Det er ikke det at jeg går rundt og tenker på deg,
men plutselig stryker en bris mitt kinn.

Når vinden blåser gjennom skjerfet mitt,
så skjer det noen ganger. Også fra lyden av enkelte sanger.
En bris fra deg. Fra lukten av deg.

Brukte du noen gang skjerfet mitt?

Noen ganger, når jeg ruller rundt i sengen for å skifte stilling.
En bris sniker seg inn gjennom ruten.
Selv om trekket er skiftet, det lukter deg av hodeputen.

Uten deg er jeg hel. Like hel som jeg hadde vært med deg.
Ikke tro at jeg tenker på deg.

Ikke tro at jeg savner nærheten din.
Fingertupper langs ryggraden.

Alle de tankene som jeg mange ganger hadde.

Det var jo ingen label på oss. Ingen status. Skulle ikke være forpliktelser.
Vi var en bris blant ord.

Men vi sa jo også det, at det spiller ingen rolle hva vi sier.
For følelsene er de samme, uansett.
Uansett ord. Avstand. Land.

Livet vi kunne hatt sammen. Det var jo bare mine tanker, det var alt.
Ønsker.

Hvis du ønsker at dine drømmer skal gå i oppfyllelse,
må du først og fremst sørge for å våkne.

Drømmene ble så gode. Jeg ville ikke våkne.
Og når jeg våknet opp, så hadde mine virkelige drømmer blitt satt på pause.

Hva er det du driver med?, spurte jeg meg selv.
Telte dager, netter, måneder. Glemte at dette er livet.
Akkurat nå, ikke noe jeg venter på. Derfor måtte jeg gå.

Velger å flytte fokus. Spiller ingen rolle hva vi egentlig er,
du valgte meg ikke. Og i stedet for å tenke på alle de tingene.

Hva vi er, var, skulle, kunne. Hvorfor du sa, gjorde, valgte.
Du rører deg ikke, du står stille med meg. Igjen, igjen, igjen.
Vingene står i spenn. Jeg får hverken slå reir eller fly videre.
Galskap å ikke vite.
Er jeg ønsket, ikke ønsket. Er jeg underholdning, tidsfordriv.
Kanskje noe bedre der ute.

Men jeg er så bra. Jeg er så hel, så fin, så glad.
Er jeg ikke? Det spørsmålet satte meg fri.
Det spørsmålet skal ikke være der.
Det spørsmålet fortalte meg at jeg måtte dra.
Jeg er jo alt man skulle måtte ha.

Jeg kan savne deg hver dag om jeg vil,
men jeg velger å ikke gjøre det.
Det er jeg som bestemmer hvem jeg slipper inn.
Jeg er mester over mitt sinn.

A. M.

.