Wææææ, jeg har så mye å fortelle! Men jeg er ikke helt klar. Jeg kan si så mye som at noe har endret seg drastisk i livet mitt siden sist. At jeg har fått et tilbud jeg ikke kunne takke nei til, og at jeg har ligget søvnløs flere netter for å tenke over valget jeg endte opp med å ta.
La meg heller skrive litt om hva som har skjedd på innsiden av meg. I en lengre periode etter at jeg kom hjem fra Bali, har jeg lurt på hvor jeg egentlig skal. Du vet når du har den følelsen av at det skal skje noe mer, men du vet ikke hva? Jeg hadde den. Den følelsen kan drive deg til vannvidd om du ikke lar den være litt mystisk, om du krever alle svar. Også tok jeg noen indre valg:
Jeg bestemte meg for å ta oppdrag som influenser, som er en inntektskilde som faller meg lett. Ikke fordi det er det jeg vil mest, men fordi jeg følte at det var dumt å ikke gjøre det. Jeg fikk først to oppdrag som kom til meg (jeg hadde ikke tatt oppdrag på et år), uten at jeg hadde søkt etter dem. Jeg valgte å ta det som et tegn. Litt som at «okei, jeg har ikke jobbet aktivt for å være en influenser av inntekt, men det ligger der latent, da er det noe som faller seg lett for meg». Jeg har delt mye som influenser, misforstå meg rett, men tanken bak det den siste tiden har vært at flere skal finne veien til kurset mitt.
Teamjegliker har en ny teamleder som jobber aktivt med det, og det krever ikke mye av meg å bistå med mine oppgaver og hjelp der nå. Så kunne altså oppdrag på sosiale medier, samt foto, betale regningene. Hjertearbeidet mitt var å investere i Brave At Heart og la det vokse, mens jeg også skriver på boken min.
Og for en stund tilbake siden sa jeg følgende til meg selv: Det er okei å ikke vite hva som skal skje fremover, og det er viktig å fokusere på det jeg elsker (skrive, sette pris på dagene). Jeg har hatt øyeblikk hvor jeg har tenkt at jeg ikke skal så mye mer i livet enn å jobbe med å være tilstede. Og de gangene jeg har tenkt på at jeg kanskje ikke kommer til å vokse og ha en stor suksess i noe, har jeg tenkt at suksessen er i å nyte livet og gjøre de tingene jeg vil i dag, fremfor å hige etter noe større – som også er ubehagelig og gir en følelse av å ikke strekke til. Jeg valgte å definere hva jeg vil i livet. På papir. Jeg skrev hva jeg vil og hvilken mennesker jeg vil ha rundt meg. Jeg reflekterte over menneskene jeg bruker tiden min på, og hvordan de bruker tiden sin på meg. Jeg beit i meg det at livet går virkelig sin gang, og at jeg har ting jeg ønsker å oppleve før jeg dør. Som å skrive ferdig en bok uavhengig om at den kommer ut. Det å skrive den ferdig er utfordrende nok i seg selv.
Merk: Det er bra og viktig å ha mål, men det er alltid reisen dit som gjelder. Målet er slutten på den fine reisen. Et mål er kanskje ikke verdt det om du ikke liker jobben du må gjøre for å komme dit?
Og mens jeg landet i å ta dag for dag og la alle mine små elver bli til en stor, dukket det en fantastisk mulighet opp for meg. Det er overveldende å få en stor mulighet som faller så naturlig. Det er tidvis litt surrealistisk, også klarer man ikke helt å tro på det, også blir man litt uvel og ør og kvalm. Så går det noen dager og gleden begynner å vokse uten frykten. For valget jeg har tatt snur hverdagen min på hodet og jeg kommer til å måtte planlegge alt veldig nøye og bra slik at alt klaffer.
I går var jeg på shopping alene. Jeg kjøpte meg et par power-suits, flere klesplagg og to par nye støvletter. Jeg feiret rett og slett med å gjøre noe jeg sjeldent gjør – å shoppe. Deretter spiste jeg sushi alene og smilte for meg selv mens en enorm tilstedeværelse bredte seg over meg.
Tilstedeværelsen sa: Bare vær her og nyt hva som er nå, selv om det er fint det som skal komme.
Har du noen idé om hva dette kan være? Jeg håper at jeg sitter og skriver til dere om en uke eller to, og forteller mye mer. Kontrakter må på plass først. 😉
Lag deg en fin uke!