Kaffekoppen min kler ikke kaffe. Det står skrevet med stor skrift på den: PUST! Jeg tok ikke så mye pulver oppi. Faktisk bar bittelitt. Mobilen min er ennå i flymodus. Jeg hører på P3 i soloppgang og merker hvordan stuen blir lysere og lysere. Klokken er 08.30. Jeg har vært oppe i tre timer allerede. Før jeg vekte jentungen mediterte jeg og gjorde yoga på stuegulvet. Noe jeg har ønsket å gjøre lenge. Så enkelt. Ta frem den matta og søk opp en økt på YouTube. Der finnes jo alt mulig. Gratis.
Etter yoga så jeg mot mobilen, men minte meg selv på at den ikke skal på. Dette skal bli en vane. Jeg er ikke tilgjengelig å tidlig, ei skal jeg fylle på med noe i hjernebarken. Jeg skal være med meg selv.
I kjøleskapet har jeg en ny frukt. En melon. Cantaloupe. Aldri kjøpt før. Hvorfor ikke? Jeg skjærer opp to skiver mens jeg tygger cherrytomater på samme tid. Så setter jeg ovnen på 180 grader mens jeg skreller en søtpotet. Jeg lager den enkle oppskriften jeg testet her om dagen. Mens skivene står i ovnen, blir jeg hengende over kjøkkenbenken i all stillhet. Det er mørkt ute.
Hva gjør deg lykkelig? Ingenting kan gjøre deg mer lykkelig enn å faktisk bli kjent med stillhet. Det er et element her ute som vi har oversett. Stillhet er ikke ingenting. Det er alt. Og mens vi har oversett dette «alt» har vi fylt kropp og sinn med ubetydelig kaos og rot. Denne stillheten er ekte. For å bli kjent med den, må du, være litt sterk. Du må klare å se vekk fra alt det du tror at det betyr noe. Du må våge å gjøre noe som kanskje ingen andre rundt deg gjør.
Kanskje alle tror du er helt utenfor, tror du er tullete, tror du har mistet det. Men hva gjør vel det, hvis du faktisk kjenner på en ekte lykke som du aldri har kjent på før? Det er derfor snåle folk gir faen i at andre tenker at de er snåle. Jeg har innsett at mange av de jeg tidligere tenkte at var «litt utenfor», var helt innafor. Det var jeg som var utenfor. Jeg som fanget i strømmen av samfunnet og alt som pågår i verden og rundt meg. Uten å vite at jeg faktisk ikke ante hva som foregikk i verden.
Å opplyse seg selv er noe av det mektigste jeg har opplevd. Og desto mer opplyst jeg blir, desto mindre behøver jeg å si. Er ikke det ironisk?
Nå skal jeg gå i skogen, så skal jeg slå på mobilen når jeg kommer tilbake. Jeg skal på massasje, fordi jeg sliter med ryggen. Nakken og skuldrene er stive. Derfor skal jeg også få yoga inn i hverdagen. Og hvis jeg kan gjøre det selv på stuegulvet, så har jeg ingen unnskyldning, eller hva?
Senere har jeg lyst å lage en oppskrift for dere. Lag en fin dag.