Man skulle tro at ei som har drevet med så mye mindfullness, alltid hadde kontroll. Det er ikke tilfellet. Mitt krypton er menn. Kjærlighet og tiltrekning og sånne følelser en evig romantiker (meg) craver, kan få et spikket skjema med system til å flyte rundt en selv. Dessuten har jeg ikke meditert som jeg skulle etter Vipassana. Det er greit. Akseptere det som er.

I går var jeg hos guruen min og mediterte. Høres det fjernt ut? Kan kalle han for meditasjons-coach også. Jeg landet i alle fall. Skjønte hvilken tiltak jeg må ta, og at jeg i dag må være alene.

Dette er hente meg selv-dagen. Komme tilbake til meg selv-dagen. Være snill mot meg selv-dagen.

Det har vært atter en visning her hjemme. Ser du forresten at sofaen er vekk? Den solgte jeg til noen som selger den videre, men vi har ikke fått inn en ny sofa ennå. Vi endte med å flytte senga til jentungen på stua (her var vi enige). Hennes seng består nå av noen esker med en madrass oppå. For visningens skyld. Hun sover i min seng. Og jeg må innrømme at det er umåtelig hyggelig å sove sammen. Nå fyller hun 10 år i år, så det er vel ikke lenge før det blir helt uaktuelt å kose med mamma. Jeg må også innrømme at jeg gruer meg til denne tiden. Jeg ser noen ganger bilder av henne som baby. Og jeg savner det.

Jeg er i en tid hvor jeg enten vil ha flere barn, eller ikke ha noen flere. Snart er hun stor nok til at jeg kan spre vingene å fly jorden rundt om jeg vil. Det er noe befriende med det også. Kanskje jeg kan stikke av når hun kommer i ungdomstiden som jeg gruer meg til. Om hun blir som meg – så blir hun vrang. Jeg prøver å lære fra min egen tid. Tenke på alle de vanskelige tidene jeg hadde uten forståelse fra de voksne. Der vil jeg gjøre det annerledes. Jeg vil være den som lytter og er en så god venn at jeg slipper å lure på hva som skjer.

Leiligheten har ikke blitt solgt. Jeg tar det likevel med ro. Kanskje det er meningen at jeg skal oppleve å bo lengre et sted. Har flyttet innen to år, alltid. Nå tikker vi mot 2,5 år snart. Så hva gjør jeg for å holde roen? Jeg må male. Jeg tror det sorte kjøkkenet må forsvinne. Jeg trenger å fornye noe. Nytt kjøkkenbord vil jeg også ha. Jeg hadde funnet et. . på finn. . men så ikke at vedkommende bodde i Trondheim. Det blir litt lang reise for et enkelt, brukt spisebord.

På alenedager er det enkel mat på menyen. Det ofte er enkel mat. I dag har jeg kokt spinat-tagliatelle og stekt tofu. Stekt med gurkemeie-krydder og pepper. For ekstra smak har jeg toppet med litt soyasaus.

Dagen min startet med en lang gåtur i skogen, etter å ha vasket og ryddet hjemme. Mobilen er i flymodus og Sam Smith synger og lager stemning. Dagens resterende gjøremål er å meditere, komme meg på trening, reise hjem igjen og skrive. Det er også en gjeng med teamjegliker-medlem som venter på formbildene sine. Det skal jeg også fikse i dag. Det er godt å være utilgjengelig for andre og lande i sin egen energi. Og veldig viktig. I uken som har vært har jeg vært så mentalt ustabil – og jeg vet at alt blir bedre når jeg mediterer. Meditasjon er nøkkelen for å drive med mye og ha ro innvendig på samme tid.

Jeg er ikke helt alene i dag. Kiara er her. Denne lille vennen vår har ikke hatt det helt greit i det siste. Hun har et sår på ryggen som hun stadig slikker opp, og vi endte opp med en krage eller en body fra dyrelegen. Dessverre er det ingen av disse tingene som faller i smak hos denne aktive katten. Det ble rett og slett for smertefullt å se på. Jentungen var helt fra seg når hun så hvordan Kiara prøvde å hoppe bakover for å komme seg ut av den.

Vår løsning er barneklærne til jenta. De aller første. De har vært til dukkene, men nå har Kiara fått eget klesskap. Vi har blitt så vant til å se henne med disse klærne nå at hun ser rar ut uten dem! I tillegg går hun på Pencilin grunnet nesen. Den har hun slitt med frem og tilbake siden fødsel. Det går som regel over av seg selv. Om sommeren er hun fin, og jeg tror det er fordi at hun er ute i naturen.