Hvorfor alder ikke betyr noe

Jeg feiret nylig at jeg har blitt 31 år gammel. Om man tenker i tall er det sjukt. I går spilte de Katie Melua på radioen i bilen. Jeg ser på datteren min som snart fyller 8 år. Den lille babyen min blir åtte år. Jeg var atten år da jeg hørte på Katie Melua på repeat inne på jenterommet. Fra en brent CD. Det er 10 år til hun er like gammel som jeg var, og det er 13 år siden jeg var 18 år. Det er så absurd å tenke på.

For noen år siden kunne jeg trodde jeg det å bli 30 skulle bli helt forferdelig. Fordi man hørte og hørte fra andre at det var det. Jeg vil sette en stopper for dette, om mulig. Vi må slutte å tro at vi blir eldre ettersom dager og timer går. Vi må heller forstå at tiden ikke eksisterer. Når du forstår dette kan du, til en viss grad, selv bestemme hvordan du fort du skal bli gammel. Det er en grunn til at noen 40-åringer blir tatt for å være 30, og omvendt. Det har noe med hvordan vi lever på.

Det var nå den ene tingen. Den andre tingen er å akseptere at vi forandrer oss. Å se oss selv for det vakre vi er. Linjene som kommer, rynkene som skal forme fjeset. Men rynkene kan smile. De kan vise hvordan du har levd. Hvis du stresser mye, forfaller du raskere. Hvis du spiser dritt, vil det også ramme deg før eller siden.

Jeg er glad for at jeg aldri har kastet meg på botox-bølgen. Selv om der var tider hvor jeg vurderte det, og det har vært flere rundt meg som har anbefalt meg å forebygge før det kommer. Men forebygge hva da? Naturens gang? Hører ekko mens jeg skriver, jeg har skrevet det før. Jeg har lovt meg selv at jeg ikke skulle gjøre det. Og jeg ser linjene komme, men jeg ser også en annen ting. De er ekte.

Vi fokuserer på feil ting. Om vi lever uten rynker til vi er 60 år for å høre «WOW så bra du ser ut», så vil det ikke gjøre livet mer verdt å leve. Ville du ikke heller få høre at du gløder? Stråler? Har god energi? Smitter med humøret ditt?

Jeg har fylt 31 og jeg har aldri hatt det så bra før. Landet i meg selv, og forstått hvordan jeg hele tiden forandrer meg fra tid til annet. Og det meste rundt meg forandrer seg med meg. Noe kommer, noe går. Og det er fint.

Livet er akkurat det vi bestemmer at det skal være. Og en hver situasjon vi møter er også akkurat det vi vil at den skal være. Jeg feiret 31 år uten å drikke alkohol. Et hvert menneske som vokste opp med meg, vil tenke: Seriøst? 

For første gang i livet har jeg noe i meg som tilsier at jeg ikke ønsker noe mer. Jeg kjente det så godt denne kvelden, og det fristet ikke i det hele tatt. Jeg hadde det sykt morsomt og var helt komplett. Tidligere har en fest vært som å få fri, slå seg ekstra løs, tenke på noe annet. Men jeg hadde den friheten, den pausen. Det var på plass. Den er på plass. Fordi jeg har tatt noen grep i livet mitt. Noen grep som jeg ikke kan forestille meg at skal reverseres. Og jeg har det ikke kjedelig. Jeg har fred inni meg. Og jeg er fremdeles klin gæren når jeg får lyst til det. Det var aldri alkohol som gjorde meg til den gærne. Alkoholen ga meg dårlig dømmekraft – og tidvis drakk jeg mer enn jeg kan forstå at er lovlig. Det er alltid noe bak, under, innenfor, som kommer frem. Noe man ikke har tatt bukt med. Noe der inne som dras fram når man drikker alkohol. Ikke at man blir slem mot andre, men seg selv.

Et lite triks er å se seg selv som barn. Og vi har et barn i oss. Og det er barnet vi var. Hvorfor husker vi så godt ting fra barn og ungdom, men ikke i årene som voksen? Det er alltid referanser til barndommen. Og det barnet skal vi ta vare på. Så hver gang du er stygg mot deg selv, se for deg at du er det mot deg som barn. Gjør det ikke litt vondt? Prøv det motsatte i en hel uke. Vær fornøyd, takknemlig, god. Hent følelsen av takknemlighet frem. Du kan ense den om du «leker» at den er der? Det trenger ikke være en spesifikk ting du er takknemlig for. Det er bare følelsen av det. Og den vil gjøre noe med deg. Jeg utfordrer deg til å prøve.

Vi må forstå at det aldri har noe med det ytre å gjøre. Hvis vi har det bra med oss selv, så stråler vi mer. Og hvis vi har det bra med oss selv, så er vi glad i oss selv. Å være glad i seg selv tilsier vel også å ta vare på seg selv? Da vil vi være aktive, bevege oss. Spise sunt. Drikke alt det vannet som kroppen faktisk trenger. Kanskje sette oss litt mer inn i hva vi putter i kroppen.

Og når man fatter at hele kroppen er milliarder på milliarder av bittesmå celler som responderer på absolutt alt man putter i seg, i tillegg til alt man tenker. . det er da det virkelig blir moro å leve.

Så til dere der ute som er redd for rynker, vær heller takknemlig for dem. Se på bestemoren din og forestill deg henne full av botox. Hvordan føles det? Vi er naturen. Vi er fullkommen, alle sammen. Og de vi oppfører oss dårligst mot, er oss selv.

Derfor sies det at man skal starte med seg selv. Lev til det fulle. Gjør ting DU vil. Den dagen du forlater den kroppen du nå har, vil det ikke være noen belønning for å ha tenkt på alle andre før seg selv. Heller ei noen medlidenhet for å ha ødelagt for seg selv. Jeg kan bare love at alder ikke er noen hindring for å ha det bra. Livet blir bare bedre og bedre, men det er viktig å akseptere at vi stadig er i forandring. Som alle andre skapningen på denne kloden. Vi beundrer hvordan naturen er vakker når den har utspring, og når den faller. Det kan vi gjøre med oss selv.

Jeg kan bare love deg at stress som regningen, bil, rekke alt mulig. Det er ingen grunn til panikk. Ikke stress. Pust rolig og nyt prosessen i alt. For selv om det skjer tusen ting i livet på samme tid, så er du den eneste som kan bestemme hvordan du skal takle det.

Gjør ting som får deg til å føle deg bra. Gjør fine ting for deg selv, og for andre.

5 kommentarer

  1. Kristina

    Godt tips, det med å tenke på barnet i deg. Har selv gjort det i det siste, tenkt hva 7-åringen i meg ville trengt akkurat nå. Jeg blir automatisk mye mer varm og god med meg selv. Så det funker! 🙂

    1. tingjegliker

      Takk, Kristina. Ja, hvis man klarer å forestille seg det, så blir det et kraftfullt verktøy for å være litt snillere mot seg selv:)

  2. Du har ein fantastisk måte å skrive på. Som om eg skulle skrevet det sjøl, men hadde aldri klart å fått det ner på papiret på den måten. Eg har så lyst å være å tenke på den måten. Men i samfunnet me i dag lever, med utseende som skal nesten være perfekt, så er det vanskelig. Men eg vil, og eg skal, tenke meir på det som er viktig. Takk

    1. tingjegliker

      Takk, Kine. For hver gang du prøver, blir det enklere. Livet kan være så fantastisk som du selv ønsker at det skal være. 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *