Alle disse bildene jeg tok i dag, ble enda sterkere etter at jeg så nyhetene. Jeg pleier ikke ofte å se dem, men når store katastrofer skjer, får man de med seg. Og det er kanskje i dem tidene nyheter er viktige. Jeg klarte ikke holde tårene tilbake da de fortalte om barn som satt i små grupper og holdt rundt hverandre mens flammene tok livene deres. Hva som har foregått i deres hjerter mens det skjedde. Jeg håper det fantes noe fred der. Og foreldrene som sitter igjen. Jeg håper de også har noe fred i alt.

Det er slike episoder som gjør nået ekstra sterkt. Hva har jeg i livet akkurat nå? Jeg har denne jenta. Det er meg og henne. Og at jeg har henne i dag, betyr ikke at jeg har det i morgen. Jeg har henne nå. Og hvis jeg ikke klarer å være tilstede nok til å se henne, hvor mye skulle jeg ikke angret på noe så unødvendig om jeg plutselig ikke hadde henne. Om jeg plutselig ble sittende å tenke tilbake og ønske at jeg satte pris på alle de små tingene.

Dette er for de små tingene. Fuck regninger, gjøremål, stress. Tenk på de tingene kun når du gjør dem, ikke når du gjør andre ting. Fuck dårlig oppførsel og de som gjør at du ikke føler deg bra. Åpne øynene. Se. Hva ser du rundt deg? Har du det egentlig vondt? Nei. Hvis du ikke sitter i flammer, eller blir torturert. Hvis du er her i dette landet, i denne naturen, blant alle disse fine menneskene. Det finnes over alt, dette fine, og jobber vår er å se det.

Når ungen spør deg om å leke i sanden, plukke skjell på stranden. Når ungen spør om noe du tenker at er helt uvesentlig for din dag fordi du har noe du trenger å tenke på mens du gjør noe annet. Se for deg at den ungen plutselig ikke var der. Hvor mye skulle du ønsket at du tok deg tid til å legge vekk alt annet og kun være tilstede i sandkorn og døde eller levende krabber? Ikke tenk, bare vær der. Det er så godt når man lander i energien med barnet sitt og ser hvor unike, kule og oppegående de faktisk er.

Her er dagens skatt. Vi samlet fine skjell og etterlatte krabbe-kropper. Jeg gleder meg til å være med jentungen denne uken. Skape minner. Sette pris på tiden som om ingen dag i morgen kom.