Jeg elsker hvordan dere hele tiden støtter meg opp. Hvordan dere trøster meg når jeg deler meg sårbar, og hvordan dere heier på meg når jeg ønsker noe nytt. Jeg elsker hvordan dere ser meg for det jeg prøver å vise gjennom ordene mine. Ja, jeg elsker at jeg har flotte lesere med gode verdier. Men så har jeg noen lesere som glemmer seg selv.

Jeg er glad for å være et forbilde, de gangene jeg kan være det. Det er sikkert fint at du ser opp til meg. . Men hva med deg selv? Tror du jeg er mer verdt enn deg?

Det er noen ting som ikke alle har forstått. Hvis jeg kan få deg til å forstå dette, så skal jeg gjøre alt jeg kan for å få det til. Kanskje du allerede forstår, men jeg kommer uansett til å treffe en liten del av dere nå. Om det så bare skulle være ett menneske jeg har nådd ut til, så er det noe verdt å skrive dette.

Deg som forguder meg, det er deg jeg vil nå ut til nå. For en plass på veien, så gikk du feil. Du tenkte at du skulle ønske at du var akkurat som meg. At du også kunne være like tøff, hardtarbeidende og suksessfull. Du tenkte at om du var som meg, så hadde livet ditt vært verdifullt. Du tenker at om du var meg, da hadde alt vært bra.

Du glemte at du er like mye verdt som meg. Og at jeg er like mye verdt som deg. Og det er ikke bare meg, det er mange andre. Jeg ønsker ikke at noen skal forgude meg, hvis de ikke kan forgude seg selv.

Det er ikke sant, at du hadde vært bedre som meg. Og det gjør meg vondt når jeg hører sånt. Veldig vondt. Jeg skriver ikke disse ordene uten grunn. Jeg skriver dem fordi jeg vet at det er mange ønsker at de kunne være en annen.

Bukse HER. Bluse fra Nelly. (annonselenker)

Du skal vite at ingenting kommer gratis. At jeg valgte å være det jeg er, kommer fra noe helt annet enn hva jeg er. Dette var min måte å skyve noe annet unna på, mens jeg fikk utløp for følelsene mine. Det var min måte å utagere på. Mens det jeg egentlig gjorde, var å skubbe noe under teppet. Utsette det.

Du tenker at jeg er så flink til å prate for meg. At jeg skriver godt og at jeg formulerer meg bra. At jeg er så flott som tør så mye.

Jeg skal fortelle deg at jeg også er redd, fra tid til annen. Jeg er ikke faktisk ikke så flink til å prate når det kommer til følelser. Men jeg øver, mer og mer. Hele tiden. Det er sant at jeg aldri har vært så flink som jeg er nå, men jeg har også hatt problemer med å prate for meg. Selv om jeg er utadvendt. Selv om jeg er smågal.

Det blikket du har mot meg, når du sitter der og skulle ønske at du var som meg, det er det blikket du må snu. Du må se inn i deg selv. Kanskje du ikke forstår, men det er det eneste du kan gjøre. Du må ta tak i det som gjør vondt inni deg. For la meg fortelle deg noe:

Det er ingen forskjell på meg og deg.

Det er en hemmelighet vi leter etter. Den som skal vise oss hvordan vi blir lykkelig. Noen finner den tidlig, andre sent. Noen finner den aldri. Jeg kan fortelle deg den, men du fremdeles gjøre jobben selv. Her er den:

Lykken finnes inne i deg selv.

Det høres klisje ut. Feil? La meg konstantere at jeg har rett. Du kan feste, date, ruse deg, henge med kule folk, bli rik, danse, reise, rømme landet – du kommer ikke dit uten å gå inn i deg selv. Du bruker kanskje fem år til for å innse det. Kanskje du må gjøre alle de andre tingene først for å forstå at jeg snakket sant. Eller kanskje du tar et grep og gjør noen endring i livet ditt allerede nå?

For hvem er ansvarlig for din lykke? Du er det. Hvem kan gjøre deg lykkelig? Du kan det. Hvem er det som står i veien for at du skal være lykkelig? Du gjør det. Ingen andre.

Det er brutalt, men du kommer aldri til å bli lykkelig om du ikke forstår at det er din jobb å være det. Det er så enkelt som å bestemme seg. Du kan bli lykkelig akkurat nå mens du leser dette.

Men hvordan?

Tillat deg selv stillhet til å tenkte i denne travle verdenen. Tillat deg selv å veie valg før du tar dem. Er det ditt valg, eller en annens? Slapper du av i deg selv? Ikke vær et sted du ikke trives. Ikke les noe som gjør deg vondt. Ikke svar på meldinger som gir deg dårlig energi. Heller ikke med stygge ord. Det verste du kan gjøre mot noen, er å gi dem stillhet. Så ikke tro at du gjør bedre ved å skrive noe stygt om du føler deg såret.

Gi andre glede. Si fine ting. La kjærlighet være noe du gir til alle mennesker, ikke bare de du vil være en kjæreste med. Men også fremmede. Som en handling med kjærlighet. Hver gang du gjør noe fint, så gjør du deg selv litt mer lykkelig. For det føles godt.

Jeg vil bare frem til at det ikke trenger å være noen grunn til at du ikke skal lykkes med det du vil. Du kan gjøre akkurat det du vil. Se på deg selv og si at du er vakker. Vi har det samme verktøyet du og jeg. Vi har muskler, hud, hjerne og bein. Fortiden våres er ulik, men fremtiden er det kun du selv som kan ta kontroll over.

Spis mat som gjør deg godt. Vær i naturen. Tenk på fine og gode ting. Gjør ting som gjør deg glad. Alt det andre kan du pakke vekk. Ditt liv er ditt ansvar. Andre sitt liv er deres ansvar. Jeg ønsker bare at du skal være lykkelig. Det er helt sant.

I går kveld kom jeg på nytt over dette innlegget, som jeg for ett år siden delte. Det er vondt å lese det, selv om jeg selv har skrevet det.