I natt sov jeg hos venninna mi i Sylling. Den største gleden med å hente den nye bilen min i går, var altså friheten til å stikke dit jeg ville. Og min første utflukt ble til Alessandra. Er det en ting vi to er gode på, så er det å ta vare på barnet i oss. Vi leker, tuller, er barnslige, uredde, og disconnected med omverden. Og sånn som dette tror jeg egentlig at det alltid vil være. Jeg elsker de individene som vet når de skal være voksen, og alltid tillater seg selv å være tullete, fri og rar. Jeg tror alle er litt rare og annerledes innerst inn, mens de fleste putter på seg samfunnsmasken og blir som resten når de går ut døra.

Vårt vennskap går langt tilbake og vi har aldri vært uvenner. Hvordan har det seg sånn at man kan ha venner man aldri er uvenner med?  Og hvis det er mulig, så må det vel være mulig å ha forhold som det også? Det må være rom for å diskutere og være uenig, uten at man blir uvenner. Jeg tror det er mulig.

Hvis vi fikser problemene hos oss selv, med oss selv, så vil andre være rundt oss. Vi kan skylde på andre for våre problemer, men det kommer aldri noe godt ut av det. Aldri. Vi sender det videre. Den dårlige energien, den dårlige stemningen. Hvorfor vil vi sende noe dårlig videre?

Bare se hvor sterkt et smil smitter. Da dagene du blomstrer. Alle vil være rundt deg. Og hvis du ikke vil blomstre, finn ut hvorfor. Finn gnisten til å blomstre. I Norge mangler vi en hel dose med:

Hilse på mennesker selv om man ikke kjenner hverandre. 
Snakke med mennesker selv om man ikke har sett hverandre før. 
Smile til hvem som helst over alt, for å spre godt humør. 

Og hvis du sliter med å være glad helt uten grunn: Se deg i speilet og smil til deg selv. Sånn skikkelig. I 10 sekunder. Jeg tipper du begynner å smile på ekte.

Jeg har hatt en deilig morgen med Nirvana over høyttalerne og en fantastisk frokost. Det er litt som å komme hjem til familien når jeg er med Aless. Det kan gå et par uker uten at vi snakker, kanskje mer, så kan vi prate mange ganger hver dag. Ingenting endrer vennskapet. Ingenting får oss til å tvile på hva vi betyr for hverandre. Det er ekte vennskap, tenker jeg.