Med tv-team på slep og impulsive ønsker for location ble det dramatikk under fotograferingen.

Denne dagen var satt av i god tid. Jeg tror vi hadde så mye som tre datoer satt av straks det ble offisielt at det var liv i magen. I dag hadde vi vår siste, med magen på sitt største. Therese hentet meg hjemme og vi kjørte ut til Vollen for å finne location før vi kjørte opp til Julianne. Jeg spottet straks noen fine steder etter tips fra daten min (faktisk), og som vanlig skjer ting veldig spontant.

Therese assisterte meg, Julianne hadde med en stylist, og  noe av tv-teamet til bloggerne hang seg på dagens fotografering. Det er ikke første gang jeg dukker opp som fotograf der, men kult at de fikk med seg den fineste shooten jeg har gjort med gravide. Jeg hadde bilder i hodet mitt og drømmescenarioer som ble oppfylt, selv om det ble dramatisk.

Vi startet her ute på denne odden. På vei ut hit spottet vi en somp, som jeg så fint kalte det, men det var vel mer et vann eller en stor mye avsides fra havet. Det var sånn grumsete at de fleste aldri tenker tanken på å tråkke ned i det. . Jeg uttrykte sterkt mitt ønske om å få Julianne ned i den sumpen for verdens fineste bilder, og klarte (egentlig ganske lett) å få henne med på det.

Da Julianne startet å tråkke ut i vannet med all slags støtte, gikk det fint til hun ikke fant steder å sette sin andre fot. Hun var oppe av vannet snarlig, og etterpå skulle jeg ut for å finne ut hvor langt hun kunne gå. Jeg måtte møte min frykt for grums i vann og det var ikke bare noen få hyl i løpet av et minutt.

Etterhvert får jeg Julianne ned med meg, slik at jeg kan plassere henne. Vi hadde ingen utsikt under vann og følte bare alt mulig rundt beina. Sjømonstre og andre ekle dyr, så klart. Og at vi ikke falt ut i begge to, sånn skikkelig, det er fremdeles et lite under. Kanskje det var regissøren sin lille bønn om at myggen (mikrofonen) på meg ikke skulle bli ødelagt.

Så mye latter at alt var totalt verdt det. Tipper det blir noen morsomme klipp på Bloggerne også, da vi bruke lang tid på å overleve plasseringen av Julianne før vi tok bilder.

Og bildene, de blir episke. Gled dere til å se tidenes gravidfoto. Fra hodet mitt, til bildet. Jeg fikk tatt et bilde som jeg lenge har drømt om å gjøre. Har tenkt på lignende på Nøkkelvann lenge, men så snublet vi altså over denne drømmeplassen og fikk tidenes dag.

Meg i mitt ess. Når jeg kan skape det jeg vil, men folk jeg liker. Julianne og jeg går langt tilbake, og vi har det  a l l t i d  moro sammen. Virkelig. Om noen tror denne dama tar seg selv høytidelig – nope. Hun er bare herlig tvers igjennom, og har selvironi på sitt beste.

Les bloggen til Julianne her. Det er snart termin! Herregud, jeg gleder meg. Og vi har planlagt den ferskeste shooten ever av lillegutt. Om alt går som vi håper, er jeg der allerede når han er to dager gammel.

Føler jeg blir tante til mange om dagen! Og jeg ble faktisk tante i forrige uke, forresten. Min bror oppe i nord fikk en liten gutt som jeg gleder meg veldig masse til å se.