Livet mitt har vært i en karusell og mange baller har landet om beina mine. Der har de trillet rundt meg rådville som spørsmålstegn og lurt på hvem som skal bli plukket opp først. Det er to måneder siden ballelandingen startet. Det betyr at jeg – som ofte har tusen baller i lufta – bestemte meg for å alt lande for å få en oversikt.

På grunnlag av alt som skjer vil jeg først og fremst bare si at  j e g  e l s k e r  l i v e t . I neste uke begynner jeg i ny jobb. Jeg blir ansatt i et selskap. Det er 14 år siden jeg har vært ansatt. Jeg har drevet for meg selv i alle år og jeg har fått kunnskap til så mye at jeg har blitt rådvill på hvordan jeg skal bruke den. Jeg har ønsker å utrette så sinnsykt mye. Så mye at ingenting blir gjennomført.

Nå lurer du kanskje på hva som skjer med blogg, med foto, med teamjegliker, med alt annet. Teamjegliker får en ny teamleder! Mer om dette kommer, men teamjegliker har blitt bedre enn det noen gang har vært, til tross for at fitnesskonkurransen er vekk. Teamjegliker har blitt voksen. Jeg kommer fremdeles til å holde foredrag og jeg kommer fremdeles til å eie selskapet, men driften skal nå få nye muskler.

Fotooppdrag vil jeg fremdeles ta – så du kan fremdeles booke meg til bryllup, nyfødt, familie eller jobb. Jeg kan det som trengs innenfor foto.

Bloggen min kommer til å være her, men fy fader så godt det skal bli å blogge av kjærlighet uten å tenke på at jeg skal blogge for å tjene penger. Det er det mest forstyrrende jeg har opplevd som blogger, når presset kommet. Skrivepress dreper skrivelyst og kreativitet. Jeg er fremdeles åpen for oppdrag når det skulle passe seg, men bloggen skal ikke være min hovedinntekt. Jeg skal ikke være avhengig av den for å overleve. Det er viktig for meg nå. Jeg sykemeldte meg for å ta ryggen på alvor, og det har hjulpet. Jeg er ikke bra, men jeg er mye bedre. Gåturer, kjernetrening på stuegulvet og fokus på å spise bra – har gitt resultater. Man må gjøre en forandring for å få en forandring.

Jeg er lei av å fokusere på meg. Jeg vil bli utfordret på andre ting.

Nå blir jeg ansatt. Jeg skal senke skuldrene og nyte det. Jeg får brukt all min kunnskap i den nye jobben og jeg gleder meg som en unge til å starte. Jeg starter om én uke. Hva det er deler jeg da! Frem til da skal jeg planlegge siste samling med Kull 9 som er den 11. mai.

Livet vil oss det beste, men noen ganger må vi skru ned tempoet helt for å se hvor vi skal gå når det stagnerer.

PS: Kom tilfeldigvis over denne bloggen om aspergers syndrom. Synes det var mye fint dere. Tenkte jeg kunne dele den.