Jeg ble sittende og stirre på denne haugen av puten. Utenfor vinduet er det tåke. I tåken er det duse trær. Det er vindstille, for jeg kan ikke se dem bevege seg.
Jeg kom til å tenke på dette med vasking. Jeg ser på disse putene, som ligger der fordi jeg vasker teppene de lå på. Jeg hører på vaskemaskinen og hvordan vannet i den lager den skvulpelyden hver gang alt der inne faller fra toppen til bunnen mens trommelen går rundt. Det skjer ikke når den går raskere. Eller sentrifugerer. Da kommer den monotone lyden. I barndomshjem kom ned sammen med en ekstrem dunking og følelsen av at noe skulle rase ned på badet. Sant? For ingen hadde vel egentlig justert de beina som man skulle. Eller så var det bare for store krefter for selve boksen.
Før i tiden.
Jeg tenker på hvordan det var å våkne i helgene når stemoren min hadde vinduene på vidt gap, tepper hengende over balkongen. Alltid et steg foran. Alltid ryddig, alltid rent.
Jeg kom til å tenke på forskjellen nå og da. De hadde tid til å være tilstede i hjemmet. For de hadde ikke noe å oppdatere seg på. Det var jo så klart nyhetene, men de kom på kvelden. Også var det avisen om vi hadde vært i butikken. Men der stoppet det. TV duret ikke på morgenen. Det var morgenstund. Det var ordentlig koselig. En atmosfære som vi kunne stå opp i hver dag.
Huset levde før vi våknet. Alltid.
Nå har vi sosiale medier å sjekke inn på over alt. Før vi rekker å tenke på å lufte noen dyner eller sette på kaffe. Før vi rekker la morgenen synke inn mens vi tenker på noe fint som skal skje i løpet av dagen.
Husker du hvordan det var dagen som telte? Det var i dag. Det var ikke hva vi må utrette denne uken. Det var ikke hva alle andre dreiv med. Kanskje bare en venn eller to. Kanskje man skulle møte noen. Kanskje ikke.
Lørdager pleide vi dra på handletur med familien. Vi barna elsket det. Løp rundt de voksne da vi skulle på storhandel. Inne på Obs sprang vi langt fra de voksne, men kom alltids tilbake med en eller annen ting vi hadde lyst på – for å sjekke om det var stemning for det. Noen ganger var de voksne i så godt humør at de tenkte at barna trengte nye sko.
Husker du hvordan de nye skoene var nye i en evighet? Hvor mye verdi én enkel ting hadde? Er det ikke vanskeligere å skape dette i dag?
Jentungen sover og katten labber rundt her. Lydene fra potene og neglene mot parketten lager en fornemmelse av at hun sniker seg rundt. Jeg vil vaske og skape en stemning her. Jeg vil at ungen min skal våkne til en atmosfære.
Dagen startet med å lese noen kloke ord: Forpliktelse er å gjøre det du har sagt at du skal gjøre, lenge etter at følelsen du sa det i har forlatt deg. Hørtes kanskje bedre ut på engelsk, men det gir mening.
De eneste lydene jeg hører er vaskemaskinen og fugler som kvitrer. Fugler som kvitrer. Nå skjer det. Nå kommer de lyse tidene snart. De som får oss til å våkne og føle at livet virkelig er verdt å leve.
Det er viktig å huske på dette: Tiden og livet og alt du omringer deg med, det skjer akkurat nå. Ikke i går, ikke i morgen. I går var også nå. I morgen er også nå. Skjønner du? Det handler om å være tilstede. Det er nå du er tilstede. Med de tingene du gjør. Ikke la sosiale medier styre sinnet ditt så mye at du ikke er i ditt eget liv. Det er livsfarlig. Vil du ende opp med å plutselig sitte der 20 år senere og lure på hva du gjorde med ditt liv, mens du bare fulgte med på de andre sitt?
La mobilen ligge. Lev. Gå ut å lev nå.
<3
Hei 🙂 jeg leste bloggen din for noen år siden. Hva har skjedd med deg? Virket vel kansje litt kritisk den setningen. Du utstråler noe jeg kjenner meg igjen i. Tiden vi lever i er så rar, fremmed og det er vanskelig og føle seg hjemme og finne sin plass. Det er lett og bli hypnotisert.. vi formes av miljøet, egoet vårt.. den kritiske lille stemmen i hodet. Det hele er egentlig veldig absurd. Hvis du noen gang ønsker og utforske en ny verden, vil jeg anbefale deg og studere Ayahuascha med ett åpent sinn. Vi mennesker er organisk materiale, det er blader, planter, røtter, jorden, vannet.. vi har sjel på samme måte som dem. Erfaringsmessig, når de to tingene går sammen forstår vi hva og hvem vi er 🙂 Lys og kjærlighet til deg❤️✨
Takk. Jeg vet akkurat dette. Det er deilig å vite, men vanskelig å kombinere med det «virkelige» liv. Når alt er klart, er det kun glede i alt. Det er de beste dagene.