Den ene gode dagen etter den andre. Jeg blomstrer med våren og det kribler i magen! Jeg følger dietten min, trener og går i skogen hver dag. Når de tingene er på plass, så kan ikke resten feile. Da er kroppen ren, i bevegelse og sinnet renser seg med stillheten jeg får i naturen.

Hofter og lår er så store at klærne mine ikke passer, men det har aldri brydd meg å legge på meg. Jeg vet det er flatterende og føler meg litt sexy med mer former på et vis, på samme tid som jeg er tyngre. Så grunnen til diett og trening er at jeg vil være sterkere og litt lettere.

Opp og ned i vekt har aldri vært et problem for meg. Kroppen min er jeg glad i uansett, og jeg har aldri ønsket at jeg var en annen enn meg selv. Jeg blir ikke mindre menneske av å legge på meg eller gå ned i vekt. Jeg har fått høre at jeg både er for stor og for liten, men det har alltid vært uten at jeg selv har registrert det.

Ser du korset mitt igjen? Jeg har alltid gått med det korset, men det er første gang siden Vipassana at jeg har det på igjen. Jeg måtte levere det fra meg der borte da en lærer oppdaget det. Følte jeg syndet, men visste jo på samme tid at man ikke skulle bringe inn noen religion. Smykket er ikke noen religion for meg, vel og merke. Det er bare et smykke som mamma bærte, og jeg bærte det fordi hun gjorde det. Det kunne vært formet som hva som helst.

Kristendom fikk en annen betydning da jeg var på Vipassana. Jeg forstod så mye mer og våknet litt rundt det at vi faktisk lærer oss noe som ingen vet noe om. At vi blir opplært til å tro at det finnes en Gud som som om det er en person? Hvem er Gud?

Å lære oss hva vi skal tro, i stedet for å lære oss stillhet nok til å kjenne etter selv. Å tro er ikke noe vi leser oss til. Det er noe vi kjenner inne i oss selv. Det er en følelse av å være koblet til alt som lever og at vi er noe større enn hva vi er i stand til å se med det blotte øyet.

Jeg forstod plutselig hvor sinnsykt det er å ha lært noe sånn ved å lese og pugge og bli lest for. I stedet for at noen som faktisk tror og er i ett med dette store og vakre, har kunne lært oss dette. Vi burde lært oss å meditere fra vi var barn, slik at vi alltid kunne visst hvordan vi skal lytte til oss selv, og hvordan vi kan ha kontakt med oss selv kun ved å være stille og tilstede.

Det kunne spart mange for lidelse. Vi lider fordi vi ikke vet. De som er slemme, de har det vondt. De vet ikke hvordan de kan slippe taket på det som er vondt.

Derfor sier jeg ikke mer at jeg er kristen, som mange tidligere har trodd. Jeg kan tolke deler av bibelen, små biter. Og jeg kan se hvordan det er skrifter som faktisk prøver å fortelle oss hva som finnes i oss. Det er bare å oversette Gud til Universet. Og det at man ikke skal elske andre mer enn gud. Det tolker jeg som at man ikke skal elske noen andre mer enn seg selv. Men det er kanskje ord som er tolket om og om og om igjen og mye er nok så langt fra hva den en gang var, at vi aldri vil finne frem til det originale? Jeg tror at bibelen og andre skrifter og religioner stammer fra langt, langt tilbake hvor det faktisk var noen som prøvde å skrive ned hva vi er og hva som finnes inne i oss.

Og verden våkner nå om dager, litt etter litt.

Men jeg tror på noe mer. Ja, det gjør jeg. Og inne i meg, så vet jeg helt sikkert. Det er sånn det er inne i meg. Jeg fryktet døden, jeg gjør det ikke mer. Og de aller fleste vil ikke snakke om dette. Det er så teit å prate om noe så nerdete, ikke sant? Men så er det noe vi alle tenker på fra tid til annen. Og de aller fleste bare roter seg mer og mer bort i ulykke mens de rømmer fra sannheten.

Og sannheten ligger så nært.

Den er akkurat her. Her inne, inne i deg. Inne i meg. I alt levende. I alt som finnes rundt oss. Og den dagen du tør å være stille nok til å se og kjenne det, det er den dagen du virkelig begynner å elske livet på et nivå du ikke visste at eksisterte.

Snakker meg langt ut på vidda her, men det er så mye jeg vil dele rundt dette. Og det er vanskelig, for det er ikke noe som kan dokumenteres, det må oppleves.

Nå sitter jeg her og taster mens det er sommerstemning utenfor leiligheten. Jeg har en bestevenninne og en unge på besøk, som sover her i noen dager. Nå legger jenta mi seg også og jeg skal snart kjøre meg en liten kveldstur. På en liten kveldsdate. Har vært uten bil siden desember, men får låne bil i kveld. Det er litt befriende å kjøre igjen, og det blir vel ikke så altfor lenge til jeg går til anskaffelse av en bil igjen.

Lag deg en fin kveld. I morgen skal jeg fotografere i Drammen. Jeg har fotografert mye i det siste, faktisk. Kanskje jeg viser litt i et innlegg i morgen. Enn så lenge kan du sjekke ut første film fra Marrakech, om du ikke allerede har gjort det.