I dag har jeg hatt litt opprydding i det økonomiske i forhold til budsjettet mitt som er sprengt. Jeg vet jo at det blir enklere når jeg tar de telefonene og fikser det som kan fikses på. I en tekstmelding fra en venninne lyder siste melding: «faen ta økonomisk press».  For det er sånn for de aller fleste.

I går stod jeg her. Jeg tok denne oppvasken hjemme hos Trampe. Den største oppvasken hittil på denne benken, grunnet at oppvaskmaskinen er ødelagt. Dessuten er det et oppussingsobjekt, og det er mange ting man kan irritere seg grønn over. Vi er så motsatt av hverandre på noen ting. Jeg lar meg stresse av ting som kan gjøres med en gang, som jeg føler jeg må gjøre. Jeg liker å gjøre det som kan gjøres, slik at jeg slapper av. Han er annerledes. Han slapper av uansett. Og jeg som velger å være her ute i gokk med ham, i stedet for å sitte i Lørenskog i min nyoppussede leilighet.

Han lærer meg det jeg allerede vet. Det jeg sier til andre. Det jeg må huske på selv. Vi styrer dette selv inne i hodet vårt. La oss irritere uten grunn? Eller kanskje bare ha det moro?

Jeg trenger å være der ute med ham, fordi det er en slags ro i å slippe å tenke på hvem som skal reise hvor neste gang. Nå som jeg pusser opp og flyr på denne måten føler jeg også at jeg bor i en bag. Hater det i et par uker, holder meg hjemme. Savner roen på landet, kjører ut dit. Også er Kiara der, og Tina trives der katten er. Det er lang vei i bil, men veien i gokk er triveligere enn ring 3.

Penger, penger, penger. Det er moro når man tjener, det er kjipt i motbakke. Uansett er det viktig å ikke la disse pengene eie deg. Tenk heller på det verste som kan skje. Hva er det verste som kan skje? Se det for deg. Tell deg bakover og kalkuler. Det er lang vei dit, og det er uansett ikke farlig.

Vi er født uten noen ting, og vi dør uten noen ting. Disse papirene og tallene gir oss så mye unødvendig stress. Ikke la dem gjøre det. Ta heller en dag i ny og ne hvor du setter deg ned og møter papirene ansikt mot papir. Se hva du har å deale med. Ta de telefonene. Menneskene på andre siden av tråden er ikke millionærer de heller, og de hører på deg og hjelper deg. Det finnes alltids en løsning. Og når banken er vanskelig, bytt bank. Jeg tuller ikke. Jeg strebet mot DNB i alle år og tenkte at jeg aldri kom til å eie noe som helst i mitt liv. Hjalp ikke at jeg betjente en leilighet til 15.000 i måneden alene uten noen gjeld. Og det gjorde jeg i 3,5 år! Så skiftet jeg til en lokal bank, og jeg pratet plutselig med mennesker – ikke roboter.

Så må vi faktisk bruke disse pengene og tjene det om vi skal bo i Norges land. Men så er det ikke slik vi må la oss styre av dem. Tenk at tallene kan gi oss helseskader da. Det sier litt om placebo – eh, jeg mener tankekraft. Ja, vi styrer lykken vår selv.

Skal jeg være glad, eller skal jeg repetere alle problemene jeg ser i livet fra morgen til kveld? Skal jeg føle at dette er en jævlig fin dag, eller skal jeg tenke at livet suger fordi jeg har de derre regningene (som ingen andre enn deg kan føle uten at du sier det). Det er døde ting. Papirer og tall. Materialistiske ting. Skaff deg en app. Letgo eller hva den heter. Selg alt du ikke trenger. Betal den gjelda så raskt du kan – ikke utsett det fordi at du vil ha nok en ting i livet ditt.

Gjør livet så enkelt som du selv kan og la ikke den derre gjelda ta livet av deg. Det er faktisk et valg å være lykkelig, og den lykken finnes vi kun i oss selv.

Det var ordene i en hektisk hverdag. Nå skal jeg kjøre og se på gulv og hente bilen min fordi EL-bilen ikke har holdt sine ord i dag. Jeg må ty til dieselbilen min da jeg har altfor mange gjøremål til å klare meg på EL i dag. Håper at jeg er tilbake med bilder og mer i morgen!  Eller i kveld. . alt kan skje.