Jeg får vondt innvendig av å lese enkelte ting. Og jeg kan ikke stå for det mange gjør, selv om man må akseptere at det skjer. Hørte jeg noen si at de ville fjerne én tvilling fordi to barn ble for mye? Hva er vi for noe? Diva-egoer som tror vi kan styre unna naturens lov og gjøre alt annet enn å være i kontakt med livet?
Ved å fjerne en tvilling, risikerer man ikke da at den andre lever livet og føler at noe mangler? Eller, hva med den som tar valget? Vil ikke den gå resten av livet å føle at noen mangler?
Man kan pakke det inn i så mange uhell man vil, men det er et liv, som blir tatt. En eller to. At livet ikke har startet ennå? Jo. Livet starter straks cellene starter å formere seg. Hvordan skal det kunne vokse og gro uten å være et liv? Vi er ikke bare en fabrikk, det stikker litt dypere enn som så. Dette er vi skapt for. Hvis barnet i magen er dødt, så utvikler det seg ikke. Ergo – der er et liv der hele veien. Visste du at alt som skal være i kroppen er på plass når fosteret er 8 uker? Negler, innvoller. Alt er på plass. Tiden videre gjør det bare. . litt større.
Noen sier: Det er min kropp, jeg bestemmer over min kropp. Okei. Men er det din kropp? Er den andre kroppen, selv om den er inne i deg, er det din?
Jeg skal fortelle litt om min panikk. Den varte kanskje bare noen timer, én dag. Jeg var to uker på vei, tok en sigarett i smug med en venninne og hadde panikk. Skulle jeg ta abort og flytte til Hollywood og jakte skuespiller-drømmen?
Dette vesenet på dette bildet er min nærmeste på alle måter. Ingenting kan slå dette. Og man kan si at man ikke er klar for å få barn, men det at man faktisk setter en produksjon i gang – er å lage et menneske. Er du klar for å leke med liv og død når du tar det valget? Interaksjon mellom oss mennesker eksisterer fordi vi er skapt med utstyr til å formere oss. At det ikke passer inn i de overfladiske og materialistiske livs-planene til egoet ditt, det har ingenting med naturens lov å gjøre.
Og vi kan jo også skylde på at vi ikke kjenner kroppen vår fordi vi aldri får det lært, men det å ha sex er faktisk å produsere mennesker. Kom gjerne med regla om at delfinen også koser seg, men det å tømme seg inne i et annet menneske har konsekvenser. Er du klar til å ta dem? Ikke? Kanskje man ikke skal holde på som delfiner da.
Jeg har vært mot abort hele mitt liv. Jeg vitnet en abort da jeg var 15 år. Jeg var med en venninne som tok en abort i tredje måned. Vi fikk se fosteret. Å nei, fikk vi se det? Ja, vi gjorde det. Og det var en knallhard lærdom. Der var det et lite menneske. Jeg kunne se tærne på det lille vesenet. Og man kan si at man ikke burde se på fosteret; men det er vel litt å lure seg selv fra sannheten?
Når man tar en abort, så tar man et liv. Jeg mener ikke at de som allerede har gjort det, skal vri seg i smerte og angre. Det som er gjort, det er gjort. Det er vel heller det å akseptere virkeligheten.
Vil du komme med voldtekter og den slags? Det er ikke de jeg sikter til, og det er ikke der hovedvekten av aborter ligger. Mye ubeskyttet (ikke gjennomtenkt) sengekos skjer i beruset tilstand. Hvor man ikke er i stand til å passe på seg selv, men heller ikke i stand til å ta konsekvensene av det som ofte skjer. Og det at veldig mange bruker angrepiller som prevensjon, synes jeg er forkastelig. Og nei, jeg tror ikke at man tar abort ved å ta den pillen. Og jeg synes det er fantastisk at den finnes om det skulle skje alvorlige ting som voldtekter eller andre uheldige hendelser. Men ikke for å med hensikt bruke det som prevensjon. Det er hormoner, og det fucker psyken opp ordentlig i en hel uke i ettertid. Jeg vet, for jeg har selv tatt en sånn.
Denne debatten har nok hundrevis av vinkler, og enormt mange meninger. Men et liv, det er et liv. I mitt tilfelle er dette livet en herlig unge som jeg fikk før jeg hadde utdanning eller visste hva jeg skulle gjøre med livet mitt. Jeg var ung, skulle kanskje vært eldre, men det gikk bra. Vi bor i Norge, og en unnskyldning som at man ikke har ting på stell ennå – det er ikke en grunn til å fjerne et liv. Vi har nok trygghet og hjelp i dette landet til å klare det. Om du er i tvil, så kan du google litt andre tilfeller i verden. Altså omstendigheter langt fra vår, hvor det faktisk går bra med disse barna som kommer til. At standarden har blitt satt fordi samfunnet generelt har en idé om hvordan livet skal se ut, har ingenting med hvordan ditt liv kommer til å bli.
Naturen er sånn at vi skaper liv fordi vi er skapt for å skape liv. Naturen kom ikke med en angrepille. Men vi kan ikke si at det ikke er et liv, for det er det. Og jeg tror at å ta abort i mange tilfeller har blitt litt for enkelt. Litt sånn «passer ikke denne måneden, vil heller litt senere på året».
Det er et liv. Jeg var på ultralyd da jeg var seks uker på vei. Jeg kunne se noe som blinket på skjermen. Det var hjertet. Hjertet banket på noe som skulle bli – datteren min. Klart jeg kunne fjernet det hjertet for å følge min absurde skuespillerdrøm og mitt raskt-voksende ego. Jeg kunne det. Men da hadde jeg ikke blitt kjent med denne jenta. Og denne jenta stoppet meg nok fra å gjøre mye av det jeg hadde tenkt. Og da jeg ikke gjorde de tingene, så gjorde jeg en haug med andre ting som jeg garantert aldri hadde gjort. Og kanskje jeg ble enda raskere voksen, men det hadde jeg nok godt av.
Og hvis det virkelig ikke passer å bli gravid, så tror jeg at vi skal tenke litt mer over hvilken ild vi leker med når vi holder på med de tingene som vi gjør. Eller hva? Og det valget man tar med en abort. Kanskje noen klarer å leve med det, men for veldig mange kan det slå tilbake senere i livet hvor man reflekterer mer og faktisk skjønner hvilket valg man tok.
Til refleksjon. Ikke for å angripe. Men kanskje for at vi skal tenke litt mer over disse tingene. Selv har jeg opplevd å spontanabortere en gang, og det ga meg en alvorlig depresjon som var farlig.
Dessuten har vi faktisk så mye prevensjon tilgjengelig at det skal være mulig å unngå mange av disse abortene, hvis vi bare tenker litt på forhånd.
Kan jeg uttale meg? Vel. Jeg vet om mange som har tatt abort. Jeg kjenner til folk som har brukt angrepiller som prevensjon. Ikke giddet å bry «ham» med å ikke komme, fordi man kan jo bare ta den pillen. Jeg kjenner også flere som har slitt med depresjoner fordi de har tatt abort.
Så er det virkelig til ditt eget beste? Hva med det livet som ikke har et valg? Er det lov å reflektere litt mer over det? Det er ikke en vare som vi bestiller og forutsi hvordan skal bli. Og dette med å fjerne en tvilling? Ber vi om flere liv, blir velsignet med to, men takker nei til det ene? Det er ikke greit. Det er bare ikke greit, synes jeg da.
Jeg vil dele en film. Merk dere dette: Jeg gjør ikke dette for at noen skal angre på noe de har gjort. Men heller for at noen som ikke har stått i den situasjonen, heller kan unngå det.
Takk ❤
Forstår det er enkelt å lange ut mot valget noen tar om å abortere bort det ene fosteret, og din mening bør respekteres slik som alle andres. Men det å nevne både spontanabort, p-piller, nødprevensjon, depresjon o.l i samme innlegg hvor du fronter din mening om tvillingabort blir misvisende og vil nok vekke negative reaksjoner. Du beskriver valget om tvillingabort som galt og feil, samtidig som du nøster inn venners uforsiktige prevensjonsbruk og nonschalante holdning, her vil nok mange tro du mener tvillingabort er et valg noen bare tar fordi de ikke gidder å få begge barna. Jeg håper du forstår at ingen slike valg blir tatt lett eller nonchalant, av noen(!), uansett hvordan de og deres valg kan fremstå ovenfor deg.
Hvorfor gjør du forskjell på fostre etter en voldtekt og de som ble til etter vanlig sex? Det er et nytt liv de og, og like mye verdt! Kvinnen kan jo ta angrepille etter å ha blitt voldtatt?
Jeg gjør ikke forskjell. Bare påpeker at det ikke er hovedårsak hvis det skulle komme som motargument.
Til å være «bekymret» for sosialt selvmord er du jammen bastant og «all vitende». Mer er det ikke å si, for du vil nok aldri forstå andre standpunkt enn dine egne.
Bastant av deg og si. Men jo, det vil jeg forstå.
Blir tadd få tvillingreduksjona i åre, unner 20. Å alle av di e sake dær det handle om redd en eller meste begge:-) mange legg det fram som om at det e vanli vare i norge, det e det ikke! Finnes bare en plass i norge dær di fjærne en tvilling å da står det om å redde ett liv, ikke å fjærne ett. Men det kommer ikke frem i media, desværre.
I de sakene det står om å redde liv så gjelder det medisinsk nødvendig, dette regnes ikke som selvbestemt abort.
Altså basert på det du sier her så skal du i teorien være i mot alle former for hormonell prevensjon i tillegg?
De aller aller fleste former for hormonell prevensjon fungerer ved å prøve å stoppe eggløsning, gjøre det vanskeligere for sperm å trenge gjennom livmorhalsen og stoppe implanteringen av et allerede fertilisert egg? Basert på det du skriver om når et liv blir til burde du i teorien være imot p-piller også – eller?
Ærlig talt; en idiot kommentar uten sidestykke.
Du forstår vel det at å gå på pre…..nei vent, hvorfor gidde å forklare for slike…det blir bare for dumt ..!!!!
Et innlegg til ettertanke.
Livet har en ukrenkelig verdi. Veldig bra at abort motstandere står fram i lyset, står opp mot presset og alle fordommer.
Når ikke mor vil beskytte den lille, hvem vil det da? Veldig tøft av deg å ta opp dette. Du kommer nok til å bli hudflettet. Men vær sterk, det du sier er viktig. Noen må tale de små stemmeløses sak. For en dag, har de ingen verdi. For mennesket blir aldri fornøyd, og utviklingen går.
Jeg lurer på en ting, når mener abortforkjemperne at fostret i mors liv har en verdi? Er det noen som kan svare meg på det? I svangerskapsuke 12? uke 22? uke 30? uke 40?
Hvor går grensen? Vi kan begrunne det i det vide og det brede, både om barnet og morens helse. Og at alt kommer an på det. Men skal vi ta livet av et foster som kan overleve utenfor mors liv?
Utviklingen går videre om vi ikke stopper opp og vi kan få New York tilstander her om få år. Hva når det blir lovlig Norge å ta abort etter uke 24? Hva når det gjelder alle barn? Ikke bare de syke, men også de friske?
Slik er det i New York nå. De kan ta abort etter at barnet er levedyktig utenfor mors liv.
https://www.menneskeverd.no/2019/01/28/new-york-apner-opp-for-abort-frem-til-fodsel/
«Loven åpner opp for selvbestemt abort frem til 24. uke i svangerskapet. Dersom fosteret ansees for å være «ikke levedyktig», eller hvis morens liv og/eller helse er i fare som en direkte følge av svangerskapet, kan abort også skje etter 24. uke og frem til fødsel.»
De kan allså ta abort i stede for å prøve å redde barnet. «Helse»? Hva går innunder det? Helse er et vidt begrep, de sier ingen ting om det er psykiske lidelser i form av angst og depresjon (noe mor kan få hjelp med, barnet trenger ikke å død av den grunn), er det kreft oppdaget i uke 26? Er hun blitt funksjonshemmet? Vært i ulykke? Har hun allergier? Svangerskapsdiabetes? Er hun utsatt for traume? Kan den ikke få en sjanse til å leve? Hvorfor drepe det? Den kan jo, om mor er i uke 28, overleve med god margin. Den må jo ikke aborteres. Eller må den aborteres for å spare samfunnet? Vi må våkne å tenke. Når har fostret i mors liv verdi? Svar meg gjerne den som vet. Og uansett hva svaret ditt er, så lurer jeg på, om 10 år, mener vi det samme da?
Videre står det.
«Loven fjerner abort fra straffelovgivningen og åpner opp for at også sykepleiere og jordmødre kan utføre en abort på hvilket som helst tidspunkt i graviditeten.»
Ergo, så kan man uten noen form for frykt ta bort livet. Hvem som helst kan utføre aborten, fordi det ikke er straffbart. En far kan utføre aborten og bli frikjent, kanskje han ikke vil bli far, og dermed går inn for å ta livet av den. Og han kan gå ut i gatene som en fri mann, etter å ha tatt livet av et foster i uke 36.
Vil vi ha det slik i Norge?
Jeg vil ikke det. Vi må stå på, vi fortjener å bli respektert for å tale de små i mors liv sin sak, det er virkelig de små som er de svake og den tapende part mens mor vandrer i demonstrasjonstog utenfor Slottet/Stortinget.
Livet mitt har en ukrenkelig verdi, og det har ditt liv også, men også den lille som ikke kan snakke for seg selv.
Ha en fin uke, og husk på alle de 15-17000 som blir tatt livet av i Norge hvert år. De fikk aldri noe valg, se måtte bøte med livet. (Alle disse er ikke fosterreduskjoneer eller syke, om du skulle komme med det argumentet. For de få som var syk, har uansett samme verdi som et friskt barn og like mye rett på livet sjanse). Husk på de små, de måtte død for egoet til sine egne foreldre.
Takk for innlegg.
Et innlegg til ettertanke.
Livet har en ukrenkelig verdi. Veldig bra at abort motstandere står fram i lyset, står opp mot presset og alle fordommer.
Når ikke mor vil beskytte den lille, hvem vil det da? Veldig tøft av deg å ta opp dette. Du kommer nok til å bli hudflettet. Men vær sterk, det du sier er viktig. Noen må tale de små stemmeløses sak. For en dag, har de ingen verdi. For mennesket blir aldri fornøyd, og utviklingen går.
Jeg lurer på en ting, når mener abortforkjemperne at fostret i mors liv har en verdi? Er det noen som kan svare meg på det? I svangerskapsuke 12? uke 22? uke 30? uke 40?
Hvor går grensen? Vi kan begrunne det i det vide og det brede, både om barnet og morens helse. Og at alt kommer an på det. Men skal vi ta livet av et foster som kan overleve utenfor mors liv?
Utviklingen går videre om vi ikke stopper opp og vi kan få New York tilstander her om få år. Hva når det blir lovlig Norge å ta abort etter uke 24? Hva når det gjelder alle barn?
Slik er det i New York nå. De kan ta abort etter at barnet er levedyktig utenfor mors liv.
https://www.menneskeverd.no/2019/01/28/new-york-apner-opp-for-abort-frem-til-fodsel/
«Loven åpner opp for selvbestemt abort frem til 24. uke i svangerskapet. Dersom fosteret ansees for å være «ikke levedyktig», eller hvis morens liv og/eller helse er i fare som en direkte følge av svangerskapet, kan abort også skje etter 24. uke og frem til fødsel.»
De kan allså ta abort i stede for å prøve å redde barnet. «Helse»? Hva går innunder det? Helse er et vidt begrep, de sier ingen ting om det er psykiske lidelser i form av angst og depresjon (noe mor kan få hjelp med, barnet trenger ikke å død av den grunn), er det kreft oppdaget i uke 26? Er hun blitt funksjonshemmet? Vært i ulykke? Har hun allergier? Svangerskapsdiabetes? Er hun utsatt for traume? Kan den ikke få en sjanse til å leve? Hvorfor drepe det? Den kan jo, om mor er i uke 28, overleve med god margin. Den må jo ikke aborteres. Eller må den aborteres for å spare samfunnet? Vi må våkne å tenke. Når har fostret i mors liv verdi? Svar meg gjerne den som vet. Og uansett hva svaret ditt er, så lurer jeg på, om 10 år, mener vi det samme da?
Videre står det.
«Loven fjerner abort fra straffelovgivningen og åpner opp for at også sykepleiere og jordmødre kan utføre en abort på hvilket som helst tidspunkt i graviditeten.»
Ergo, så kan man uten noen form for frykt ta bort livet. Hvem som helst kan utføre aborten, fordi det ikke er straffbart. En far kan utføre aborten og bli frikjent, kanskje han ikke vil bli far, og dermed går inn for å ta livet av den. Og han kan gå ut i gatene som en fri mann, etter å ha tatt livet av et barnet i uke 36.
Vil vi ha det slik i Norge?
Jeg vil ikke det. Vi må stå på, vi fortjener å bli respektert for å tale de små i mors liv sin sak, det er virkelig de små som er de svake og den tapende part mens mor vandrer i demonstrasjonstog utenfor Slottet/Stortinget.
Livet mitt har en ukrenkelig verdi, og det har ditt liv også, men også den lille som ikke kan snakke for seg selv.
Ha en fin uke, og husk på alle de 15-17000 som blir tatt livet av i Norge hvert år. De fikk aldri noe valg, se måtte bøte med livet. (Alle disse er ikke fosterreduskjoneer eller syke, om du skulle komme med det argumentet. For de få som var syk, har uansett samme verdi som et friskt barn og like mye rett på livet sjanse). Husk på de små, de måtte død for egoet til sine egne foreldre.
Bra skrevet! Takk for at du deler.
Syns du blander for mye i dette innlegget. Tenkt på de menneskene som kanskje sitter i en situasjon å har tatt abort, uavhengig av årsak. Uansett hvor mye du vinkler til va som er greit eller ikke så er du faktisk en stor bidragsyter til å gjøre de som har tatt abort enda mer depressive med dette innlegget.
Helt greit at du har en mening om dette, å kanskje er jeg enig å kanskje er jeg ikke enig. Men hvis det faktisk sitter en usikker jente der å akkurat har gjort det værste hun kan oppleve – å tatt abort, å føler seg sikkert nedtrykt nokk fra før, har du tenkt over hva du gjør med dette menneske? Du sier i innlegge ditt at et valg et menneske tar selv går utover det individuelle menneske inn i kroppen… tenkt på hva du som blogger gjør med menneskene du faktisk tråkker på med dette innlegget? Greit nokk at alle har forskjellige meninger om ting å man må tåle det osv osv. Men du kan ikke skrive i et innlegg at man ikke kan tenke på seg selv – å tenke på det live inni seg(altså andre) å gjør du det stikk motsatte selv!
Som sakt – kanskje er jeg enig med deg men tenkt på de som sitter dær å anger nokk allerde…
Taaaakkk!! Endelig en som kan sette ord på dette temaet for oss som mener at det er forkastelig!
Her mistet jeg helt respekten for deg. Ikke pga det du mener, men pga måten du ytrer deg. Du viser så ufattelig liten kunnskap om den debatten du hiver deg ut i med stor arroganse.
Og jeg skjønner ikke hvorfor du hiver inn angrepille her. Er du en av dem som tror det er en abortpille? Det er helt feil. Angrepille hindrer eggløsning ingenting annet.
Fantastisk!! Takk for at du deler dette.
Tusen takk! Du er modig som skriver så tydelig om dette temaet. Det er fint at du belyser flere sider ved abort, siden mange i den offentlige debatten vil at det skal være et ikke-tema, «forbudt å snakke om».
Jeg tror også det er for lettvint i mange tilfeller å ta abort. Og jeg tror ikke alle er klar over hvor fort fosteret utvikler seg i mors mage. Selvfølgelig handler det ikke om å beskytte kvinnenes rett til å bestemme over sin egen kropp, når det vokser et annet menneskeliv inne i henne. Kanskje bør det heller handle om å beskytte barnet i mors mage.
Takk for at du ikke hetser de som har valgt å ta abort, men heller får folk til å tenke over hva abort er og hvilke valg som er gode å ta fra nå av.
Tusen takk, Anne.
Hei! Jeg har vært leser av deg i mange år og har stor respekt for deg, Anette-Marie. Og for dine mange reflekterte innlegg. Du er smart og det tipper jeg veldig, veldig mange av leserne dine er enige med meg i. Desto større ansvar har du, og tyngde bak ordene du skriver.
Jeg har tenkt mye på dette innlegget i dag, og det gjør meg helt ufattelig vondt å lese det. Jeg blir rett og slett veldig, veldig nedfor av det.
Du aner ikke hvilke lesere du har, sannsynligvis mange unge jenter, også. Som ser opp til deg og tar dine ord for lov. Jenter som allerede føler en dyp skam over et valg de har tatt – eller må ta, kan bli suicidale av å lese sånt som dette. Dette er kommentarer som vil komme høyt opp på søkelisten om de googler mtp sin egen situasjon i fremtiden.
Jeg ble selv suicidal da jeg fant ut at jeg var gravid i en alder av atten år på grunn av en fra før av helt uutholdelig livssituasjon. Jeg valgte mitt eget fremfor fosteret. Hadde jeg ikke det, hadde hele familien min sittet uten meg. En attenårig jente revet bort «fordi jeg hadde oppført meg ansvarsløst». Jeg tør påstå at jeg hadde skadet langt flere med et sånt valg enn ved å måtte bære den byrden en abort var (selv om jeg måtte). Ja. Det var sikkert min feil. Jeg burde ikke hatt sex.
Mange kan være nygravide «ansvarsløse» når de leser dette innlegget. Å ta abort er et beintøft valg og om man MÅ velge det, MÅ man det. Jeg tror alle som blir gravide kan få et anfall av panikk, slik du gjorde, og tenke tanken på abort. Men om man velger det? Da står man i en dyp livskrise og sånne kommentarer som dette kan virkelig få det til å bikke over for noen. Med SVÆRT alvorlige konsekvenser. Det hadde det fått for meg om jeg hadde lest det da jeg selv stod i det. Bare så du er klar over det.
Kanskje hadde jeg valgt min egen død foran fosterets død om jeg hadde lest dette den gang da.
Når vi først er inne på å mene at menneskeliv er hellig.
Amen!!! Å måtte velge abort er noe av det tyngste man kan gjøre. Mentalt, følelsesmessig og fysisk. Abort er ingen lettvint løsning som brukes som prevensjon – det er et valg man står ovenfor når livssituasjonen ikke tilsier at man kan gi dette barnet det det trenger. Helt enig med, Cesilie – tenk over konsekvensene dette innlegget kan utløse hos unge jenter som står midt oppi denne situasjonen. Meninger skal man selvsagt få ha, men det er ikke alt man trenger å publisere på en plattform hvor de fleste følgerne er unge. Ikke døm noens valg før du selv har måtte kjent på alvoret.
❤️
Takk for at du modig står fram med din mening. Ikke mange som orker å stå i det. For det er dessverre mer populært å være for abort enn i mot…
Anette,nå ble jeg skuffa! Du får mene hva du vil,men det du skriver,viser liten kunnskap om temaet. Og hvorfor blander du inn angrepiller i dette. Det er ikke det samme som abort og det håper jeg du vet. Du har alltid vært en type som blir veldig opphengt i ting og ofte på en usunn måte. Hva du mener og skriver påvirker andre. Bruk påvirkningskraften din på en sunn og reflektert måte og ikke bare sleng rundt deg med masse ord som ikke alltid har sammenheng og rot i virkeligheten!
Fantastisk at du setter ord på dette. Er vanligvis litt uenig i det du skriver om, men dette var virkelig et fint innlegg som det står respekt av. Takk for at du deler, for det er virkelig forkastelig.
Så eni i alt du skriver! Takk for at du er tøff å kjemper de svakeste sin sak!!
Endelig noen som ikke bare følger strømmen, og tør å tenke egne tanker. Takk!
Takk for god artikkel, sjelden sett så mye galskap i mitt eget kommentarfelt på fb, som da jeg delte dette innlegget. Aldri vært mer sikker på at abort er galt!
Så enig! Herlighet du virker som en fantastisk person å ha som venninne:) <3
Tenk å sette seg selv som mal for andre mennesker på denne måten. Tenk å rett ut skrive at du er et bedre menneske enn andre fordi du ikke tok abort.
Heldigvis er mennesker som deg i mindretall her i verden. Mennesker som føler seg bedre ved å trykke andre ned, mennesker som setter seg selv over andre.
De aller fleste har forståelse for at man noen ganger havner i situasjoner der et vanskelig valg må tas. For de aller fleste handler det ikke om en skuespillerdrøm (altså, seriøst…), det handler kanskje om ekte problemer. Men, det som er fint, er at man tar det valget som føles mest riktig for seg selv. Det er ikke nødvendigvis det samme valget som du tok, selv om du selvsagt mener at det er det eneste riktige valget.
Det var en gang…. En tid, for en god del år siden, der jeg var minst like bastant på dette med abort, som det du, Anette Marie, er. Jeg sa i diskusjoner vedrørende temaet at: Jeg hadde aldri tatt abort, uansett hva. Men heeey; Gjett hvem som skøyt seg sjæl i foten? Det var meg det, gitt. Jeg stod plutselig i en uutholdelig situasjon jeg absolutt ikke ville stå i. Jeg fant ut at jeg var gravid(så tidlig det var mulig å se på graviditetstesten) og i krig med meg selv måtte jeg forte meg å ringe sykehuset for å gjøre en abort. Jeg var «heldig» å fikk time fort. Jeg skulle ta den første tabletten i abortprosessen, jeg gråt og greide ikke å ta tabletten(i fullstendig moralsk krig med meg selv). Jeg mistet tabletten på gulvet, dro hjem, uten å faktisk greie å putte tabletten i munnen fordi det var for jævlig. Jeg dro tilbake til sykehuset dagen etter, og da tok jeg den til slutt.
Jeg angrer, selvom jeg VET at jeg måtte gjøre dette! For eieren til denne sædcellen som skapte dette lille frøet, er en sosiopat fra helvete som hadde ødelagt dette livet, som aldri ble. Jeg skal ihvertfall nevne den viktigste grunnen til at jeg tok valget; Se for deg at du står i en situasjon der du vet at datteren din får en forferdelig oppvekst, om du velger å sette et nytt liv til verden! .. For dette var min reelle situasjon. Jeg har en unge på din datters alder, og om jeg hadde satt dette andre livet til verden så hadde det gått så hardt utover datteren min i negativ forstand, i forhold til situasjonen jeg da hadde forblitt stuck i. Jeg hadde vært en konstant mentalt fraværende mor pga. alle store og alvorlige bekymringer rundt den andre ungen.
Valget mitt tok jeg ikke fordi jeg er lat eller forutinntatt og ikke gidder å ha en unge til, men det er fordi at datteren min hadde lidd av den avgjørelsen.
Takk for delinga – opplevelsen din satt det virkelig i perspektiv og viser hvordan et «voksent» og ansvarlig valg ser ut.
Takk for et friskt og ærlig innlegg! Takk for at du ikke er ei nikkedukke som bare følger strømmen. Takk for ekte, gode tanker og perspektiv! Jeg kunne ikke ha vært mer enig. Et liv er et liv uansett!! Til dere som mener at å bli gravid etter voldtekt kvalifiserer til en abort: Det finnes mange mennesker du kan møte som er et » produkt» av en voldtekt, incest osv i samfunnet.. prøv å stå foran dem å fortell dem at de ikke er et menneske eller like mye verdt som alle andre? Et liv er et liv uansett.
Anette trykker ikke noen ned her, hun er dønn ærlig og nevner flere ganger at hvis du har gjort en abort så skal man ikke klandre seg for det, men du burde virkelig nå forstå at abort er mord og aldri gjøre det igjen.
Hvis du ikke er klar til å bli Mamma, så er du heller ikke klar til å ha sex. Samfunnet burde heller bruke energi og penger på å støtte opp jenter under vanskelige graviditeter eller gi de hjelp som trengs til å forberede seg til å bli en mamma, enn å tilby en forkastelig løsning som å drepe en uskyldig liten nydelig bebis.
Takk!