Fra hemmelighet til selvmord

Responsen på gårsdagens ærlighet har vært enorm. Jeg ante vel ikke hvor tabu dette faktisk var. Jeg kan huske at jeg har ønsket at avisene skrev mer om det. Jeg har kjent på hvordan vi skyver det under matta. Nesten så ille at de som tok livet sitt ikke fikk en verdig minnestund, fordi man ikke skal prate om det.

Etter innlegget mitt i går har det kommer utallige kommentarer. I alle mediene mine. Takk til dere som deler. Det er stort. Og hvor stort er det ikke at noen tør å åpne seg, straks noen andre gjør det?

Her ser dere mamma til venstre. Jeg fikk tilsendt dette av lillesøster i går kveld. Jeg spurte henne om det var i orden at jeg lettet på min hemmelighet. For henne har det vært annerledes. Hun er for åpenhet rundt dette og har allerede sagt det høyt flere ganger. Jeg husker faktisk en gang for lenge siden da hun hadde nevnt det i et innlegg på Facebook. Jeg fikk straks angst for at folk skulle få vite hemmeligheten min. Og det var hennes valg å takle sorgen på sin måte. I dag kjenner jeg meg enda mer stolt av henne som klarte å være åpen rundt det.

Hemmeligheter er stygge. Vet du hvorfor? Fordi så mange har endt opp i selvmord. Eller forsøk på selvmord. Jeg håper og tror at en større åpenhet rundt dette vil gi rom for å snakke mer. Det er helt feil å tie om dette i alle medier, for det gjør det jo tabubelagt. Om bare alle disse menneskene som sliter så mye, kan vite at det er lys å finne. Det er hjelp å få. Det vondeste er hemmeligheter. Så lenge det er hemmelig, så er det vondt.

Jeg fortalte min hemmelige i går, og i dag er jeg lettere. Jeg trodde det skulle være kjempefarlig. Det var ikke det. Det er en enorm letteste å si det høyt. Da er det ikke farlig mer.

Det siste døgnet har jeg fått vite så mye om mange lesere. Noen av kommentarene er åpen i kommentarfeltet på dette innlegget. Mange har jeg bare fått i personlige meldinger. Men les dette: Jeg har fått meldinger fra noen som har mistet noen, og noen som har sett andre forsøke og ta livet sitt. Jeg har fått meldinger fra folk som selv har forsøkt å ta livet sitt, på grunn av dype hemmeligheter de ikke har klart å bære.

Hemmelighetene har vært så mangt. Mange overgrep. Voldtekter. Mishandling. Ensomhet. Vært utestengt. Mobbet. Ikke hatt venner. Det er ingen skala som kan si at en ting er verre enn en annen. Et menneske kan forsøke å ta livet sitt fordi vedkommende føler seg utestengt. Mens et annet har opplevd å bli mishandlet i åresvis. Ingen kan måle følelsene til andre. Noen lever i overlegenhet og har fortrengt alt som har skjedd i sin barndom. Men plutselig kommer det opp og frem. For alt som er i oss, det kommer frem for en dag.

Ikke overse hemmelighetene dine. La dem slippe ut.  Det hjelper, alltid.

3 kommentarer

  1. Brigitte

    Det er så viktig at vi gjør alt for at dette ikke skal være tabu! For de fleste av oss vil kjenne på psykisk helse før eller siden i livet! Det er endel av kroppen vår! Det må snakkes like mye om som kreft, for det er akkurat like viktig!❤ Sammen kan vi gjøre en forskjell!❤

  2. Det var kjempesterkt gjort av deg å fortelle om dette, og du kommer til å stå styrket gjennom dette <3

    Ingen i min nære familie har tatt selvmord, men jeg har kjent 4 ungdommer som var i alderen 19 – 25 år som valgte å ta sitt eget liv. Gjennom blogginnlegget ditt kan du hjelpe andre til åpne seg om teamet, for det er kjempeviktig <3 <3 <3

    Sender deg en kjempestor klem <3

    Purr, purr, fra Toril og kattene

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Toril.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *