Det er ikke til å tro

Forleden kveld, på vei i seng. Klokken var cirka midnatt og jeg forundret meg nok en gang over hvordan jeg kunne vært våken døgnet rundt i disse lyse nettene. Tenk om det alltid var sånn? Jeg hentet kameraet og foreviget utsikten. Midnatt. Tenk det. Det er så nydelig her oppe. Vi trenger ikke reise så langt om sommeren for å oppleve idyll egentlig. Dere sørpå kan reise nordover å oppleve dette, mens dere nordpå kan reise sørover og oppleve en varme som er bedre enn syden.

Her er et lite bildedryss fra de siste par dagene her oppe i Vesterålen.

I går ble vi spontant med på et flyttelass til Bø i Vesterålen. En litt lengre kjøretur, med en helt fantastisk opplevelse av natur langs veien. Jentungen hadde utrolig lyst til å sitte i lastebil, så da ble det slik. Jeg selv er oppvokst i disse. Kanskje litt større enn akkurat den vi kjørte i går. Men lastebil, det har jeg vært mye i. Sikkert noen prosenter av hele mitt liv er tilbragt i sånne.

Når det kommer til bøker, så har jeg valgt en litt enklere bok nå før jeg tar det store valget. «Omgitt av idioter.» En bok jeg følte jeg skulle lese. Om personligheter, relasjoner, og hvordan vi mennesker generelt er. Jeg har noen få sider igjen av Yogananda ennå, men dette ble en liten avsporing. Jeg har allerede lest over halve boken på en dag, så det bekrefter at jeg egentlig leser raskere.

Tenk, den andre har jeg brukt et halvt år på. Det sier litt om informasjonen inni den. Man kan ikke skumlese en eneste setning, den må leses i ro og med fokus hvis man ønsker å henge på.

Ellers har det vært litt av hvert som har skjedd rundt dørene her oppe. Da vi kom tilbake fra flyttejobben i Bø (forøvrig den første jeg har blitt med på uten å faktisk jobbe. De var nok av folk, men min bror mobba meg litt for å ikke jobbe), ble jeg satt i noen oppgaver. Jeg la ut lastebilen vi brukte for salg, og en gravemaskin. Pappa, min bror og noen fler, jobbet med kaia. Her skal de sette på disse utstikkerne, jeg ler litt mens jeg skriver, har ikke peiling på hva det heter. De er visst blytunge og en skikkelig jobb å styre med. Men de skal ned, til moloen og kaia som pappa har bygget.

Mens gutta jobba, lagde jeg mat. Jentungen sprang opp og ned og samlet glassmaneter og viste meg de ulike. Noen har fire hjerteformede symboler på seg, mens andre et kryss. Dette lurer vi på. Hvorfor?

Salat med balsamico. En sikker vinner. Mango, avocado oppi. Og løk. Den kunne jeg droppet, ble litt stress.

Koskos. Første gang jeg lager, ironisk nok siden jeg er veganer. Linsepasta, med masse protein! En halv pose med ferdig tikki masala-blanding (søtpotet, kikerter og noe mer), og brokkoli. Blandet alt sammen. Fungerte okay.

I dag skal vi komme oss opp i fjellet her. Det er planen. Jeg skal jobbe på et skilt, infoskilt, om Romset. På bildene over ser dere et hus med en klokke på. Det er Villa Maria, som leies ut til turister. Uansett, jeg skal opp på et fjell her for å ta et oversiktsbilde av stedet her oppe. Og samtidig få en fin opplevelse med jentungen.

Og veddemålet med pappa? Om å løpe raskest, en lengre strekning? Herregud, jeg tror det skjer i morgen. Skal skrive om dette etterpå. Jeg har veddet 10.000 kroner. Noe jeg ikke har råd til å tape. Virkelig ikke. . .

4 kommentarer

  1. Vil bare si at det er svært få bloggere som skriver så bra som du gjør! Bare det at du leser boken om yogananda (fantastisk bok) gjør at jeg vil følge deg videre Ha en strålende kveld og helg!

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Mona. Det varmer hjertet! God helg til deg også 🙂

  2. Disse landskapsbildene i sort-hvitt er virkelig vakre, Anette!

    1. tingjegliker

      Tusen takk:-)

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *