I går hadde jeg en overraskende effektiv og innholdsrik dag til tross for at det er fellesferie. Dagene i Oslo er som å være på ferie, og jeg elsker å sykle i Oslos gater med sekken og verktøyet jeg trenger på ryggen. Jeg hadde en sen morgen og en sen frokost, før jeg møtte Marius Rygg på Optimal Trening 11.00. For en økt! Jeg har mistet mange kilo på kort tid nå etter at jeg begynte å løpe, og var litt redd for at musklene har forsvunnet. Men neida, jeg hadde progresjon i alle øvelsene mine. Mer kilo, mer rep. Det er så kult å se fremgang på den måten.

Jeg hadde ikke med noe håndkle, men måtte dusje før neste møte. Dette er andre gang jeg gjør det, men det funker. Jeg dusjet og tørket meg med hårføneren. Føler meg like kul hver gang. Mindre bagasje. Ingen vått håndkle i sekken. Hadde nok fungert litt dårligere om det var andre folk der. Hadde sett rart ut. Stå å føne ser i alle vinkler mens noen man ikke kjente stod med spørsmål uten å tørre å stille dem.

Fra trening til intervju med Klassekampen. Jeg møtte de nede på Espresso House i Bjørvika. Journalisten og fotografen. Og bli intervjuet om noe jeg brenner for, er det beste jeg vet. Journalisten hadde interesse for teamet og jeg følte meg virkelig hørt i alt jeg hadde å dele. Vi ble sittende å prate i over en time, stakkars som skal gå igjennom dette opptaket å skrive!

De ville følge meg i dagen min, og ble med videre til Operataket med meg og Mari Mundal Krogshus, som jeg fotograferte der. Det var en interessant opplevelse å bli fotografert mens jeg selv fotograferte. På bildet over var vi ferdig og fotografen avsluttet med å ta et portrett av meg.

Jenta som jeg har kjent i elleve år. Vi jobber begge innenfor feltet trening. Hun driver nå Online Livechange, og vi har side om side fulgt hverandres suksess og oppoverbakker. Oppoverbakkene er dem som sjeldent synes på utsiden. Det er knalltøft å være gründer, men det er jo det å skape noe som overveier alt kaos vi må stå gjennom i kulissene.

Etter dette ble jeg sittende på en café i Bjørvika til den stengte. Som var 16.00. Er nok fordi business i Bjørvika fungerer best når det er folk i kontorene, tipper jeg. Jeg syklet så til en kompis og hang litt før jeg mot kvelden syklet til Nasjonalteateret og tok i mot venninnen min Kine og sønnen (mitt gudbarn). De skal være i Oslo og ha tid sammen, og bor hos meg. Så henger vi litt sammen mellom slagene. Skravling ble det til langt på natt. Vi er som to barn. Ligger i senga og skal sove, men må bare prate litt til. Så får vi latterkrampe og ler så vi griner i mørket.

Jeg likte den ene gangen hun sovnet mens jeg pratet, sånn veldig brått. Så våknet hun når jeg spurte om hun sovna. Vi ble enig om å sove og legge oss, men så begynte hun å prate og vipps så var vi plutselig våken i enda en time. Typisk. Men deilig når det er mulig i disse sommerdagene som er nå.

Oslo er vakkert, og jeg er takknemlig for å bo her. Den grønne byen som mange klager på grunnet parkeringsplasser, er blitt nydelig. Det er kanskje dritt å ha bil og ønske å kjøre inn til byen, men hei, det er helt fantastisk å være fotgjenger eller syklist i byen. Jeg er stolt av tiltakene som skjer. I det store bildet er dette bra, selv om det er frustrerende for den enkelt til tider.

Nå sitter jeg i leiligheten i trusa og vegrer meg litt over å kle på meg for å gå ut, men jeg skal ut å bade. Det er helt magisk å bade i sjøen nå. Så varmt! Kanskje det blir sånn her for alltid? Året rundt? Da må vi investere i aircondition hjemme i alle fall!

Takk til alle som ga meg tilbakemeldinger på dette innlegget i går. Jeg får mange på Snap. Skulle ønske dere skrev dem i kommentarfeltet i bloggen her, men det kan virke som det har blitt litt ekstra tiltak å skrive her. Savner i alle fall tidene når kommentarfeltet flommet over hver dag og jeg kunne glede meg til å sitte og lese alle disse ordene!

Jeg har redigert bilder fra treningsgutter, gravide Mari og babyen til Julianne og Ulrik, Severin. Deilig å få unna foto-jobber og vite at jeg tar ettermiddagen ute med god samvittighet. Boka mi Yogananda (En Yogis Selvbiografi), nærmer seg slutten. Det er den tøffeste boka jeg har kommet meg igjennom, men også den mest opplysende. Fortell meg gjerne ditt boktips om du har noe unikt å komme med! 🙂