I skrivende stund sitter jeg på badegulvet. Jeg har vært her siden jentungen sovnet. Leser i den evig lange boka mi om Paramahansa Yogananda. Startet på den i New York, holder ennå på. Badegulvet er så varmt. Det er ikke sjeldent jeg ligger her. Jeg kan være alene hjemme, og likevel lukke meg inn på badet for å ligge på gulvet.

Nå samsvarer det lite med bildene som jeg tok på stua her i går. Gårsdagen var så rå. Jeg startet dagen med å meditere i en hel time, og det var første gang på lenge at jeg tok en hel time. Det skjer noe når tanker blir ferdigtenkt, og når følelser får passere deg helt. Tenk hvor mange ganger du starter på en tanke som blir avbrutt av en annen da! Det skjer hele tiden. Og alle de uferdige tankene ligger der og maser på deg uten at du skjønner det. Det bare sliter deg ut. Og når setter du av tid til å prosessere alt?

Når jeg mediterer merker jeg at ting popper opp. Jeg fokuserer på pusten, ikke på tankene. Men når jeg gjør det, så kommer tankene av seg selv, og jeg observerer dem. Som å se floker løsne, og kjenne det. I går ga det i alle fall meg all energi, og den holdt gjennom hele dagen. Jeg hadde en fantastisk fin dag. Emilie kom hit, vi lagde videoblogg. Jeg var med jentungen på pianotime, før hun dro til overnatting. Så syklet jeg til trening på Bislett.

Ingen videre plan.

Sykt deilig.

Hver dag burde ha litt av «ingen plan».

Endte med å sykle til Aleksander Kiellands Plass, møte en ny venninne, og deretter bli med hjem til henne hvor jeg møtte to av hennes kompiser. De dro, ei jente kom, jeg ringte en kompis jeg ikke har sett på lenge, han kom. Det ble cider og ukulele og jeg lærte meg noen grep! Hvorfor spiller vi ikke mer? Vi burde spille og danse og le. Hver dag! Innen natten tok helt av, syklet jeg hjem. Tok trikken og snakket med daten min på telefonen mens jeg var omringet av russ. De er overalt. Sånn sinn som en russ har, burde alle ha. Da mener jeg å være så fri. Ikke å være på fylla hver dag. Men vi trenger ikke bli så alvorlige selv om vi er voksen. Vi trenger ikke slutte å leke. Hvem bestemte at vi skulle slutte å leke?

Daten min sa noe til meg her om dagen, som jeg ble umåtelig glad for:

«Du furter litt som en femtenåring når det ikke går din vei, men du er også like overlykkelig som en femtenåring over alle små ting. Jeg tror du må være selve kilder til å være ung, jeg.»

Jeg har så klart lagret dette i mitt minne til evig tid. Altså, det må være noe av det fineste jeg har hørt. Og slik føler jeg meg. Jeg er voksen der jeg må være det. Men at jeg er barnslig og leken gjør også at jeg og jentungen har det ganske så fint sammen.

Jeg har lest mye fint i det siste. Jeg leser ting som jeg har kjent inne i meg, som alle en dag får kjenne på om de ikke allerede har det. Det er en frihet som vi lengter etter. Yogananda har så klart satt mange ord på dette. Jeg liker spesielt alle skrifter som omhandler det å skille oss fra egoet vårt. Og tro meg, de aller fleste vil lese med egoet og er egoet. Uten å forstå at de er det. Meg selv inkludert, helt til jeg forstod at det kan adskilles. Og det er der friheten kommer inn.

«Helbredelsens land ligger inni oss, strålende med den lykken som vi blindt søker i tusen ytre setninger.»

Denne deilige jumpsuiten fra Lindex finner du HER.
Jeg har bretta den opp nede, så den er ikke så kort. (annonselenke)

Ikke glem å se videobloggen min her da. Ser ut som en klin gærn «guru» på det bildet der. Det er sånn jeg ler når jeg bare flyter i livet og alt er herlig. Sjeldent jeg tar bilder på stua, men la gå da. Merk særlig forskjellen fra bildene til videobloggen. Tok bokstavelig talt med meg plantene og lot dem prate gjennom meg i videobloggen.