Jeg visste at noen måtte blande seg og synse og mene, etter at jeg hadde vært ærlig og brettet alt ut. Noen leser kanskje ett innlegg, ikke det neste. Eller omvendt. Er det ikke litt interessant hvor fort vi dømmer av å lese bare bittelitt, av en hel historie? Ikke som å lese baksiden på boken, men bare slå opp på en random side, lese en linje eller to, for deretter å dømme det hele.

Da jeg skrev dette innlegget ville det komme noe om reisen min. Ikke mye, men noe. «Du har vært helt blakk, du reiser til Dubai.» Livet handler om mer enn kroner og tall. Jeg har ikke reist hit for å feste, shoppe eller være tullete. Jeg er her for å få solskinn inn i livet og for å slappe av i solskinnet. Jeg er her for å ta vare på meg selv, fordi livet handler om mer enn stress og mas og kjas. Jeg bruker ikke mer her enn i Norge. Billige billetter, mat fra butikk. Ikke døm. Jeg har jobbet langt over normale arbeidstider i mange, mange år. Vært «på» mer enn man kan forestille seg med mindre man selv driver noe.

Du som har en åtte til fire-jobb. Du som kan gå hjem fra jobb og tenke på alt annet enn jobb. Det er ikke det samme som å ha med seg jobb hvor enn man drar – i hodet. Og ja, jeg har valgt det. Og hvis man ønsker å lese ærlige tekster om livet til andre fordi det gir en noe, så ikke bry deg med å kommentere bare for å lage kvalme. Finnes det ingen ende for nett-trollene?

Jeg ankom i går morges. Taxien tok med til bygget hvor Camilla bor, og jeg ble fulgt opp i 15. etasje av en hyggelig mann som også tok bagasjen min. Jeg sov på flyet. Trodde jeg skulle fly med videoskjerm foran meg og god plass, men det var det nye flyet 737 Max. 7 timer tar det hit. Jeg reiste 23.00 om kvelden, og da jeg landet her var klokken 10.00 lokal tid. De ligger tre timer foran Norge.

Et herlig gjensyn med Camilla. Vi går langt tilbake. Vi går tilbake til glamour modell-tiden og alle de første fanteriene og festene vi hadde i Oslo som 20-åringer. Hun bor med kjæresten sin og to hunder. Det ble å snakke og catche opp i noen timer, sole oss på balkongen og bli kjent med nåtiden til hverandre. Vi havnet rett i en spirituell samtale om åpenbaringer og hvordan vi ser på livet.

Og vi følte straks at det er med mening at vi skulle møtes igjen nå. Sist gang vi så hverandre var da jeg en gang for lenge siden var i Dubai. Fant et gammelt innlegg med bilder HER. Var opptatt av å vedlikeholde boksingen hvor enn jeg reiste den gang. Boksingen har gjort mye for hodet mitt i mange år.

En venninne hentet oss og vi kjørte til Nikki Beach. Det var et passe fett sted med masse mennesker. De fleste tok bilder av seg selv ustanselig. På badet sminket de seg litt mer og rundt bassenget var det så høy musikk at man ikke kunne prate. Jeg synes uansett at solen var så deilig at jeg koste meg i min egen lille boble uten å prate. Etter kort tid gikk vi til en café, drakk kaffe, kjørte hjem. Kvelden gikk til Netflix og sofakos. Helt relax, så deilig. Vi startet først på en film, Juanita, som vi så lenge før vi bestemte oss for å skifte. Den ble for seig, selv om det sikkert er en fin historie i den. Vi endte med å se After Life med Ricky Gervais. Fantastisk humor med masse sarkasme. Elsker det! Vi så fem episoder i går . . .

I dag er jeg hjemme med kjæresten til Camilla og chiller her i stua foran tv, mens hun er ute med en venninnegjeng. Snart kommer hun hjem så skal vi spise. Det er sånn det skal være med venninner. Helt avslappet. Ikke noe «må gjøre dette og dette».  Skal skrive mer om mine psykiske utfordringer i morgen. Har egentlig mange bilder fra i går, men har klart å rote vekk minnekortet. Frustrerende. Tar nye i morgen.

Og for dere som elsker å følge med på kjærlighetsdramaet mitt, så er Patreon oppdatert.