Jeg åpner øynene og ser rett inn i øynene på bestevenninna mi. Vi har sovet godt og lenge, begge to. Da alarmen på telefon hennes ringte litt tidligere, slo jeg den av uten å vekke henne. Jeg visste at hun trengte å sove. Jenta mi har hatt det tøft en periode og det er ingenting som føles bedre enn å kunne gi henne kjærlighet og ta litt vare på henne. Som å lage mat til henne i går kveld, som å lage en god kaffe til frokost.

Hun drar seg opp og jeg blir liggende litt til. Mens hun prater i telefonen setter hun seg ned og gnir på beina mine. Så sinnsykt deilig. Jeg kan ikke huske at noen har gjort det før. Dette er så fantastisk med oss, vi er flink med nærhet. Det er viktig det. Og man trenger ikke være kjærester for å gi nærhet. Det er viktig for alle mennesker. Om det er en god klem, en hånd på skulderen, eller en fotmassasje. Bare et stryk over ryggen kan gi et menneske mye kjærlig. Eldre eller yngre. Alle trenger nærhet.

Vi befinner oss i Sylling, langt i gokk. Hjemme hos Alessandra. Hun på sin mac, jeg på min. Vi har noen fine samtaler når vi er sammen, og noen ganger jobber vi litt mens vi er sammen. Elleve år har vi vært venninner. Fotografene. Jeg har ikke snakket så mye om akkurat den delen – hvor mye det betyr å ha en bestevenninne som også er fotograf. Det å forstå hverandres hverdag og hverandres kunst. Jeg elsker å vise henne mine bilder når jeg har tatt noe som betyr noe. Kanskje noe som de fleste ikke klarer å se, men som jeg vet hun ser. Og jeg visa vers.

Nå spiser vi noe hun har laget. Det er vårt andre måltid og vi skal snart komme oss avgårde. Hun på fotooppdrag i Drammen, jeg på toget hjem til Oslo. Dagens jobb går ut på å planlegge første samling med Kull 8. Jeg gleder meg så mye til dette reunionskullet med Teamjegliker. Hvis du ønsker tilbud for Kull 9 som starter i februar, burde du følge med på Black Friday-helgen!