Jeg hører på Blowers Daughter av Damien Rice. En av de sangene jeg elsker mest. Den er så fin, så deilig. Den minner meg om tiden da jeg bodde i Waldemars Hage på Alexander Kiellands Plass. Det var naboen min, Petter, som introduserte meg for deg. Han satt alltid på så fin musikk.

I den tiden var jeg ofte nede, selv om jeg all den andre tiden var oppe. Langt oppe. Humøret mitt og energien min var enten veldig høyt oppe, eller så var jeg såret slik som jeg pleide å bli. Intet visste jeg noe om at det var jeg selv som såret meg. Det var jeg som ikke var glad i meg selv, selv om jeg ikke forstod noe av det. På den måten tiltrakk jeg meg folk som var like lite glad i meg.

Det er en fin pekepinn det der. Om man vet dette eller får vite det. Er du med noen som ikke behandler deg bra, så er du enkelt og greit ikke glad i deg selv.

Jeg fikk også være litt med Victoria som bor her nede og hjelper meg all organisering av disse turene jeg har her. Dette er min femte tur hit, og allerede om en uke skal jeg tilbake!

I skrivende stund sitter jeg i senga på hotellrommet. Brillene på nesa. Det er fem timer til jeg skal stå opp og reise hjemover. Jeg har det bra. Noe jeg undrer på, er at de alltid fester teppene så godt i senga. Eller lakenet. Når jeg legger meg må jeg bruke makt for å få det opp fra kantene. Hvorfor gjør de alltid det på hotellene? For at det skal se fint ut, helt sikkert.

Jeg reiste hit på mandag. Jeg og sjamanen min. Jeg eier henne ikke altså, men det er henne (nei, ikke ham som mange tror), som har hjulpet meg dit jeg nå er i livet. Eller, for et år siden, så var det henne som gjorde at jeg ble åpen og forstod mer. Det har hjulpet meg og gitt meg mye livsglede og indre ro.

Det er ikke bare oss. Det er også fem jenter. Yngst er hun på 21, eldst er hun på 33. For en drøy time siden satt vi sammen nede på stranden. Der var månen som lyste opp mørket. Vi hadde en snakkepinne som vi sendte rundt i ringen vår. Hver og en skulle fortelle hva positivt vi hadde fått ut av denne uken. Det var fint.

Alle jentene er forskjellige og kommet av ulike grunner. De har bodd i en gigantisk leilighet, på hver sine rom, med hver sine bad. Mobilen deres tok jeg da vi ankom på mandag ettermiddag. I morgen tidlig når vi reiser hjem, skal de få den igjen. De har vært uten mobil og uten Internett. Fra dag til dag har de ikke visst hva programmet har vært. Grunnen er at de skal kjenne på å være tilstede og kun tenke på her og nå.

Hver dag har vi hatt yoga. De første dagene hadde vi det på taket i soloppgang, de neste i en sal. Vi har meditert, jentene har vært gjennom healing, vi har laget mye, mye god mat. Vi har spilt alias, hatt latterkrampe og danset.De har brutt noen barrierer, gjort noe nytt. De har blitt godt kjent. Noen har tatt spa, de har solt seg på stranden, de har lært om de ulike Chakraene våre og hva de gjør med oss.

Det har vært veldig fint. De gleder seg litt til å komme hjem, men de gruer seg også. Det er fint å vite at de har hatt det godt og fått noe ut av oppholdet. Målet var å vise hvor mye som skjer i oss når vi er tilstede i oss selv og kjenner på ro uten avbrytelser. Det føler jeg i aller største grad at vi har oppnådd.

Nå gleder jeg meg til å komme hjem til kjæresten. Det er ikke bare, bare. Vi har i morgen. Resten av uken er proppet med jobb, frister også har jeg jenta mi. Leiligheten får jeg nøkkel til på mandag. Der skal det også settes i gang en hel del. Pust, pes. Torsdag, fredag, lørdag og søndag er det oppstart med kull 4. Og på mandag reiser jeg hit med dem. Vi har faktisk kjøpt for mange billetter, så hvis du har mulighet til å kaste deg på en Spania-tur fra 24.-30.oktober, skriv til oss. Du kan få en teampakke hvor mat, fly, opphold og alt er inkludert.

Jeg gleder meg til november. Jeg har en sterk følelse av at det kommer til å bli deilig å få landet en del prosjekter nå. Jeg håper å kunne pusse opp den andre leiligheten min snarest, slik at vi kan flytte. Men alt tar tid – det gjør det.

Jeg tenkte å legge ut planløsningen for leiligheten min også, for det hadde vært fint med litt hjelp fra leserne. Jeg har noen ideer, men om det er noen som synes sånt er gøy, så skal dere få bidra med noen tips. Jeg legger ut dette i morgen kveld. Du kan tegne på et ark om du vil. Ta bilde og sende det på mail.

Nå skal jeg ta kvelden her. Vi skal opp tidlig og det blir fint. Jeg gleder meg sårt til å se kjæresten min. Vi hadde lite tid sammen før jeg dro, og den siste dagen ble nok preget av en litt snurt meg da han hadde noen andre planer. Det endte med at jeg fikk sent besøk og en armkrok, så noe reddet ble det hele.

Gleder meg til å skrive mer og lande i bloggen min igjen. Jeg vet at mange har savnet meg, men jeg vet også at dere forstår. Afrika ga meg mersmak på privatlivet og opp i alt stress tillot jeg meg en lengre pause. Det var deilig, jeg må innrømme det. Jeg føler at det er et veiskifte i livet mitt. Det er noe nytt som skal skje. Kanskje det bare er fullmånen som kommer, men følelsen er sterk.

Ok nå, nå skal jeg slutte. Åh, en ting til. Det er bare 49 stykk som mangler på YouTube før jeg og Trampe lager videoblogg sammen. Jeg lovte at jeg skulle vise ham når jeg hadde 2000 subscribers. Det gikk veldig raskt den første dagen, og jeg hadde ærlig ikke spurt ham før jeg gjorde det. Heldigvis gikk det bra! Puh. Jeg har faktisk en veldig chill kjæreste som ikke er vanskelig å be. Flaks med det.

Nå. Natta. Skrives i morgen kveld <3