Desto mer innblikk og forståelse jeg får ovenfor de store naturkatastrofene vi står bak, desto mindre føler jeg meg. Oppgitt av å vite at det finnes mer trendy ting å bruke livet sitt på – enn naturen. Det er på tide at vi vekker hverandre og våkner skikkelig, for vi har faktisk ingen tid å miste.

Å lære ungen min å bruke Internett riktig, har blitt et enda større fokus. Skal de bli jåledukker med dårlig selvfølelse med null viten om hva som skjer i verden? Det skjer med veldig mange! Det er meg, meg, meg, meg. Sminke, klær og hvordan vi selv ser ut. For noen er ikke verden større enn dette.

Internett kan være det beste som har hendt verden, hvis vi bruker det riktig. For første gang i historien kan vi kommunisere på kryss og tvers av  hele planeten, med et tastetrykk! Vi har oppmerksomheten til hverandre. Vi kan se og høre hverandre uten å møtes. Tenk om dette fenomenet ble brukt riktig? Til å redde det vi står, går og lever på?

Jeg har sett en dokumentar i det siste. Det første som traff meg i disse videoene, var å se flere hundre flodhester kjempe om vann. De har så lite vann enkelte steder at de står i gjørme for å kjøle seg ned. Å se hvordan de desperat krangler om plassen og blir aggressive mot hverandre, gjorde noe med meg. Jeg bestemte meg for å se alle episodene. Tidligere har jeg sett Planet Earth, som er helt fantastisk med tanke på å bli kjent med andre arter på Jorden, og klimaet, men denne forklarer godt hva som skjer på steder vi ikke ser. Som den nordøstlige kysten av Russland, hvor 100.000 hvalross samler seg på en liten øy uten plass til å røre seg.

Se Our Planet på Netflix. Se alle episodene. Utdann deg selv slik at du forstår hva som faktisk foregår på jordkloden. Klamre deg fast til alt du lærer, ikke gli sakte tilbake. Se at dette er en verden som du også er en del av. En verden som du også kan bidra til å redde. Ikke vent på at ledere i verden skal fikse det. Verden er for opptatt av penger til å klare å hanskes med dette alene. Jorden trenger deg til å lede de rundt deg.

Visste du at isen på jordkloden holder temperaturen på Jorden i sjakk? En hvit overflate reflekterer det meste av solenergien tilbake til verdensrommet, mens det sorte gjør det motsatte. Mørke overflater på jorden absorberer over 90% av energien fra solen, og varmer med dette jorden. Ettersom havisen smelter mister jorden sitt eget skjold. Det er 40% mindre havis som dekker Arktis i sommermånedene, enn det var i 1980. Arktis varmes dobbelt så fort opp som noen andre steder på jorden. I 2040 vil det være tomt for is her i sommermånedene.

Så enkelt forklart kan global oppvarming være.

Hva gjør vi mennesker for å bidra til dette? Søppel, båt, fly, bil, fisk, kjøtt. Det er helt utrolig at ikke hele verdens industri av forurensning stopper over natta, når man vet hva vi holder på med. Ego, penger og lite empati fører hele menneskeheten mot verdens ende – i full bevissthet?

Vi ødelegger all naturlig flyt i havet ved å overfiske. Enkelte fiskearter ryddes ut og noe så enkelt som dette gjør at elver stopper å renne. Ferskvann kommer ikke frem dit det skal, og annet dyreliv under vann får ikke tilgang til næring det trenger. Naturens flyt ødelegges og det hele er på vår kappe. Det er vi menneskene som ødelegger for alle. Det er vi som skaper den kritiske ubalansen. Tenk at naturen har det bedre uten oss. Naturen som gir oss alt vi trenger for å overleve.

En annen ting er hvordan vi velger å rangere dyreliv. Hvor mange fisk døde akkurat grunnet giftige alger? 4200 tonn? Og vi snakker om det som om det ikke er liv. Som om en fisk ikke er verdt noe. Hadde to kuer brent inne på en låve hadde det vært en dyretragedie. I en av episodene på Our Planet handler det om ferskvann. Denne tar deg med inn i bittesmå fisk sin verden. Her får du se fisk løse utfordringer med oksygen, samt hvordan de krøller seg sammen og formerer seg i kjærlighet.

Det er på tide at vi ser hverandre. Ikke bare oss selv. Mennesker er så egosentriske at vi sloss med hverandre – vår egen art. Så egosentriske at vi ikke lærer at krig ikke løser noe – og så egosentriske at vi ikke bryr oss om omstendighetene. Omstendighetene som gir oss liv.

Vi kan leve isolerte liv hvor vi gjør hverdagslige rutiner gjennom et tunnelsyn. Eller vi kan utdanne oss selv fremfor å lese daglig sladder som ikke nærer noe annet enn vår egen dumhet. Generasjonen etter oss har to ytterpunkter. En veldig overfladisk gjeng, samt en veldig engasjert og miljøbevisst gjeng. Det er ikke mye du trenger å gjøre for å føle at du bidrar, og det føles umettelig godt å gjøre noe. Vil du være dum, eller vil du være smart? Personlig har jeg aldri følt meg så opplyst som etter at jeg begynte å utdanne meg selv. Jeg begynte å velge dokumentarer og bøker som lærer meg om verden og mennesker.

Det finnes mange mennesker som føler at livet er meningsløst. Jeg er sikker på at alle som begynner å gjøre ting for miljøet og Jorden får mer mening i livet enn noen gang. Å kjempe for noe som er en del av oss – er viktig. Og nødvendig.