Da var jeg tilbake etter flere dager uten mobil. Vi har kort fortalt vært på telttur i Sverige, men jeg la igjen mobilen hjemme.  Jeg klarte å være greit avkoblet da vi kom hjem også. Det er noe med det når man først venner seg til å være uten alt maset i mobilen. Man kan faktisk kjenne suget etter den stillheten også.

Jeg har fokusert på meg selv og sinnet mitt de siste ukene. Hvordan fungerer jeg best? Jeg har blitt mer og mer bevisst på hvordan jeg selv har det best. Når jeg trener, holder meg unna alkohol og spiser rent over tid, så er jeg sterkere mentalt og jeg har en helt annen disiplin ovenfor meg selv.

På tur klarte jeg å løpe selv om jeg var på telttur. Noe jeg ikke har klart tidligere. Det er jo bare å gjøre det. Jeg har funnet en fin flyt i treningen min som består av styrketrening og løping. Styrke tre dager i uken, resten er løping. En fridag her og der går fint, men jeg skal spise rent.

Sukker er ikke for meg. Karbohydrater i lyst brød, boller etcetera fungerer på samme vis. Det gir meg et sug etter mer. Jeg har sittet og kjent på følelsen i meg selv når jeg spiser det. Det smaker godt og tilfredsstiller et sug mens jeg spiser det, mens jeg etterpå kan kjenne hvordan det gir meg en tung følelse i kroppen. Når jeg spiser meg mett på sunn og god mat, er det helt annerledes. Jeg kan spise mye mer, men jeg føler meg bra selv om jeg spiser meg ordentlig mett.

Jeg elsker å lage woker som dette (vi kan kalle det wok vel?). Masse god mat, og alltid nok til å pakke i matboks og spise dagen etter. Det beste er når man føler at ting går sammen, selv om noen aldri har sagt det. Å lage mat på magefølelsen, rett og slett.

Pasta-wok med søtpotet, linser og brokkoli

Søtpotet
Linser
Pasta
Soya cuisine fra Alpro
Brokkoli
Salt og pepper

Jeg startet med å kutte søtpotet i så små biten at de skulle tilberedes raskere. La dem i wok-pannen med et glass vann og lokk på, mens jeg på samme tid startet å koke pasta.

Mens dette jobbet kuttet jeg brokkoli-stilken og la den i kokende vann. Blomstene på brokkolien legger jeg til sist på toppen slik at de damper mer enn de koker. Så skylte jeg linsene og la de oppi søtpotetene som allerede var klare. Rett derpå kom Soya-cuisine, pasta og brokkoli. Jeg lot dette blandes med litt krydder et par minutter. Så var det klart.

Salat-favoritt

Jeg er litt sånn at jeg spiser noe hver dag i flere dager når jeg først finner en favoritt. Nå har jeg en greie for salat med mango og balsamico. Jeg knoter ennå litt mens jeg kutter denne mangoen, men jeg blir bedre og bedre på det. Har lært meg å stå i sølet mens jeg holder på, i stedet for å tenke at det er mye gris. Smaken er det virkelig verdt. Kjøper ofte kun spinatblader, men her har jeg blandet det og en annen salatmiks.

Jeg poster oppskrifter i ny og ne, og jeg tror det kan se ut som at jeg alltid er kjempeflink å lage mat og spise riktig, men det er egentlig ikke typisk meg. Det har alltid falt meg mest naturlig å spise enkle ting, og det var det å bli veganer som gjorde at jeg har fått mer matglede ved å også sette meg inn i hva som fungerer sammen av mat.

Det er så utrolig mye godt. Det er ikke bare litt godt, men veldig godt. Og for den tiden man investerer i å lage maten. Den tiden det tar å tenke at man skal lage noe godt, og faktisk gjøre det. Belønningen kommer jo rett etterpå, i måltidet. Og man trenger bare å gjøre det. Belønningen er ikke bare maten vi spiser, og den himmelske smaken, men også følelsen etterpå. Ikke bare det å føle seg ren og sunn innvendig, men å føle at man tar vare på seg selv og at man har mestret å lage maten. At man har mestret å lage den sunne maten som man bare ellers ser at andre lager.

Og straks det blir litt vane, så er det ikke lenger belønning å spise junk-food. Man skjønner at det ikke er godt for noen ting i kroppen, eller hodet.

Du blir hva du spiser. Ikke sant? 🙂 Lag en fin dag.