Jeg våknet opp i senga til jentungen, med henne, på en helt vanlig smal madrass. I min seng sov Susan og lillegutt. Det bare endte sånn. Da jentungen vekker meg høres hun helt fortvilet ut. Og til min store fortvilelse er det et skikkelig blåøye på det fine ansiktet sitt. Det skjedde etter at hun i går kveld ramla ut av senga og slo øyet i kanten på en kasse som sto ved senga.
Ettersom timer gikk, gikk hevelsen også ned. Hevelse mot farge, kunne det se ut til. Jeg løp en tur i skogen, etterfulgt av en dusj. Deretter tok vi turen til Løkka. Til solen og strømmen av mennesker som har kravlet ut av hiene over de tusen hjem. Det må være rart å se oss fra verdensrommet tenker jeg. Som noe annet. Gatene er tomme når det er kaldt og grått, men straks solen kommer kryr det av oss som maur. Glade maur.
Dette antrekket hadde bare vært så mye fetere om jeg hadde sluppet strømpebukser.
Skjørt fra Lindex HER (annonselenke) – T-skjorte med perler fra Lindex, men fant ikke link.
Det er så deilig når bestevenninna di har fikset en lillebror til dattera di. Ingen av oss vet om det blir flere, og de går helt fantastisk godt overens. Så mye kjærlighet!
Vi satt på Espresso House og tok en liten kaffebit og en matslurk. Var så koselig å være på trilletur. Jeg elsker Løkka. Jeg bodde selv i strøket i tre år da jenta var like liten som denne tassen.
Daisy-sjalet er så deilig å ha med seg rundt. Perfekt når det er litt for varmt for jakke, men litt for kaldt for t-skjorte. Dette er fra Dehn Design, og du får kjøpt det i nettbutikken her. Med kode anettemarie får du 10% på alt i butikken ut april! <3
Fra Grünerløkka til Røyken. Det er så deilig å være utenfor byen og i dag fikk vi virkelig maksimalt ut av dagen. Det gikk i vårrengjøring av balkong, vafler og saft i solen, trampoline og litt kos med kyllinger. Maksimalt utbytte av denne søndagen. På veien hjem fikk jenta en is, som lovet.
Et lite øyeblikk som dette, gir meg så mye. Det er så fint å se på denne lille skapningen, som vi kanskje tar litt for gitt. Men tenk, at dette lille vesenet sitt liv, betyr like mye som mitt og ditt liv. Inne i dette lille hodet, foregår hele verden rundt denne lille kroppen.
Og når man holder de tett på, slik at man kan se hver eneste detalj i ansiktet og øynene, så skjønner man hvor mye skapelse det også er i dette. Selv om den er liten, selv om den er annerledes. Hver gang jeg får holde et dyr som dette, eller får vise datteren min dyr tett på, føler jeg at vi scorer litt mer på følelsesregistret vårt.
Klokken er 21.13 og lys er tent i stua. Barn sover. Susan kom traskende ut av mitt soverom nå, da gutten hennes akkurat har sovnet. Han fyller snart to år. Morsom alder som jeg nesten har glemt. Mange minner blomstret, spesielt når vi fant frem skoene til Tina fra hun var to. Tiden flyr! Nå skal jeg nyte en kopp te med venninna mi her. I morgen er det PT-time klokken 10.00, og innen den tid håper jeg å rekke en tur i skogen. Etterhvert skal jeg ta toget litt ut av byen, for å bo på hotell med daten min. Shit, jeg gleder meg. Har blitt invitert til å være med noen dager da han må jobbe utenbys. Det gir meg tid til å jobbe mye og trene, så får vi sett hverandre på kvelden. 🙂