgå. Jeg fikk plutselig uren hud for første gang og prøvde ut mye i kosten for å finne ut hva det var. En dag ble jeg kontaktet av en bekjent som ville sette meg i kontakt med de som har utviklet Belly Bliss. Det var fordi hun mente dette var knall og at jeg var riktig person til å fronte det. Spørsmålet mitt var: Hvorfor kapsel i stedet for flytende? Svaret var: Fordi du slipper smaken og holdbarheten er mye lengre.

Det er sant. Den store pakken som jeg tidligere hadde som var flytende, gikk raskt ut på dato. Det svir litt når du bruker masse penger på probiotika.

Møter skjedde og jeg tok i bruk dette. Da jeg brukte probiotika ble huden raskt fin. Et klart tegn på at det fungerte, for jeg hadde da kontroll på alt jeg pakket i meg. Da jeg sluttet å bruke det, ble den ille igjen. En periode trodde jeg det var soya. Det er så mange som sier det, men det var det ikke. Jeg fant til slutt ut at det var et proteinpulver jeg har brukt mye og lenge som er vegansk. Som jeg elsker. Jeg reagerer på det selv om jeg ikke spiser soya. Sluttet på det, spiste soya i flere produkter daglig, og huden ble likevel fin.

Det interessante er at hvis jeg spiser dette proteinpulveret når jeg også tar probiotika, er huden fin. Jeg ville finne mye forskning rundt dette, men den beste forskeren er jo meg selv. Det er det samme med Soya. Det finnes så mye negativt om det, som ikke stemmer. Det er masse informasjon man ikke kan stole på der ute. Man må være mer kritisk og finne egne svar, tenker jeg.

Jeg bruker ikke probiotika hele tiden, men sånn passe ofte. Spesielt når jeg spiser uregelmessig eller reiser. Det hjelper på fordøyelsen min. Belly Bliss er et merke jeg selv har ønsket å samarbeide videre med, fordi jeg kan stå for produktet. Jeg sier ikke at du opplever det samme som meg, men for meg fungerer det. Det å slite med magen og huden tar mye unødvendig energi. Vi skal ha energi til å leve og ha det bra, uten problemer.

Bruk kode anetteliker og få to måneder til prisen av én, på første bestilling. Belly Bliss kan du lese mer om, og se andre sine tilbakemeldinger, her. Du kan også skrive med dem live på siden deres, hvis det er noe du lurer på.

Linker til andre nettsider som har skrevet om probiotika:

Du kan lese mer om hva probiotika er på NHI.no. (Norsk Helseinformatikk.)
Og her på abcnyheter.no står det skrevet at det ikke skal taes med antibiotika.
Hepla.no har skrevet om probiotika gjennom kosten. 

Og her kan du lese om veganske kilder til probiotika samt hva det er godt for. Hvis du ønsker å teste Belly Bliss, klikk deg inn her.

 

Teamjegliker sin siste konkurranse?

Denne kåpen er det fineste produktet som til nå har bært denne logoen. Jeg var helt i ekstase da jeg for første gang tok den på meg i går. Kåpen er designet av Karina Kjenner Titze. Den symboliserer alt Teamjegliker har vært og det skille vi er gjennom. I dag sender jeg fire herlige jenter fra Teamjegliker Kull 8 på scenen. Dette kullet er det siste som har hatt oppkjøring mot scenen. Kull 9 har livsstilsendring og mental trening som mål.

Kjolen jeg har på er fra Undorn.

Koppen jeg drikker av har jeg fått fra teamjegliker-jenter. Mange gaver har jeg fått. Og kort. For en reise. Jeg har blitt kjent med så mange vakre mennesker de siste fire årene. Nå er jeg klar for en liten pause før neste kull blir tatt opp. Det er på tide å kunne tenke på bare meg selv. Jeg føler at de siste fire årene med masse ansvar har gått i ett.

Jeg savner det å skrive og inspirere uten å ting hengene over meg. Det er kjipt når noe man elsker å gjøre blir for mye. Så å trekke seg litt tilbake nå blir perfekt. Man må hjelpe seg selv før man hjelper andre, og det er det jeg skal gjøre nå.

Ryggen min er absolutt ikke bra. Jeg gjør mine daglige øvelser og holder meg unna trening. Føler meg treig i kroppen. Gammel. Ekkelt å skrive. Blir mer ekte. Jeg forstår nå hvor kjipt det er å bli gammel og stiv. Det vil jeg ikke bli. I dag står konkurransen i Sandefjord for tur. Jeg kjører med jentungen og en sminkør. Vi kjører 05.15 for å rekke alt. Neste helg er det samling med Teamjegliker Kull 9. Nest siste samling! Tiden bare svosj!

Lag en fin søndag, og sjekk ut sminkeinnlegget jeg lagde i går, om du ikke allerede har gjort det! Hvis du synes det er gøy å rote i gamle innlegg kan du se tidligere ting som har med sminke og hår å gjøre HER.

Innlegg om Teamjegliker HER. Teamjeglikerbloggen HER.

 

Naturlig sminke og ærlige bilder!

/Inneholder produktlenker//

Jeg har gått inn for å vise dere hvor bra denne sminken er, og jeg skal teste forskjellig fremover. Grunnen til at jeg vil fronte denne sminken, er at den er bra for deg. For meg. For miljøet. Hvis vi likevel skal bruke sminke, så skal jeg vise dere at det finnes valg som faktisk er sunne i sminkeverden.

100% Pure er et amerikansk merke som er tvers igjennom 100% økologiske og organiske. Produktene har velgjørende ingredienser, antioksidanter og vitaminer. 100% Pure er de eneste i verden med fruktpigmentert sminke, og er fri for syntetiske og kjemiske tilsetninger og fargestoffer. Og de har virkelig alt du trenger. I dette innlegget drar jeg kun frem tre produkter.

Huden min viser både noen prikker og en svak dunbart på det ene. Sånn ser jeg ut og jeg har aldri rørt annet ansiktshår enn brynene. Ingen botox (føler plutselig at det har blitt nevnverdig i 2019) og dette fjeset er 32 deilige år.

Jeg tok et bilde etter at jeg hadde dusjet, uten noen sminke. På bildet etter har jeg brukt en økologisk, fruktpigmentert tonet fuktighetskrem med solfaktor 20. Fargene er fra frukt og grønnsakspigmenter, og næring fra hvit te, acai-olje, granatepleolje og vitaminer. Den tar ikke vekk mine linjer eller føflekker og jeg føler huden får puste. Det er viktig!

Men om du ønsker en krem som dekker alt, så har de også heldekkende (annonselink) HER.  Jeg har en rush som jeg har brukt lenge. Dette er nummer tre. Elsker den! Linker til produktene under neste bilde.

(annonselinker) Fuktighetskrem med farge HER. Fruktpigmentert rush HER. Bryn HER.
Bruk kode TJL og få 15% på absolutt alle varer uansett førpris. 

Jeg har flere ganger fått komplimenter for huden min hos sminkører. Mulig grunnet lite bruk av sminke totalt. Om sommeren går jeg som regel uten. Og hvis jeg sminker øynene er det sjeldent jeg bruker noe på huden. Nå som jeg er bleik om vinteren liker jeg å gi ansiktet noe glød.

En vanlig tykk brunkrem føler jeg endrer utseende mitt og lager spor etter smile-linjene. Jeg har ikke skjønt greia. Hvis man sminker ser sånn blir man glattere der huden ikke beveger seg, mens det blir dobbelt opp der den beveger seg. Man ser ofte eldre ut med sminke, synes jeg.

Huden min har vært strøken helt til jeg ble veganer. De fleste opplever å få finere hud når de begynner å spise plantebasert, mens noen opplever omvendt. Min teori er at dritt kommer til overflaten, og de må ut. Og at når all antibiotika som vi ellers får gjennom kjøtt– ikke er der mer, tåler huden mindre dritt. Jeg spiser mye sjokolade. Å oppleve vegansk sjokolade er himmelsk. Det finnes masse godt som ikke er sunt, selv om man spiser vegansk. Så at man er veganer behøver ikke å bety at man er sunn, men man ødelegger ikke andre enn seg selv med det i alle fall.

Jeg er nok sunn og spiser hovedsakelig sunt. Vi blir hva vi spiser, og huden er ingen unntak. Jeg hadde en overgang hvor huden gikk gjennom mye rart, men med probiotika kom jeg meg raskt ut av det. Det er over to år siden jeg begynte å spise plantebasert og jeg angrer ikke et sekund!

Er sminkeinnlegg som dette givende? Jeg elsker å sminke meg og gjør det når jeg har tid og lyst. Det er flott at vi kan bruke sminke og pynte oss, men det er viktig at vi føler oss vel uten sminke også. Det er fint å gå dager uten i blant sånn at vi ikke glemmer hvordan vi ser ut. Å ikke like seg selv uten sminke er trist.

Tenk på dette: Du er like vakker og unik som Universet. Det er helt sant.

Nå skal jeg pakke siste rest her før morgendagen. Jeg har lånt meg bil og skal kjøre hjemmefra 5.45 for å rekke jentene i Sandefjord. Kanskje siste konkurranse jeg bringer noen til scenen. Gleder meg faktisk. Har pre-postet et innlegg om det som kommer i morgen tidlig. <3

 

Hva betyr det å elske seg selv?

De som vil fraskrive seg ansvar sier at alle er ansvarlig for seg selv. At den som leser eller blir påvirket selv er ansvarlig. Men er vi ikke alle ansvarlig? Alle. Vi er her sammen. Når skal vi forstå at vi ikke er mot hverandre? Vi er sammen, hele kloden. Derfor må vi passe på hva vi sier til andre, men også passe på hva vi velger å lese. 

I det jeg skriver tittelen kan jeg kjenne at jeg har skrevet den eksakt samme tittelen før. I dette innlegget. Ganske nøyaktig for et år siden. Jeg skal uansett skrive et nytt nå, uten å ta stilling til hva jeg skrev den gang. Det er så interessant, for det handler alltid om det samme, innerst inne, men man endrer seg likevel hele tiden. Fra dag til dag.

Å elske seg selv er en følelse så dyp at den går forbi det ytre. Lett å lese uten å forstå at det er mulig, og det handler ikke om å elske hvordan vi ser ut. Det er å akseptere alt som det er. Sånn at du kan elske deg selv som du er.

Hvordan skal du kunne elske deg selv om du alltid går og ønsker at du er annerledes?

Slutt med det. Slutt med det nå. Akkurat nå er du den du er, der du sitter. Om håret er for kort eller for langt. Om magen er for tjukk eller for tynn. Om du har kviser, utslett eller andre plager. Om du mangler en fot, om du mangler en kjæreste.

Uansett hvordan situasjonen er, så er situasjonen akkurat det den er. Forstår du? Du kan ikke endre den akkurat nå. Ergo må du akseptere alt som skjer i livet ditt akkurat i dette minutt, for det det er. Du kan ha planer om å endre på ting, men du må fremdeles akseptere deg for den du er nå for å kunne ha kjærlighet til deg selv.

Det blir litt feil å si: Jeg skal elske meg selv når jeg har gått ned fem kilo.

For hva skjer når du har gått ned fem kilo? Du innser at du ikke elsker deg selv da heller, og mest sannsynlig går du opp fem kilo igjen. Ikke la det ytre styre deg. Det er inn du må. Og når du kommer til kjernen hos deg selv, akkurat den kjernen som bare venter på å få kontakt med deg, så vil du kjenne på en ekte kjærlighet.

En kjærlighet som gir deg den energien og den gleden i livet – til nettopp det å ta vare på deg selv.

Sånn må det starte. Det må starte innvendig, selv om du tror at løsningen er utvendig. Når det er gjort vil du ta vare på deg selv. Hvordan kan det skje? Jo. Når du er glad i deg selv, så vil du ta vare på deg selv. Akkurat som du vil ta vare på din beste venn eller noen andre du er glad i.

Se for deg dette: Kroppen er ditt tempel. Hold det i live, gi det riktig næring og omsorg. Hver dag.

Følg gjerne min andre side på Facebook, som kun tar for seg selvutvikling. HER

 

Endelig blir avisene våre også tatt

Jeg er glad for at denne offentlige debatten om influenserne sitt ansvar startet. For noen år siden ble det en sak om at jeg fikk snaps fra veldig unge jenter, saken er her i VG. Dette er noe som har pågått lenge der ute, men ingen har tatt ansvar for å lage noen regler rundt det. Lei meg for at noen nå måtte motta en haug med stygge og usaklige meldinger samt drapstrusler, men glad for at det har satt flere i søkelyset.

Som media selv. Avisene våre. Overskriftene vi ser daglig er til å spy av. Vi lærer om presse-etikk som journalist. Hva er målet med en avis som Verdens Gang? Hvorfor skal vi lese om inngrep? Enten det er fra kjente eller anonyme? Med mindre det er en alvorlig skade som å få en ny fot eller arm?

Jeg ble veldig glad da jeg leste denne artikkelen i kampanje i går. Det er på tide at også avisene tar ansvar. Noen av overskriftene er helt klart for å få klikk, og jeg føler ikke at mediene er nøytrale i sine artikler når fokuser ligger på å få mer klikk. På den måten synes jeg det er flott at NRK ikke har reklame. De lager nyheter, ekte nyheter. Og hvis du ser på nyheter på NRK kan det faktisk hende at du opplever noen glad-nyheter også.

Produkter blir også satt spørsmålstegn rundt, og Camilla Phil sine produkter har blitt testet. Jeg synes dette er bra. Ikke for å ta noen, men for at vi begynner å faktisk tenke mer over hva vi kjøper. Og det kan hende at produkter kommer godt ut av det. Poenget er at vi må bry oss litt mer. Ikke bare følge strømmen, men sette kritiske spørsmål til hva vi putter i eller på kroppen vår. Hvorfor gjør vi det? Fordi det gjør noe godt, eller fordi det er en trend?

Jeg føler det var helt forkastelig hvordan en uskyldig dansevideo ble delt av Giske, og hvordan alle skulle henge seg på og hate. Hvorfor skal man hate hver gang man får sjansen? Hvis du er en sånn, vit at du får det verre med deg selv hver gang du gjør noe sånt. Hver gang du deler noe stygt bare for å dele og være gossip. Jeg er glad for at denne historien nå har kommet ut på TV2.no, og jeg synes det er forkastelig at en journalist har oppført seg på den måten mot et menneske som ikke er vant til å takle journalister.

Jeg håper vi fortsetter nå. Hele veien. Ikke stopp. Kan du merke hvordan du som leser også har makt? Spre de gode artiklene, velg hvem du følger med omhu, og si fra når det er noe. Folket, du, har også en stemme. Vi er alle i sosiale medier, og vi kan gjøre en forskjell. Vi trenger ikke bruke tiden vår til å snakke noen ned, men heller til å løfte opp viktige saker. Og hvis du ser noe som ikke stemmer, tips noen. Tips en avis, en blogger. Det verste som kan skje er at de ikke plukker det opp, det beste som kan skje er at det spres.

Journalister skal være dem som bringer nyhetene i samfunnet. Nyhetene som gjør at politikere og de som styrer landet, må gjøre ting på en ordentlig måte. For hvis det blir tull i kulissene, da kan journalister vise det frem. Ekte nyheter. Avisen og blogger er ikke det samme. Aviser må slutte å oppføre seg som motemagasin eller klikk-horer.

 

Takk for nå, Dubai.

Denne uken trengte jeg. Kommer til å savne dette taket med sol, bassenget. Her er noen bilder med moro fra to gamle glamour-modeller fra 2006. Jeg og Camilla ble kjent på denne tiden i Oslo. Det var Tiger Tiger, Kamikaze og Mojito som gjaldt.

Takk, Camilla. Det var så moro og avslappende. Aldri vært så inaktiv på reise. Det trengtes. Kommer tilbake. 

Nå sitter jeg på flyplassen. Flyet er forsinket. Så får vi bare se om jeg rekker det fra Oslo til Trondheim i ettermiddag. Jeg skal ha et par timer på meg, hvis dette ikke blir ytterligere forsinket . . .

Til helgen er det, forresten, konkurranse i Sandefjord. Gleder meg til å følge en liten knippe jenter til scenen. Det blir moro å gjøre dette en siste gang.

 

Så det er dette som er en depresjon

Fra de raskeste tankene og tempoet rundt meg, til en stillhet som fremdeles er langt unna å bryte gjennom muren. Stillheten er der når jeg våkner etter å sovet til kroppen selv våkner. Ingen klokke ringer her. Jeg stirrer lenge i veggen, eller i taket, før jeg beveger meg. Blir liggende tom. Det eneste jeg vet at jeg skal gjøre er yoga-øvelsene jeg har fått tildelt, før jeg går ut av rommet.

Det er ingen tanker som plager meg. Det er bare tomt. Likevel kjenner jeg et ubehag, fordi det er noe trist i meg. Jeg nyter at jeg er på reise. Jeg nyter situasjoner, mennesker og solen. Jeg ler mye og jeg finner glede i mye. Men etter gleden lander jeg tilbake i dette bunnsolide og flate. Og for første gang i mitt liv kjenner jeg på dette som kalles depresjon. Jeg kan finne noe fascinerende med «diagnosen». Jeg fikk en såkalt bi-diagnose. For her er jeg, sterk som et fjell, glad som laks, forelsket som en tulling, men likevel lei meg langt der inne.

Så det er dette som er en depresjon . . .

Tøff som jeg er, må jeg vise meg svak. Hvordan skal jeg ellers komme meg ut av dette? Jeg kan ikke kjempe meg ut av denne gropen uten å dele den med dere. Da må jeg i så fall slutte å skrive helt. Jeg kan ikke komme meg til bunns i alt, uten å dele hvordan det er. Ærligheten på veien er en så stor del av prosessen, og jeg vil aldri klare å bære på en fasade mens jeg healer.

Jeg trenger å være mer ærlig. Enda mer. Så ærlig som jeg aldri har vært. Å si de tingene jeg mener, offentlig, selv om det sårer noen som ikke mener det samme. Jeg trenger å leve ut mine indre verdier på en måte som gjør alt verdt noe. Å være en influencer må bære et budskap. Det må bety noe for noen. Gjøre godt for noen, sånn at det også gjør godt for meg.

Om det ikke gjør godt for andre, så betyr det ingenting. Da er det bare å mate egoet mitt med meg og mitt. Det vil jeg ikke. Så klart ønsker jeg å vise de flere aspekt av det å leve, men da vil jeg vise at man kan gjøre det på en måte som gjør godt for andre. Og alt vi gjør, det kan vi gjøre med kjærlighet. Det er mulig. Vi kan til og med ha uvenner – med kjærlighet.

Det har vært så mye over lang tid, og jeg tror denne depresjonen har blitt dyrket over tid. Tid med å ikke vise seg svak, holde seg oppe. For selv nå når jeg har begynt å innrømme at jeg har dritt jeg jobber meg ut av, er det vanskelig. Det er vanskelig fordi jeg har lyst å vise hvordan man kan vinne over vonde ting og ha det bra.

Jeg tror jeg har ønsket å være den som overlever alt, og når jeg gang på gang har fått et stempel som superkvinne og hardt arbeidende, blir det nesten som å feile når man ikke klarer det. Som å gå tilbake. Men det er ikke å gå tilbake. Det er bare en erfaring som jeg atter en gang kommer til å vokse på.

Det verste er at en overlevelsesmodus som slår inn, uten at man ser den. Eller, jeg gjorde i alle fall ikke det. Jeg har kjørt på og holdt hodet oppe gjennom hele den vanskelige høsten og vinteren så langt. Og når løsninger begynte å finne sted, når jeg så lyset jeg jobbet mot, så slapp noe taket og jeg kunne kjenne alt jeg har stengt ute til nå.

Det er vanskelig å vise seg svak når man vet man må være sterk. Når det ikke er noen som kommer og redder deg eller fikser problemene du ser har havnet i, på en eller annen måte.

Det er fremdeles vanskelig, mens jeg skriver. Jeg kjenner meg selv som en gladjente, og den jenta skal jeg bli igjen. Det er noe jeg må jobbe med hver eneste dag. Å slippe guarden, være der jeg er, ikke late som at ting er bedre enn de er. Men jeg er ikke i stand til å slutte å leve, legge meg flat og gi opp. Dette er en meget interessant prosess og jeg vil bruke alt jeg nå lærer til å hjelpe andre senere.

Siste kveld i Dubai nå. I morgen skal jeg rett til Trondheim. Og der skal jeg. . i Forliksrådet. . Gleder meg til å få dette overstått.

 

Det var fint å pynte seg

Forleden var vi ute i en bursdag, på Caesars Palace. Cove Beach het det. Det var den ene dagen jeg ble med og pyntet meg. Vi var sosial og det var kjempegøy. Det var nok gøy for en stund og jeg kjente at det var det lille sosiale jeg maktet. I morgen er det siste dag her. Tiden har gått unna fort og det er nesten flaut å tenke på hvor mye tv jeg har sett. Likevel er det vel dette jeg trenger, som er så uhyre vanskelig å klare. Nemlig å slappe av. Her er par bilder fra forleden.

Ligger på senga og skriver. Klokka er 02.09 og dette har vært en helt rolig dag. Var en tur på stranden og møtte noen andre jeg kjenner herfra. Eller, de er Norge, men bor her. Inger, Ian og den vakre jentungen. Bloggen til Inger kan du lese her.

I går var det helt rolig. Jeg gikk en lang tur alene på kvelden. Noe jeg elsker å gjøre på ukjente steder. Bare vandre rundt og bli kjent uten noe mål eller mening.

Dypere innlegg neste gang. Har prøvd å starte et lite skrift på hva som foregår innvendig, men det er litt vanskelig å sette ord på. Er liksom mer som en stek. Monotont. Kanskje det kommer i morra.

Thats what I got. God natt.

 

Takk for debatten. Hilsen mamma til 9-åring.

Jeg kunne kjenne sinnet til Kristin Gjelsvik gjennom videoen hun delte på YouTube. Og jeg misunner evnen hennes til å stå opp med så sterke meninger og være brutalt ærlig. For når er det egentlig nok? Dette er et viktig tema, men la oss ikke begynne å hate noen på grunn av dette. Saker som dette får oss alle til å tenke. Stormer som dette kan lære oss noe. Dette handler om en trend som har blitt normalisert over tid. Det er ikke bare Sophie Elise dette gjelder, og det er viktig å poengtere. Dette gjelder alle som stiger til topps basert på unge menneskers fascinasjon av deres utseende. Jeg har flere ganger vært frustrert over dette. Og jeg har mang en gang poengtert at jeg tar avstand, for jeg føler at det er viktig. Jeg føler at det er viktig at noen viser at det er ok å bli rynkete, slik naturen har regissert dette livet.

Hvorfor er det greit å gråte over motgang rundt plastisk kirurgi, samt å dele historer og promotere klinikker, hvis det ikke skal være greit å si fra når det er motsatt?

Skal jeg uttale meg i denne saken? Jeg veide det litt opp og ned, og tenkte som så: Når skal jeg tørre å uttale meg og være så ærlig som jeg faktisk ønsker å være, uten å være redd for at noen blir såret? Dette handler om livene til de som kommer etter oss. Som mamma til en niåring som har sniktittet på Sophie Elises Verden med vennene sine, vet jeg hva jeg snakker om.

Jeg kjenner Sophie. Jentungen kjenner henne også. Men dette gjelder ikke bare henne. Det er mange flere som er på toppen av blogg-Norge og gjør ting som aldeles ikke burde promoteres. Dette skal ikke være et springbrett for å slenge dritt til henne. Kanskje flere kan våkne litt i stedet?

Sophie Elise var en ung jente som ble påvirket av andre. Hun var, som hennes unge lesere, utsatt for det Internett har å gi til en ung og usikker jente. Ikke glem det! Hun var det, og det var greit. Hun angret og ville endre seg, og det var greit.

Når tiden har gått og man har vokst, når man har uttalt seg rundt temaet, om selvfølelse og selvbilde, så endrer det seg. Når man da snakker om selvutvikling, uten å fortelle hele sannheten, er det en fasade. En fasade som sier selvutvikling og at alt skal bli bedre, mens man tillater seg å fortsette uten å si det høyt. I alle fall ikke med en gang.

For det er enklere å be om tilgivelse enn det er å be om tillatelse. Er det ikke?

Det handler om hva vi sender ut av signaler. Og ja, det handler om at vi faktisk har et ansvar. Jeg har forsvart Sophie Elise ovenfor voksne mennesker i årevis. Jeg har stolt sagt at folk ikke aner hva de snakker om – når de kommenterer personligheten dømt ut fra utseende. For meg er hun en annen en det folk ofte oppfatter henne som. Dette er en jente jeg er glad i, som har fripass til å komme og overnatte når hun trenger det. Som jeg har stilt opp for når hun ønsker det, og kommer til å fortsette med. En intelligent jente som kan overraske mange. Likevel står jeg mellom barken og veden når jeg skal akseptere hennes valg, og samtidig se min egen jentunge bli påvirket av de samme trendene.

Den jenta som jeg synes er finere enn noe annet. Jeg ville ikke flyttet på en eneste celle i det individet. Det er tøft å være mor til en jente som vokser opp. Man ønsker skåne dem for så mye, men vi kan ikke skåne dem for alt.

Det samme lille mennesket blir påvirket utenfor min kontroll, av det som skjer der ute. 9-åringene leser også VG, som jeg forøvrig også mener burde velge sine overskrifter med omhu. Dette lille mennesket kommer hjem til meg etter en dag med skole eller venner, så forteller hun meg det ene etter det andre. De får med seg alt. Det er ingen aldersgrense for å få tilgang til forbilder. Dette lille mennesket ser seg i speilet og sier at hårfestet hennes ikke er som det skal, eller at klærne hennes gjør at hun ser feil ut. Dette fantastiske individet som jeg har satt til verden, har sånn smått begynt med komplekser som får meg til å revurdere ønsket om å sette flere barn til verden. For det gjør så uendelig vondt. Jeg står der med magen knytt og kjemper mot tårene mens jeg må irettesette henne for å si stygge ting til seg selv i speilet.

Ungen min er ni år. Jeg gjør alt i min makt for at hun skal lære indre verdier. Jeg har fjernet tv, hun har ikke mobil i vårt hjem, vi eier ingen iPad. Og til tross for alle tiltakene så har jeg ingen kontroll over hva hun rekker å få med seg i løpet av en dag. For Internett er ustoppelig, og det er overalt. Når jeg ser hvordan mitt eget yrke påvirker disse små, så får det en til å tenke. Det handler ikke om å droppe sminken eller å kle seg i en sekk. Vi kan fremdeles pynte oss for å føle oss fine og feminine. Men å endre på det utseende som Gud vet hvem som har gitt oss, det er ikke greit.

Så i tillegg til å gjøre tiltak på hjemmefronten, så kan jeg velge å fortsette å være en påvirker. Neste generasjon med individer er min motivasjon for å fortsette dette offentlige sirkuset som influencer.

Jeg har flere venner som har lagt seg under kniver og nåler, men jeg har ikke mange venner som tør å skrive det eller å si det høyt. At unge mennesker rettferdiggjør en operasjon på grunnlag av issues med sitt eget utseende, er ikke greit. Ikke når man man har tilgang til å påvirke medie-Norge.

Dette er ikke et innlegg rettet til en person. Dette er et innlegg i en debatt som er viktig for de små, men også for de som har blitt blind på disse tingene.

Vi kommer aldri til å elske oss selv mer av å fikse på ting som fungerer. Vi kommer bare til å finne den neste feilen ved oss selv. For den eneste veien ut, er inn. Vi må rydde opp innvendig for å få det bra med seg selv. Og man må velge med omhu hva man velger å la seg inspirere av her i verden. Hvem vi velger å følge, hvem vi velger å se opp til. Dette gjelder Influencere, mer enn noen andre. For Influencere er også mennesker, de blir også påvirket. Dessverre kan ikke vi som har holdt på i lang tid skjule oss bak dette mer. Vi har lært oss at vi skaper trender, påvirker andre, har et ansvar. Vi kan velge å fraskrive oss ansvar og kalle oss for et vanlig menneske som bare skriver og deler. For å føle oss litt bedre, eller fraskrive oss noe ansvar. Det forandrer ikke rollen vi har valgt som påvirker flere tusen andre mennesker.

Hvilken retning vil vi påvirke dem i? Vi har nok andre problemer i verden å fokusere på, som ikke handler om hvordan vi ser ut. Men heller hvordan vi oppfører oss.

Sophie Elise er jeg er veldig glad i. Dette vet hun. Vi skal ikke dra hele henne over en kam. Dette er en egen sak i seg selv. Sophie har satt fokus på masse viktig og brenner for mye bra som hun også fronter. Likevel er jeg glad for at dette skjer. Jeg håper og tror at et så stort fokus på dette kan gjøre at ting snus på hodet. At stormen og ærligheten fra de mange som ikke har sagt noe før, gjør at vi innser ting mer enn noen gang. Og la oss holde det saklig. Konstruktiv kritikk skal vi tåle. Hatmeldinger og andre trusler blir for dumt hvis man har noe på hjertet og vil bli hørt.

Kanskje det må ut i lyset som dette for at det skal stoppe. Kanskje det er mulig å snu en trend – på ordentlig. Dette trenger ikke å være en dum ting. Det er mulig å ta dette som en bra hendelse. Et smell som forandrer alt. Kanskje flere av de det gjelder en dag takker Kristin Gjelsvik for å ha satt igang denne stormen.

La oss håpe det.

 

Se så deilig vi har det!

Jeg trodde jeg hadde mistet alle bildene fra i går og forleden, but no! Fant minnekortet og her er det masse kosekos. Første dag prøvde vi sol på taket, men det blåste for mye. I går solte jeg meg alene mens Camilla var ute med en gjeng venninner. Jeg kunne blitt med, men jeg ville heller ta det med ro hjemme. Så de to første bildene er fra taket første dag, så gikk vi ned og solte oss på balkongen.

Balkongen: 

Innekos: 

Hilse på Marley og Rosco. En engelsk og en fransk bulldog. De er herlige vesen, begge to! Jeg elsker hvordan avslappet det er å være her. Har følt meg som hjemme siden første dag, og slapper virkelig av.

Camillas kjæreste og Marley. Dette er en superherlig mann som rett og slett bare er chill å være rundt. Og de elsker hundene så masse at enhver hundeeier vil elske disse menneskene.

Til frokost er jeg bortskjemt. Jeg har sovet lenge – igjen. Våkner halv elleve og tenker: Shit! Men så er det jo min egen reise for å slappe av. Det er greit. Camilla er en skikkelig godjente når det kommer til frokostbord og kos. Steller og ordner hele tiden, og passer på at jeg har det som plommen i egget. Dette var akkurat det jeg trengte.

Jeg elsker tightsen fra Proteinfabrikken.noden er så kul, sexy og comfy på en gang! Brukt den både på trening, i sofaen, og på konsert!

Marley er så full av personlighet. For noen herlige dyr! Det er virkelig noe å bli glad i. I dag har vi hatt en photoshoot på taket. Jeg har postet bilde på min Instagram @anettemarieantonsen – men du kan også titte på Camilla sin for å se bildene jeg har tatt av henne. Link i storyen om du er kjapp.

Klokka er snart seks her nå. I kveld skal vi på Cæsars Palace i en bursdag. Dresscode er STUDIO 54. Jeg har prøvd masse klær og landet på en kjole. Camilla har klesskapet mange jenter drømmer om, og flere sko enn man orker å telle. Så i kveld blir det bling, bling. Deler litt hotte bilder fra bassenget i morra. Så moro å leke sammen med foto!