Inneholder produktlenker // 

Først og fremst, takk. Takk for alle gode ord jeg har fått det siste døgnet, etter dette innlegget. Jeg leser, jeg ser. Det er ikke som før. Før kom alle kommentarer i et blogginnlegg. Nå kommer de litt overalt. Jeg setter pris på det likevel, men for eksempel på Snapchat har jeg slått av slik at man ikke kan sende meldinger. Grunnen er at det kommer altfor mye som ikke har noe med meg å gjøre, og da drukner de som faktisk ønsker å nå meg. Og tiden på å åpne noe som ikke gir noe – den vil jeg heller bruke på livet.

I dag startet jeg dagen med å reise ned til Karma sin butikk på Frogner. Jeg har jobbet med Karma i flere år, men nå har jeg bestemt meg for å sette meg ordentlig inn i mange flere produkter og fronte ting som er bra for planeten. Sminke oss gjør vi uansett, så når vi gjør det kan vi gjøre det med stil. Det vil si at vi gjør det uten å skade dyr eller oss selv. Det kommer i egne innlegg mer om det, men serien jeg har hentet mest fra nå, er 100% Pure.

(annonselenker) Alpeue HER // Bluse HER // Bukse HER

Etter at jeg hadde vært der, var jeg hos legen. Han trengte ikke stille mange spørsmål da jeg forklarte at jeg ville sykemelde meg. Jeg snakket om at jeg ville få ryggen på stell. Han sa at ryggen var det minste problemet, men at det inne i meg kunne ta lengre tid.

At jeg har vært deprimert skjønte jeg ikke da det sto på som verst. Som om at man har et skjold for seg selv. Det var i det stille, for meg selv, for litt siden, at jeg skjønte det. Jeg kjente på en sorg samtidig som jeg følte meg forelsket.

Hvordan kan jeg være deprimert nå? . . .

Jeg er ikke bekymret for at jeg ikke skal bli bra. Jeg er bare glad for at jeg nå har tatt de valgene som jeg gjør, slik at jeg kan få det bra. Så nå blir jeg 80% sykemeldt. Slipper løpe rundt med fotooppdrag og ting som stresser ryggen mer. Jeg har hatt to oppdrag denne uken, og har det siste i morgen. Da skal jeg fotografere Sophie Elise for et prosjekt hun og en felles venn har. Etter de bildene er det helg, så er det snart Dubai.

Kjente en klump i halsen da jeg skrev Dubai. Jeg gleder meg helt enormt til å reise vekk. Å reise gir meg mye. Jeg føler meg fri når jeg reiser. Fri i livet. Her kan jeg tidvis føle meg litt lenket. Høres nok rart ut, men det sant. Å reise har vært en rømning uten at jeg skjønt det, men det er da jeg lader opp, blir kreativ, ser verden og setter pris på livet i en enda større grad.

Norge blir en bortskjemt peanøtt når jeg reiser ut i hele peanøtt-sortimentet. Eller ut av peanøtt-posen og til et helt univers av andre poser som man aldri ser på Instagram.

Fra legen gitt dagen til foto, så til å være med jentungen. Vi ser på kjendisfarmen sammen. Eller, hun ser mest. Jeg rydder noen ganger og gjør litt andre ting mens hun ser, så lytter jeg. Lekser er gjort, barn har lagt seg, og jeg skal jobbe med bilder. Formbildene fra helgens samling med Teamjegliker, og bilder fra dagens portrett-oppdrag.

I morgen tidlig starter jeg dagen nede på United Influencer sitt nye kontor, med Sandra, min første agent, som nå er sjef der. Det gleder jeg meg til. Snakke om fremtiden i min bloggverden, som jeg er ivrig etter å komme meg stødig tilbake til.

Lag en fin kveld, og en fin morgen.