Dette er et fint tema å ta opp nå som man faktisk har tid til å reflektere litt over livet. Påsken kommer og er et avbrekk fra alt. Mange elsker at det er fri, mens andre blir rastløse og sliter med å slappe av. Dagene er lange. Det er noe ubehagelig over det å være stille med seg selv. Noe ubehag ved å risikere å sitte en kveld i ro når alle er ute og har det moro.

Å elske seg selv, er noe ytterst få gjør. Å elske seg selv innebærer å elske kroppen sin, sinnet og personligheten. Den som er deg bevisst, og kanskje også den som er ubevisst. Å akseptere kroppen sin, og utseende som det er. Å se seg selv som andre ser deg. Vi er urolige og redde, helt uten grunn.

Hva finnes i det stille?

Inne i oss finnes alt vi aldri tar oss tid til å prosessere. Alle følelser vi har oversett, trykket vekk og lagt til side. Hvor mange ganger har du sett deg i speilet og tenkt at du er stygg, for tjukk, eller for tynn? Hvor mange ganger har du okket deg selv over hvordan du ser ut? Hvor mange ganger har du ønsket at noe så annerledes ut på deg selv?

Hvorfor er du slem mot deg selv? Ville du sagt noen sånt til noen andre?

Å være glad i seg selv innebærer å ta vare på seg selv. Det innebærer å gi kroppen som vi setter pris på, den næringen den trenger. Det innebærer å bevege seg slik at blodet løper fritt i kroppen, slik at vi kjenner at vi lever. Det innebærer å sørge for å le. Å ta vare på sinnet sitt og rense det for urene tanker.

For å elske seg selv, må man først begynne med å slippe frem alle de stygge tankene og følelsene. Å la stillhet slippe til slik at disse følelsene vi tidligere har fornektet, faktisk slipper ut.

Det er dette ubevisst unngår ved å holde deg opptatt. Det er derfor du ikke klarer å sitte stille i eget selskap uten å gjøre noen ting. Det er derfor du holder deg opptatt og det er derfor du mater deg selv med å se på ting som gjør deg enda verre. For når du sitter alene, kan du kjenne et ubehag som du ikke ønsker å deale med. Men sannheten er at hvis du dealer med det, så får du det mye bedre etterpå.

La alt som kommer, komme. Uansett hva det er, det kan ikke skade deg. Kjenn på det, omfavn det. Når du vier oppmerksomhet til disse følelsene, og aksepterer at de er der, så forsvinner de. Og når de forsvinner, og du faktisk kjenner på alt som bor i deg, så bryr du deg mer og mer om deg selv.

Etter det blir alt bedre. Du begynner å se deg selv for den du egentlig er. Bra nok. Straks du elsker deg selv blir alt enklere. Du utstråler en selvsikkerhet som tiltrekker andre mennesker. Du opplever hvordan ting i livet blir bedre når du smiler til livet. Og du tar sunne valg. Fordi du kjenner kroppen din og du kjenner hvordan god næring gir deg ren og god energi. Du merker hvordan du har overskudd og hvordan endorfiner drar frem den ekte deg. Den uten bekymringer eller vonde tanker.

Alt kommer til deg, uansett hva det er du skal ha. Men du må først og fremst elske deg selv. Og for å elske deg selv, må du tåle litt stillhet. Stillheten blir snillere og snillere. Du vil oppleve at du blir glad i den, fordi den gir deg en varm og kjærlig følelse. Du vil kjenne hvor mye kjærlighet som bor i deg og hvor deilig det er å være glad i seg selv. Du blir i ett med denne stillheten, og den vil alltid være i bakgrunnen av alt du gjør.

Det vil gjøre at du ser alt mer og mer tydelig, fordi det gamle rotet er vekk. Og fordi du tør å kjenne deg selv.  Den stillheten vil etterhvert bli en bestevenn som du alltid kan vende tilbake til når det blir tøft i livet.

Del gjerne innlegget om du fikk noe ut av å lese det. ♥ Takk for at du leste og god påske til deg.