Fra kjelleren til soltoppen på kort tid. Jeg våknet nedstemt, noe som har skjedd en del denne våren, men som jeg jobber med. Skulle til å skrive mot, men det høres litt feil ut. Jeg jobber med det, gjennom det, ut av det. Klokken ringte halv åtte og jeg krøp ut av min seng og opp i jenta si. Det er så deilig å kose med barna før de våkner ordentlig. Jeg kommer til å fortsette med det til hun blir voksen og flytter ut. Mulig jeg møter en del motstand om noen år. Vi våknet og hun kledde seg i klærne hun hadde valgt frem i går. Tre antrekk la hun frem, sånn at hun hadde litt å velge mellom. Dette er det hun selv som har begynt med. Hun sliter ofte med å velge antrekk på morgenen. Smart, tenker jeg.

Etter at hun dro avsted til skolen, lagde jeg en kopp kaffe og ble sittende i fuglekvitter på balkongen. Jeg vet at hodet fort kan bli overfylt, og det ble det i går. Jeg tenkte på for mange utfordringer på en gang. Vi trenger ikke tenke på mer enn én ting i gangen. Det gjør underverker når man klarer det.

Jeg mediterte i 20 minutter før jeg gikk ut i skogen. På med joggebukse og ullgenser, mobilen ble hjemme. Det skjedde det som ofte skjer når jeg legger på tur i den vakre skogen min. Jeg ser en søppel og plager meg litt med at jeg ikke har med meg hanske og en pose. Langs elven går jeg en god halvtime mens jeg spotter ting jeg ville plukket opp. Målet mitt mens jeg går er å ikke tenke. Bare høre på fuglene, vannet, og trærne. Det er akkurat i disse dager at det er fantastisk å se naturen spire. Alt våkner til liv! Jeg ser et tykt rør opp i en skråning. Sikkert 6 meter langt. Rødt. Det har jeg sett før. Hvem skal plukke det opp? Kommunen? Jeg løper opp og drar det ned til stien. Kanskje noen henter det da?

Rett ved snupunktet mitt langt nede i skogen får jeg øye på en Joker-pose som ligger opp i skråningen. Tilfeldig? Jeg klatrer opp og henter den. Etter at jeg har plukket den opp får jeg øye på en pose i vannet. Ser rundt meg etter folk, balanserer på steinene.. får den oppi den andre og plumper uti med en fot i det samme ei dame jogger forbi. Har en kort samtale med meg selv i samme øyeblikk:

– Har det noe å si hva hun tenker? Er det ukult at du plukker søppel liksom? Er ikke det en bra ting? Jo. Så da driter vi i hvem som ser på. Ok? Ok. 

Jeg får øye på en flaske klorin (sånn blå flaske) langt opp i en skråning. Klatrer opp mens stein raser og ser for meg de verste ulykker mens jeg er i gang. Får fatt i flaska, ser en ny ting. Glass. Metall. Flere metallbokser som har ligger der  lenge.  Kaster dem ned til stien hvor posen min ligger. En ledning? Tar den også. Snakker litt med skogen mens jeg er i gang:

– Nå blir det fint her. Ja, dette var godt å få vekk, ikke sant?

Jeg kommer meg helskinnet ned igjen mens noen stein har rast under beina mine. Ler litt for meg selv og tenker på risiko-sporten jeg bedriver. Det er i all fall ikke så lenge mellom hver gang det kommer noen. Jeg hadde fått hjelp om jeg ble skadet, tenker jeg. På vei oppover får jeg øye på dette røret igjen. Hvor rart hadde det ikke vært om jeg tok dette under armen og passerte syklister og joggefolk? Jeg kommer til å tenke på dugnaden som har vært i helgen og containeren som står utenfor blokka mi. Genialt! Så tar jeg det rød-orange røret på seks meter under armen og går oppover – forbi syklister og gamle mosjonister. De tror sikkert at jeg er på jobb. Hvem tror at noen frivillig bærer med seg et langt rør gjennom skogen? Hver gang jeg ser en søppel legger jeg det fra meg og plukker opp.

Vel oppe med containeren er jeg svett av å bære røret, og posen er full. Føler meg som supermann! En miljøaktivist. Kanskje en aktivist for jorden? Det føles godt når jeg slenger det lange røret i containeren og tenker på at jeg slipper å se det mer i den fine skogen!

 (annonselink) Den deilige joggebuksa mi fra Better Bodies får du med 30% avslag nå. Finnes HER hos Proteinfabrikken.no

Nå er jeg i gang med dagen. Da jeg kom inn døra tok jeg av meg ullgenseren som jeg hadde klart meg uten i varmen. Åpnet balkongen, la meg rett på treningsmatta mi og kjørte gjennom dagens mageøvelser før jeg spiste frokost. Og ja, jeg åpnet et brev. Jeg har nå fått time hos psykolog og gleder meg til å ta tak i mental helse og gammelt skrot. Jeg vet at det blir tøft, men glad jeg har tatt valget om å endelig gjøre opp med fortiden min. Og hvem vet, kanskje jeg klarer å skrive ferdig boken min parallelt med dette?

Det er to dager til ny jobb. To dager til nye utfordringer og en ny arbeidshverdag. Jeg gleder meg mye til dette! Håper du som leser har en fin dag. Hvis ikke, still deg selv følgende spørsmål:

Hva kan jeg gjøre akkurat nå for å få det litt bedre?