Med et utgangspunkt i at jeg er perfekt i bunnen, som jeg er. Med et utgangspunkt i at jeg bare har bagasje som jeg gledelig jobber meg gjennom. Med utgangspunkt i kjærlighet, for meg, ser du meg. Gjennom meg, analytisk, som en professor i faget – hvor faget er meg.

Mine skjold holdes mot himmelen av gammel vane. På refleks trekker jeg sverd og er klar til kamp. Og så husker jeg det. For jeg vet det jo innerst inn. Mitt DNA og alle mine røtter husket at dette er det ekte livet – med ærlighet. Sakte senker jeg skjoldet mens jeg forstår at dette ikke er en kamp – det er kjærlighet.

Det beste ved å krangle med deg, er at vi det ikke føles som en krangel. Vi er på oppdrag – om å bli bedre.

Jeg elsker den delen av praten hvor vi kommer til bunns i hva som egentlig utløste uenigheten.
Og den neste delen hvor vi blir enige om hva vi skal gjøre for å bli bedre. Når vi akkurat har innsett at vi er et team som møter utfordringer sammen, og at vi ikke er mot hverandre – den delen elsker jeg også.

Den der motsatte delen er heller ikke så verst. Den hvor jeg tør å si fra til deg, og hvor du tar det til deg som en nøkkel. Den delen hvor du vet at alle mine ord til deg også er sagt av kjærlighet.

– Jeg tror jeg elsker den delen også.