Slik opplevde hun reisen med tidjegliker

Jeg følte at jeg mistet meg selv og ble innesluttet og følte meg ensom. Mistet gleden av å være sosial, gleden av å være meg selv og følte meg på en måte tilstede fraværende. Følte meg tankeløs og egentlig ikke så mye verdt. Det var mange grunner til at jeg følte det slik.

teamjegliker_OlivaNova_61

Det var da jeg kom over et innlegg på bloggen til Anette Marie. Har lenge lest denne bloggen da Anette inspirerer meg. Jeg blir tiltrukket av det hun skriver. Har lenge tenkt på å melde meg på et av teamene hennes, men følte denne reisen med tidjegliker talte til meg.

Jeg begynte å skrive mail rett etter at jeg leste innlegget hennes, men turte ikke sende og ventet en liten stund før jeg skrev mer og mer. Og slik fortsatte det. Det ble som en liten dagbok da jeg endelig tok motet til meg og sendte mailen tidlig i August. Tenkte vel egentlig at det var fullt og forventet vel et svar om det. Etter noen dager eller kanskje det var en liten uke kom svaret fra Anette. Hun ville invitere meg med. Jeg fikk helt noia og visste ikke hva jeg skulle svare. Men etter mye om og men så svarte jeg JAJ

Oktober kom og turen nærmet seg. Jeg føler at livet er ganske bra på dette tidspunktet og at jeg ikke trenger denne turen. Jeg begynte å føle på frykten. Det å reise til Spania helt alene uten mobil, internett eller sosiale medier. Jeg begynte å få kalde føtter og vurderte å trekke meg. Men Anette overbeviste meg om at denne turen ville gjøre meg bra uansett.

Avreise dagen møtte jeg de andre på Gardermoen i 10 tiden. Nervøs og skjelven var jeg, men det varte ikke lenge. Vi snakket allerede godt på flyet og jeg følte at dette kom til å bli en god tur. Fremdeles litt skeptisk, men heldigvis snudde det ganske fort.

Vi ankom hotellet, Oliva Nova, et nydelig hotell og en nydelig plass rett ved sjøen. Vi fikk tildelt toppleiligheten som jeg tipper var 150-200m2. Alle fikk hvert sitt soverom med eget bad.

På taket hadde vi egen stor terrasse med eget basseng. Vi fikk tatt noen bilder, og deretter kom Anette og tok tlf våres. Det føltes egentlig helt greit. Jeg savnet kun tlf på kveldstid da jeg hadde lyst å ringe hjem til mine kjære. Men det å føle på følelsen uten mobil, internett og sosiale medier var helt fantastisk. Vi fikk tid til å tenke og føle masse. Jeg tror også at dette bidro til at vi ble fortere og bedre kjent jentene oss imellom.

Turen blir en liten oppvekker, der hvert fall jeg fikk et spark bak. Det å lære mer av oss selv og lære yoga av en fantastisk og utrolig flink yoga lærer. Lære å meditere, lære å følge magefølelse, fikk lære om alle chakraer i kroppen og hvordan kropp og følelser henger sammen, vi ble også healet og mye mer..

Vi laget ren og næringsrik mat sammen i leiligheten. Koste oss lenge rundt bordet og bare pratet. Så utrolig mye mer hyggelig om ingen blir avbrutt av mobil. Vi var på stranda, badet, solte oss ved bassenget, gikk turer, var på spa, fikk trent, vi har danset og vi har ledd mye, vært på limeslang, og ikke minst mange gode samtaler. Vi har vært utenfor komfortsonen vår mange ganger! Og det er så herlig! Bare drite i alt.

Nå er det bare å sette i gang med lidenskapen min. Jeg skal utfolde meg og lære andre mennesker hva jeg kan. Jeg er god som jeg er. Jeg er ikke bedre enn andre, andre er ikke bedre enn meg. Jeg skal være meg selv. Noe som gleder meg veldig. Jeg skal også lære mer yoga og ta treningen min litt videre. Kanskje jeg en dag kan inspirere andre med det jeg brenner for?

Midt i turen begynner jeg å føle meg så lett og glad i kroppen. Så fredfull og føler at jeg er meg selv igjen. Kropp og sinn spiller på lag.

Siste kvelden etter middag går vi ned i mørket på stranda. Vi finner en fin plass. Vi setter oss i ring. Det er fullmåne. Anette finner en pinne, eller en såkalt «snakkepinne». Kun den som holder pinnen får snakke. Vi snakker om turen, hva vi har syntes har vært fint o.l. Vi sitter litt slik før noen løper nedi sjøen og noen tar bilder, mens andre bare snakker om alt og ingenting.

Det er nå tid for hjemreise. Vi vil hjem til familie, men samtidig vil vi ikke reise fra de fine folka vi har møtt.

På hjemreisen får vi tilbake telefonene våre. Den er ikke så veldig interessant der og da, det går faktisk et par dager før jeg har fått åpnet «alt». I ettertid har jeg slettet mye og mange jeg ikke trenger følge o.l. Jeg er også blitt mye flinkere å legge fra meg tlf og fokusere på andre ting. Av og til når jeg skal ut på småting gidder jeg ikke ta den med i det hele tatt.

Jeg må ærlig innrømme at uken etter hjemreise var litt spesiell. Første dag var jeg helt utslitt. Lå på sofaen hele dagen. Noe jeg vanligvis ikke gjør. Men det er mange inntrykk som skal bearbeides. Alt vi har lært og alt vi har gjort. Dagene etter kommer energien mer og mer. Jeg kjenner på en slags lykkefølelse som jeg ikke har hatt på lenge. Kroppen føles så lett. Og jeg føler jeg har forandret meg mentalt. Føler meg sterkere og mer selvsikker. Jeg har hatt masse energi på trening. Jeg håper og tror at det kommer til å vare. Selvfølgelig vil det komme tunge perioder. Men da må vi ta i bruk de metodene vi ha lært. Skyve bort de negative tankene. Det er kun vi som kan styre dem.

En annen ting jeg merker har forandret seg er måten jeg tenker og snakker. Føler meg mer tilstede for mann og barn. Noe de har savnet veldig.

Jeg vil også til slutt takke Anette for denne muligheten hun har gitt meg. Anette er en fantastisk dame med masse kunnskap, hun er utrolig omtenksom og god person. Hun kan så mye og gjør så mye. Mye for andre mennesker. Jordnær og ikke minst pen. Det skulle vært mange flere som deg.

1 kommentar

  1. <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *