Jeg våkner av noen lyder fra radiatoren. Jeg er i New York. Rommet er mørkt. Strekker meg og ser på nattbordet hvor tallene på en klokke lyser opp. 8.32. Jeg strekker meg igjen og ruller meg sammen i en ball rundt dyna. Smiler for meg selv og tenker at jeg bare skal ligge sånn litt til. Ikke se på mobilen, ingenting. Bare ligge litt til.

Etter en stund slår jeg på lyset. Tenker på frokost, byen, alt jeg snart skal se. Det er varmt på rommet, men ikke for varmt. Sengen er kjempemyk og dyna perfekt.

Jeg kler på meg og er fremdeles i stillhet. Nå skal jeg meditere, tenker jeg. Etterpå skal jeg gå ut, uten mobil eller noe annet. Setter meg i lotusstilling på sengen. Retter meg opp litt. Klikker meg inn på Insight Timer-appen som jeg bruker. 15 minutter er fint akkurat nå. Klokken klinger meg inn i meditasjon og jeg svever vekk fra alt til ingenting. Den ingenting som er så etterlengtet og god, inne i meg selv. Eller hvor enn det er. Jeg merker at jeg raskt havner dypt og de femten minuttene virker som 25 minutter. Det er jeg glad for.

Når klokken klinger igjen er jeg klar. Jeg åpner øynene og smiler for meg selv. Har på meg en dongeribukse og en helt vanlig genser. Tar kåpen på, luen min og vottene. Med meg tar jeg bankkortet, ingenting mer.

Jeg trasker ned i frokosten hvor det er mange mennesker. Ser litt på maten, skal til å forsyne meg, men velger å finne meg et vegansk sted å spise i stedet. Jeg aner jo ikke hva som er ute, jeg kan ikke bare sitte her inne og spise i uvitenhet.

Ute er det kaldt, mange lyder. Ikke så folksomt ennå. Klokken har nok blitt halv ti. Jeg går til venstre, selv om det er mest lyder til høyre. Går nedover gaten og smiler mer og mer. Jeg er alene i New York, og akkurat nå er det ingen som kan få tak i meg. Jeg er fri.

Neste kvartal bringer meg også til høyre og jeg merker hvor surt det er i halsen. Det er ikke digg å gå å fryse, det vil jeg ikke. Når jeg har gått rundt dette bygget nesten en hel runde, ender jeg ved en stor H&M som jeg så i går kveld visa vis Walgreens. Inne her kjøper jeg et mørkegrått skjerf som går fint til vintage-kåpen min. Den jeg kjøpte til meg selv på Grünerløkka i bursdagsgave. Jeg kjøper ørepynt også. Føle meg litt fin. Og herfra starter dagen min. Det første stedet jeg stopper på har ikke vegansk mat, men en ung herre er veldig hyggelig og googler litt og skriver ned tre steder i nærheten til meg.

1. Frokost. Blossom du Jour. 617 9th ave.
Etterhvert som jeg går forstår jeg hvordan gatene fungerer. Jeg finner frem uten problem. Noen gater, et perfekt stykke å gå. En liten sjappe med en interessant meny. Bestiller meg en sandwich. Setter meg ved vinduet og spiser den og drikker. Det er så deilig uten mobil eller noe annet. Alt jeg gjør er å være tilstede. Kjenne maten i munnen. Kjenne smaken. Se ut på mennesker. Jeg passerte jo en massasje-sjappe rett før jeg kom frem, så jeg bestemmer meg for å gå tilbake dit når jeg er ferdig.

2. Massasje. Forlater denne og går over veien, deretter 50 meter til høyre bort i veien til neste kvartal, hvor jeg trasker inn og spør om det er ledig. Ja, det er det. Jeg tror det er sjefen selv som svarer, og viser meg inn på et lite rom. Ikke noe fancy greier i det hele tatt, men så ender det opp med å være den beste massasjen jeg har hatt.

Mulig jeg har sagt det før, men så har jeg fått mye massasje. Da jeg nylig fikk massasje på Majorstuen på Artesia, for eksempel, bruke jeg nesten to tusen kroner og var skikkelig misfornøyd. Det var bursdagsgaven til meg selv, og jeg følte det var bortkastet penger.

Men ikke her. Her fikk jeg valuta for pengene og vel så det. Jeg fikk grundig massasje på rumpa også. Vanskelig å ikke tenke på sex det første minuttet, da det er sjelden vare å få, men vi har faktisk mange muskler i rumpa som påvirker ryggen vår. I alle fall min. Jeg sliter med korsryggen tidvis, og det har ofte sammenheng med stramme rumpemuskler som jeg ikke tøyer. Han masserte alt, grundig. Ryggen og alle musklene. Jeg følte at han visste hva han gjorde, og jeg fikk en dyp massasje. Sånn at det tidvis er vondt, men man kjenner det er riktig. Og i skrivende stund har jeg det veldig fint i ryggen. Han avsluttet med varme steiner. Det var litt vondt, men skikkelig kult også. Innså at jeg aldri har testet det før, og han kunne å bruke dem.

Om du skal til N.Y. anbefaler jeg å finne dette stedet. Få mannen til å massere deg. Det er altså så magisk at du kommer til å takke meg etterpå. Og billig. Jeg betalt 57 dollar for en time. Og jeg føler jeg fikk mer enn en time.

3. Frisør. De Lido Hair Salon. 875 8th avenue.
Jeg bestemte meg for å fortsette med velvære på denne dagen. Spaserte videre med et stort smil. Så for meg å fikse neglene, men plutselig var det en frisørsalong der. Jeg gikk inn og møtte veldig imøtekommende og flotte mennesker.

En hyggelig dame fikk jobben med håret mitt, og jeg har nå klipt meg enda kortere, men nå er det en jevn overgang fra topp til det andre. Hadde det jo barbert på sidene en stund, så måtte spare litt for å få til dette. Nå er det om jeg skal farge det mørkt eller ikke. Har ikke helt bestemt meg, men Ruby Rose er så fin med det at jeg innbiller meg at jeg også blir det.

4. Shopping. Fra frisør til mat, var planen. Men så endte jeg med å tråkke inn i en butikk som heter Express. En mann møter meg rett innenfor døren og forteller meg at det er 50% på alt. Jeg skal kjøpe en genser egentlig, men ender med å prøve en dressbukse. Størrelse 4 med stretch. Den passet så godt at jeg måtte ha en til i annen farge. En kjole med knyting foran? Det er jo sånn favorittkjolen hjemme er. Ender med den også. Og en bluse til dressbuksen. Og en kjole. Og enda en kjole. Og en topp til den andre dressbuksa. Og en til. Der er det stopp. Det kostet ikke mye, så det var greit.

5. Mat. PS. Kitchen. 246 west 48th street.  
Jeg finner frem lappen og går til neste restaurant. PS. New York. Jeg blir gående frem og tilbake forbi denne adressen, og skjønner ikke helt. Til slutt er jeg nøye og ser på dørene. En dør har adressen, og den er ydmyk uten mye reklame. Enkel. Jeg går inn og finner en kjempefin restaurant. En liten skjult skatt. En dame kommer meg i møte og bekrefter at det er vegansk. Bestiller meg en potetsuppe. NAM! Med noe blomster, avokado og sikkert noe mer. Anbefaler! Får også en kaffe med mandelmelk og er igjen veldig fornøyd. Det er bare to andre bord som er besatt. Stille og rolig. Det skal visst være magisk å være der i baren på kvelden, i følge servitøren.

6. Central Park. Bestemmer meg for å gå til Central Park på oppfordring av servitøren på forrige sted. Jeg trasker først til hotellet. Det frister nå og hente med meg kameraet for å filme, men jeg bestemmer meg for å ha denne dagen helt av. Tar med meg den tjukke boka mi. Paramahansa Yogananda. En selvbiografi av en stor Guru. En bok jeg hadde bestemt meg for å lese på denne reisen. Jeg tar også med meg bandasjen min og treningstøy. Googler et gym i nærheten av parken og skriver ned adressen. Går på ny ut i storbyen.

Jeg får smake på parken. Smiler og trasker rundt. Begynner å kjenne det i beina og tenker litt på at jeg har gått veldig masse. Blir skuffet over at jeg kjenner det, for jeg vil virkelig gå mer. Det er så deilig å gå i gatene her. Se på mennesker, se på bygninger.

7. Spise. PJ Clarks. 44 W 63rd St.
Jeg finner meg et sted som er litt vekk fra de mest hektiske gatene. Jeg liker å finne steder som ikke er overfylt. Kanskje ikke så main stream. Her finner jeg noe mitt i mellom. En stor, brun pub og restaurant. Jeg setter meg i baren, bestiller risotto og grønnsaker uten smør. Og en cola light. Tar av meg lue, votter og kåpe. Tar frem boken og synker inn i den spennende oppveksten til Yogananda.

Da jeg skal betale for å så gå til boksegymet, spør jeg sidemann om klokken. Han vil prate. Tror han er av indisk opprinnelse. Tror. Jeg er så dårlig på sånt. En kjekk herremann i grå dress med ruter. Han har sittet på mobilen siden jeg kom. Håret hans er halvlangt med krøller. Han spør hvor aksenten min er fra. Vi begynner så å prate litt.

–  What are you reading?

Jeg viser han fremsiden og forteller hva jeg leser. Jeg spør om han vet hvem det er.

– Off course I know. 

Imponerende, tenker jeg. Han er bankmann. Skilt i fjor etter mange, mange år. Har en sønn på 10 år. Jobben er kjedelig og på fritiden skriver han på et manus som kanskje skal bli til film. Han bor like ved. Jeg spør hvor jeg kan finne en fin bar senere om jeg vil. En litt rolig en. Bartenderen bryter inn og sier at dette er jo en fin bar. Vi ler. Jeg betaler, legger igjen tips og kler på meg lue, og jakke mens mannen ber meg skrive mailadressen min. Han vet jeg trasker uten mobil. Han vil sende meg noen steder jeg kan sjekke ut, og hvis jeg vil så kan vi møtes senere. Eller en av dagene jeg er her.

Jeg takker og håndhilser. Mithlesh er navnet. Jeg tenker på kjøtt for å huske på det. Tenker også at det var en dårlig tankeknagg å henge det på. Så trasker jeg videre. Det har blitt mørkt ute, og reklameskiltene lyser opp gatene på en helt unik måte. Det er som å se på en fest i hver en gate som tilnærmer seg Time Square.

8. Trening? Da jeg endelig kommer frem til adressen, bommer jeg likevel. Inne i en hall sitter en mann, som det gjør de aller fleste steder her. Han forteller meg at det gymet jeg leter etter, ikke eksisterer. Han skjønte akkurat hva jeg spurte om, og det er flere som har kommet på en bomtur fordi det gymet står på Google map. Jeg trekker på skuldrene, takker, og tråkker ut igjen.

Setter meg på hotellet for å skrive. I den stua jeg satt da jeg kom i natt, der det også var frokost. Jeg merker det verker litt i beina, men jeg har skiftet til treningstøy og skal sjekke ut et vanlig gym rett oppe i gata. Skal også finne et sted å spise samtidig. Ikke boksing i dag, men det går bra. Jeg tar det igjen i morgen. Klokken er 19.04 nå og jeg vil så gjerne orke ut en tur i kveld.

Småkleint og innrømme, eller kanskje ikke. Men jeg går så klart og håper på at jeg møter Leonardo DeCaprio. Jeg ser for meg hva jeg gjør og så videre, hvis jeg ser ham. Og jeg så for meg at det hadde vært typisk om det skjedde når jeg gikk uten mobil eller kamera. For om jeg på noen vis skulle møte ham, må jeg så klart prøve å få til et bilde, eller videosnutt. Men mest sannsynlig hadde hele hjertet mitt stoppet opp og ordene forsvunnet. Jeg hadde en Leo-klubb som lita. Så ja, jeg er fan.

Jeg tar på meg treningstøy, kjenner beina er sliten. Går ut for mat, og tenker at jeg bare skal spise og knipse et par bilder i kvelden til dette innlegget. Jeg bor bokstavelig talt mitt på Time Square. Jeg kommer ut og ser på Walgreens. Det blir sånn. Jeg klarer ikke mer av denne dagen. Glemte nevne at jeg sovnet hos frisøren et sekund. Lol. Datt sånn ned med hodet før jeg selv registrerte det.

Klokken er 20.13. Jeg sitter på rommet mitt og har bestemt meg for å bli her. Tar kvelden snart og skal bare slappe av til i morgen. Kjøpt meg mat og frukt. Det ble et langt innlegg, men håper det var litt kos likevel.

Jeg har nå fått mail fra vedkommende. Han sier han har mye fri, det er juletid. Og kan vise meg rundt en dag om jeg vil. Hadde du gjort det?

PS: Stem meg frem i Vixen Influencer Awards HER, under Årets Gullpenn. Du kan stemme hver 12. time.