Tør du si opp jobben for å leve?

Kan man bare si opp jobben sin? Kan man bare flytte? Kan man bare snu alt opp ned og leve annerledes? Jeg har oppfordret noen til å si opp jobben sin. Jeg har oppfordret noen til å forlate en venn, eller en kjæreste. Fordi jeg har sett noen som har levd ulykkelig, uten mening. Noe man ikke trenger å gjøre.

Tenk på dette: Når det skjer noe forferdelig i livet ditt, så kan du velge hvordan du takler det. Så det betyr at du kan velge hvordan du vil se på en ting. Det kan være hva som helst. Ikke ta livet så grav-alvorlig.

Fotograf Aleksander Eilertsen. 

Jeg hadde en interessant samtale med en god venn her om dagen. Vi snakket om juletrær. Det startet med at det var trist for trærne at de ble tatt inn i en stue hvor de sakte, men sikkert skulle dø og hadde blitt forlatt fra skogen og familien.

Etter en stund hadde vi endt på at det kanskje var stas å bli valgt ut til å være juletre. Kanskje det faktisk var ønsket av disse små trærne, og at de andre sto misunnelige igjen. Men det å være et juletre hadde en stor livsgave med seg.

Så gikk det igjen over til at de peneste ble valgt ut og at de styggeste stod igjen. Så hvis jeg skal ha juletre igjen kommer jeg til å velge det «styggeste», som jeg uansett synes er det fineste.

Poenget mitt er at man kan velge. Vi kan også velge hvordan vi vil leve. Og så lenge du lærer å leve med deg selv på en sann måte, så spiller det ingen rolle om du eier, leier, eller om du har mye eller lite. Du vil da se at det ikke er noen forskjell for den totale erfaringen du skal ha gjennom dette livet. Det er det inne i oss som veier opp for alt.

Jeg aner ikke hvor mange veldig rike menn jeg kunne endt opp med, hvis det var det som virkelig interesserte meg mest. Jeg lyver ikke. Men det å få et hav med materialisme slengt i fanget, fanger deg mer enn det gleder deg. Jo, klart vi kan være veldig rike og samtidig ha det bra og leve i kontakt med oss selv. Ære, være. Da kan vi jo bidra til å gjøre godt for andre også. Men intensjonen din trenger ikke være der. Og du trenger ikke ha en garasje, en hund, en mann, en kone, en katt, en sønn, en datter. Du trenger ikke gjøre det som du trodde var riktig.

Du trodde det var riktig fordi alle sa det, ikke sant? Men du er en del av denne verden på lik linje som enhver annen. Det er bare så vanskelig å innse. En politiker. En kjendis. En popstjerne. De er her på lik linje som deg. Og som meg. Kan du klare å ha så god kontakt med deg selv at du skjønner dette? For da er du rik! Da har du skjønt noe.

Når jeg skriver, så har jeg en intensjon om å hjelpe andre. Jeg elsker å bli lest, og jeg elsker at dere som leser forteller meg at det betyr noe for dere. Forleden kveld skrev en venninne til meg at hun hadde lest denne teksten om og om igjen i flere dager, fordi den hjalp henne så mye. Er dere klar over hvor mye det betyr for meg? Jeg har også lest ting tidligere som har forandret mitt liv og min måte å tenke på. Om jeg klarer å gjøre det for noen andre. Da har jeg nesten ikke ord nok til å forklare hvor mye det betyr for meg, men siden jeg kan ord, så skal jeg likevel klare det.

Det betyr at jeg kan forandre noe til det bedre. Og det gir meg noe. Det gir meg noe å vise deg som leser at jeg har lært noe som du også kan oppleve. Bare det å være aktiv med kroppen og spise sunt. At kroppen din responderer umiddelbart på å få i seg riktig næring i stedet for all dritt som selges i butikkene. Alt som selges i en vanlig butikk er vel greit å spise?  Vi bare stoler på alt vi, ikke sant?

Du trenger ikke jobbe et sted du ikke trives. Si opp. Det ordner seg. Det bare gjør det. Så lenge du følger magefølelsen så går det bra. Men ikke vær et sted i livet du ikke trives. Hvorfor? Tror du at du trenger penger til døden? Nope. Og tror du at du trenger penger til barna dine før du dør? Nope. De fikser dette selv de.

Du skal leve. Elske. Le. Oppleve. Erfare. Lære. Ut i verden. Vokse i deg selv. Gjør alt du vil gjøre. Tenk litt lenger, tenk litt smartere. Vær ikke så redd for de som bor rundt deg, eller i området. Om du ikke trives i området, flytt.

Ja, noen hindringer er det. Jeg har for eksempel en unge i tredje klasse. Så jeg er litt fastlåst i noen år. Men annenhver uke. Den andre uken reiser jeg nokså ofte. Som i morgen når jeg reiser alene til New York, for eksempel. Når datteren min er litt eldre, skal jeg ikke slutte å leve. Da kan jeg seile. Kanskje jeg treffer en mann som vil seile med meg. Kanskje ikke. Men jeg skal pokker meg ikke gro fast i noe som gjør at jeg føler meg fanget til døden skiller meg ad. Nei, livet er her for erfaringer, og da må vi ut av komfortsonen for å lære noe eller tilføre oss selv noe.

Det er så mange som synes jeg er så tøff. At jeg er helt unik som tør å leve slik jeg gjør. Men det er i oss alle, og alle kan gjøre det. Det er mulig, det er plass. Man må bare åpne sinnet og våge litt mer. Det er så deilig. Det er så ubeskrivelig deilig å la livet ta deg på en bølge. Og har du familie? Kanskje dere kan flytte litt alle sammen. Barn tåler også det, så lenge man gjør det riktig. Opplev et annet land. Andre impulser.

Eller bare skift jobb om det er noe annet du egentlig drømmer om. Den kjipe jobben bytter deg ut med noen andre innen en uke, om du dør i dag, kanskje? Vær ikke bare et verktøy for pengemaskiner, men heller for naturen, menneskene, dyrene. Det som faktisk betyr noe. Få noen til å le, ofte. Vær litt rar. Vær litt tullete. Ingen tar skade av det.

12 kommentarer

  1. Du fortjener årets gullpenn!

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Jane. <3

  2. Stemt på deg.
    Du skriver veldig bra

    1. tingjegliker

      Tusen takk:)

  3. Dine tekster har hjulpet meg med å styrke meg mentalt. Jeg håper du vil fortsette å skrive slike tekster i lang lang tid. Det er helt utrolig hvor mye kraft det er i tankene våre og hvordan vi tenker. Derfor er det så viktig å «lære» hvordan vi skal tenke. Man lærer ikke om dette på skolen.. hvorfor ikke…? Jeg har lært dette selv, men hadde aldri klart det uten hjelp fra bl.a dine tekster. Håper du vinner årets gullpenn! Uansett så er du en vinner.

    Kunne forresten tenke meg at du deler litt av hva som har gjort DEG til den du er – hvilke tekster, bøker, råd osv.

    Stor klem 🙂

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Mia. Det skal jeg gjøre 🙂 masse god jul til deg:)

  4. Så fantastisk skrevet! Alt jeg trengte å høre i dag 🙂
    Takk!

    1. tingjegliker

      Tusen takk 🙂

  5. «Hvis du ikke trives i jobben, si opp.»
    Jeg identifiserer meg ganske mye med deg- kjenner meg igjen i deg. Men mye er også ulikt, og der inspirerer du. Jeg er ikke like god på å følge magefølelsen som deg, ikke tør jeg reise alene (jeg tok tog alene for første gang for bare noen uker siden. Jeg ler av det). Jeg er Introvert, digger å være kreativ- kaste meg ut i ting, har forferdelig ukeslange PMS-perioder, flere prolapser og operasjon, elsker å trene, elsker å formidle, går turer hver dag, og i dag satt jeg meg ned og stirret på en liten bekk. Fulgte bevegelsene med øynene. Alt rundt meg. Fuglene sang. Den stirringa er forresten din fortjeneste. Bare være. Så tok jeg en snap av det jeg så- unødvendig. Ikke tilstede.
    Så gjorde jeg meg flere tanker for hundrede gang, om jobbsituasjonen. 10 år i samme jobb. Utmattet. Lei. Trist. Umotivert.
    «Hvis du ikke trives i jobben, si opp. Det ordner seg.»

    Jobbytte har jeg hatt lyst til lenge, men jeg vil jobbe kreativt, ikke innen helse. Det spiser meg opp.

    Kanskje jeg skal følge magefølelsen.

    «Det ordner seg.»

    Takk!
    Du inspirerer og er så bra!
    Formidlingsevnen.
    Tankene.
    Enestående.
    Ha en fin kveld.
    Jegskrevvisstveldiglangkommentar.

    1. tingjegliker

      TUSEN TAKK FOR DEN FINE KOMMENTAREN! Jeg ble så glad for å lese den, at jeg ikke godkjente med en gang fordi jeg måtte spare den litt og lese igjen. Takk, fine deg. Følg magen. Følg drømmen. Ingenting annet er noe poeng. <3

  6. Ravn Wikhaug

    Fint og veldig inspirerende! Utrolig nok er dette det spørsmålet jeg har stilt meg i det siste månedene, og når man tenker på noe har det en merkelig tendens til å dukke opp overalt. Dette er et av 50 innlegg jeg har lest om dette temaet den siste tiden.

    Har jobbet med film i 10 år nå (3 år skole) og har lurt på om ikke jeg skal skifte retning. Tanken på det vekker noe i meg. Kanskje blir det midlertidig, men muligens også permanent. Det føles farlig og utrygt, men samtidig veldig forlokkende. Det er tross alt et liv man lever og man bør leve den utifra hva som gjør en lykkelig. Å innse at man kanskje er lei/mett av et karriere valg er vanskelig, det er lettere å undertrykke følelsene og håpe at det går over, men tenk så forløsende å innse at det er derfor man er gretten og ugrei. Om en måned eller to kan det hende jeg har tatt et valg som vil forandre de neste fem årene mine radikalt. Spennende tider. Takk for innlegg.

    1. tingjegliker

      Takk selv, Ravn! Å undertrykke følelsene skal du aldri gjøre. Å endre er ikke farlig, for det verste som kan skje er at du går tilbake? Alltid følg hjertet og det som ønsker å dra deg i en retning. Det er jo vår indre stemme som sier fra. Jeg er spent å høre hvor du ender. 🙂 Klem.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *