Vi har vært oppe her, på toppen, for å ta bilder av utsikten. Man skulle tro det var en idyllisk tur, men slettes ikke. Kanskje hvis vi hadde vært litt forberedt. Hvis vi hadde tatt på caps og impregnert den med middel mot insekter. Det var altså som å komme hjem til flueriket. Eller kanskje mer som å spørre 300 fluer: Vil dere sirkulere rundt hodene våre og være maksimalt irriterende så lenge som overhodet mulig? Gjerne så ille at vi så vidt klarer å drikke vann uten at en av dere kommer mellom vanntuten og munnen.

Dette er Romset. Vakre, vakre Romset. Her har pappa vokst opp. Huset helt til venstre er min farfar sitt. Da jeg var lita hadde vi også fjøs og geiter her. Ikke bare geiter. Der var sauer og høner også. Huset man ser helt nede til høyre, det største hvite der, er pappa sitt. Helt på tuppen ligger Villa Maria som leies ut. Det har vært mange turister her den siste uken, og alle er like overrasket over hvor inderlig nydelig det er her ute.

Jentungen konstanterer hvor lite hun liker fluer og insekter. Naturen er jo magisk her, og det frister iherdig med en fjelltur. Jeg vet ikke hvordan fluesesongen er, men det skal jeg sette meg litt inn i før neste tur. Det ødela altså så mye. Det handlet mer om å komme seg vekk fra fluene, enn å nyte utsikten og terreng. Vi lo så klart mye mellom løpeøktene fra dem, men det ble litt tøft å stå mot.

På dette tidspunktet har vi kommet ned igjen. Her ser dere farfar sitt hus til venstre, og lageret til pappa helt på toppen. De andre huset oppe bakken før lageret, er min lillebror sitt. Vi prøvde febrilsk å løpe av oss disse fluene da vi kom ned til veien, men de fulgte oss helt hit. Her hadde vi kanskje et par igjen. Jeg hadde nok tatt mange flere bilder der oppe om det ikke var for alle fluene.

Flueverden.

Som om at man trodde man var plaget hjemme når det henger litt fluer rundt i vindu og på kjøkkenet. Neida. Det er bare fetterens kusine og noen venner ute på eventyr. Langt vekk fra hjemme. Her i fjellet er virkelig paradis. Eller kanskje det er som IKEA mitt i rushen. Kanskje de bor hjemme i alle sine hus, men reiser hit for å feste, shoppe og slappe av?

Høres ut som jeg overdriver. Men gjør ikke det. Se noe mye hyggeligere. Her. Potetåkeren til farfar. Og jordbær. Og gulrot. Og tomater i drivhuset. Og agurk har han.

Men vi har ikke bare vært på fjellet. Vi har vært på båttur på Skipnes. Vi hadde besøk av min bror Lars, og hans kjæreste. Hennes jentunge som er et år yngre enn min, og deres lillegutt på 10 uker. Altså mitt tantebarn. Det er mye familie å holde styr på om man ikke kjenner meg godt.

Gunn og lillegutt. Det er så varmt her oppe nå, faktisk det varmeste jeg har opplevd her. Og i Oslo vet jeg det er enda varmere, så jeg er faktisk glad for at jeg unngår de verste tropenettene der nede nå.

Jenta har helt forelsket seg i skjerfet fra Lindex. Jeg har ikke fått tatt det i bruk selv ennå, men det er helt ok. Vi ve ear på lang kjøretur med Bestefar i går. Det var hyggelig. Søndag. Ikke så mange ting han kunne ta tak i. Pappa er en travel mann med mange jern i ilder. Kjenner meg igjen i mye, men jeg tror jeg har lært meg å ta livet litt med mer ro. Og jeg er glad for det. Hvilepuls er en egen kunst for ildsjeler med mye driv. Vi var ute på Offerøya. Nydelig! Jeg delte et episk bilde på Instagram som pappa tok av meg og jenta mens vi satt på en odde der. Heter det odde?

Klarte ikke å finne direkte link til akkurat dette skjerfet over, men annonselink til flere skjerf her.

I dag skal vi reise til Mommo Sortland. Jeg skal oppdatere bloggen mer i kveld når vi er der. Blir jo så mange bilder man vil dele når man er på sånne steder!