Sommeren snudde virkelig opp ned på meg. Det ble veldig tøft og jeg bærer ennå preg av det. På en god måte, tror jeg. Det er ikke lett å dele så mye midt oppe i alt. Jeg føler ikke for å skrive veldig langt i kveld, men jeg kan dele et par bilder fra forrige uke i Spania.

Jeg har prolaps i ryggen, men jeg er aktiv og gjør mye bra. Det går over, det gjør det hver gang. Jeg får massasje, jeg svømmer, jeg beveger meg. Jeg er veldig glad i noen som er veldig glad i meg. Jeg reiser nordover snart og gleder meg til det.

Livet er både tøft og fint og alt som er. Og er det en ting som er sikkert: Det er godt å logge av sosiale medier for å bli kjent med livet uten masse inntrykk. Men likevel..

Jeg følger nyhetsbildet om dagen og føler ikke jeg strekker til. Donerer penger til Røde Kors, for hva mer får jeg gjort? Leser, gråter, prater om det med venner. Livet blir en parodi på seg selv i slike tider, og alt føles litt meningsløst hvis det ikke handler om å gjøre andre godt.

Hjelp noen. Vær god mot noen. Smil til noen. Det hjelper litt når noe er så uforståelig at man ikke kan forstå. En sang som plutselig gir mye mer mening: Imagine.