Sårt å lese spørsmål fra lesere

Noen dager uten blogg nå, men tenkte å gjøre det godt igjen med litt spørsmål og svar. Det er mange spørsmål jeg dessverre ikke rekker å besvare, selv om jeg leser alt. Men nå har jeg prøvd å samle noen her. Det er mange som ønsker svar rundt livssituasjoner på Snapchat, og det er dessverre ikke alt jeg får svart på. Men noe, som muligens treffer flere, skal jeg klare å svare på.

Vil du flytte fra stedet du bor nå? Hva med ungen din? Er det ikke ustabilt for henne?

Mitt hjem er i meg. Mitt hjem er der jeg er. Og dette ønsker jeg å lære datteren min. Jeg har bodd over 20 ulike steder i livet mitt. Kanskje flere. Er jeg lei meg for det? Nei, overhodet ikke. Jeg har lært meg så mye, og den største lærdommen er at materialisme ikke er noe å ta til tårene for. Livet skjer nå. Hvorfor skal det være trygt og godt og det samme hver dag? Hver dag er jo livet, ikke alt samlet. Skal man spare opp til en pokal? Hva om dommedag er i morgen, da er alt over uansett da. Skulle man da gro fast en plass fordi man sparte huset til døden og økonomisk trygghet til barnebarna?

Nei, vi er rike her i verden, uansett. Menneskeheten har bare glemt hvordan den fungerer. Lykke er inne i oss. Og de mest fattige i verden, de er så mye mer lykkelig enn oss i Norge. Visste du det? Tingene gjør oss bare forvirret. Mye vil ha mer, uten å vite hvorfor. Det stopper aldri. Hvor er enden? Når er nok? Ingen vet, for det finnes ikke. Det er grunnen til at rike stjerner mister forstanden, ender opp med rus, selvmord, selvforakt. Det er så mange historier om nettopp det. Det hjelper ikke å ha en masse ting om du ikke har det bra med deg selv. Og hvis du har det bra med deg selv, så har du det bra uansett hvor du bor, eller hvordan du bor.

Hva tenker du om Bæ bæ lille lam-oppstyret? 

Vel. Det er lett og le av og tenke at det er helt skrullete å begynne i de trakte, men sannheten er der om man skal gå i dybden. Personlig synes jeg ikke den sangen er den verste, men heller «Kua mi, jeg takker deg. . .» Som i alle fall indikerer at vi drikker kumelk, som vi ikke trenger. Kalven drikker kumelk fra ku-puppen. Vi drikker brystmelk fra mennesker. Og så lenge vi ikke begynner å tenke selv, vil vi fortsette å tro at det er helt normalt – for melken er jo til salgs i butikken, er den ikke? Og vi stoler jo på at alt som er der stemmer?

Her frister det å dra inn Marihuana og Alkohol-debatten. Men det skal jeg spare meg for. 

Kan du skrive dine tanker rundt å date en totalt fremmes VS noen du kjenner til fra før?

Ja, det kan jeg. Å date noen man kjenner fra før kan ofte bli rart, men det kan også være forløsende hvis det har ligget i lufta lenge. Personlig synes jeg det er fantastisk å møte noen som jeg absolutt ikke deler noe med fra før, for da starter vi begge på blanke ark og blir kjent som vi er nå. Ikke med tanker om meninger som ligger der fra før. En annen ting som er kjipt med å date bekjente, er at man ofte deler venner. Om det skulle skjære seg helt, kanskje på en stygg måte, må ta du takle at vedkommende fremdeles er i kretsen din. Hvis du er rå på selvutvikling skal det gå fint, men for de aller fleste er det tøft.

Har du tips til å få venner? Jeg kan godt ta initiativ selv, men ender som regel aldri med å få samme initiativ tilbake. Jeg er 23 år og føler meg ensom på grunn av dette. 

Å få venner i voksen alder er noe av det beste som finnes. Men man må vite at det er tider og perioder for alt. Hvis du føler det er sånn nå, kanskje det er fordi du skal bruke mer tid på å få det bra med deg selv? En av fordelene med å utvikle seg selv, er at man kommer til et punkt hvor man ikke føler seg ensom. Ens eget selskap er fantastisk. Når du begynner å trives i eget selskap, vil flere bli tiltrukket av ditt nærvær også.

En annen ting du kan gjøre, er å oppsøke steder og sammenkomster hvor det er mennesker som deler interesser. Da er det lettere å connecte. Jeg ser dette i hvert eneste kull av teamjegliker, for eksempel, hvordan mennesker blir bestevenner fordi de har noe til felles. Der er som regel fellesnevneren at de ønsker å utvikle og utfordre seg selv.

Hvor mye skal man stole på rykter som man hører om andre? 

En ting er at man ikke skal høre på rykter, men gjøre opp sine egne meninger. En annen ting er: Hva er ryktene? Hvor mange er de? Er det advarsler? Hvis det er rykter som er ufarlig, kan man ta dem opp med vedkommende om man er i tvil. Hvis det er rykter som er direkte farlige (som resten av dette spørsmålet indikerte), så skal man være var.

Det er noe som heter at hvis du hører en ting mer enn tre ganger, så er det et tegn. Det kan være alt fra noe du skal styre unna, til noe du skal styre mot. F. eks, hvis noen tipser deg om en bok, fra flere hold, så vil det gi deg noe å lese den. Hvis flere enn ett mennesker advarer deg mot noen andre, så kan det være lurt å finne ut hvorfor disse ryktene i det hele tatt eksisterer.

Jeg har blitt utsatt for vold og kommer meg ikke ut av forholdet. Jeg synes synd på ham. Hvordan kommer jeg meg ut av forholdet? 

Dette er noe av det tristeste jeg kan lese. Jeg har selv erfart lignende situasjoner i mine yngre dager, og det er grusomt. Du må vite at du fortjener at alle er god mot deg. Du har ikke gjort noen ting som rettferdiggjør vold. Hvis noen utøver vold mot deg skal du komme deg vekk. Det handler om å ta vare på seg selv, og være glad i deg selv. Hvis du forblir i et forhold hvor du blir mishandler, betyr dette at du ikke er glad i deg selv. Du tillater at noen andre skader deg. Ergo, du velger å skade deg selv. Ville du latt din beste venn blitt utsatt for det samme? Neppe. Og det er et tegn du skal lytte til. Du skal ta vare på deg selv som om det var din beste venn. Dette har med alt å gjøre. Du tiltrekker deg mer av det du tillater deg selv. Om du anser deg selv som en god person, bevis det med å ta vare på deg selv. Dette er høyst alvorlig.

Er du lykkelig? 

Ja, jeg er lykkelig. Jeg har så klart dager jeg også, hvor jeg må minne meg selv på at jeg må ta vare på meg selv. Jeg må bremse ned. Ivrige Anette kan ta litt av til tider med jobb, og da blir mammarollen plutselig utfordrende. Og hvis jeg ikke har kontroll over ting jeg kan ha kontroll over, så føler jeg at jeg ikke strekker til. Det er den verste følelsen. og når den kommer føler jeg på dagen at hele verden raser. Jeg henter meg raskt inn igjen om jeg klarer å ta kontrollen over tankene mine. Jeg vet at den korteste veien til orden i kaoset er meditasjon. Når jeg mediterer får jeg en oversikt, lander og vet at det ikke er farlig. Det er bare livet. Disse små bagatellene er overhodet ikke noe å ta på seg en offer-rolle for. Og med små bagateller, så mener jeg å oppleve å telle kroner, velge å selge leiligheten man bor i, bytte jobb, være blakk. Det er ikke farlig. Det er bare livet.

Og når man kjenner på livet, så er man lykkelig. Virkelig.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *