Dagen før alvoret på Kilimanjaro (del 9)

(Les dagboken fra start – her

… Da klokken nærmet seg 22 gikk jeg å la meg i min egen sovepose i teltet med pappa. Han hadde sovnet.

Dag 4.
Våkner av kaffe i teltet. Klokken er 6.20. Det er lysere enn dagene før. Har sovet godt, men våknet mange ganger av at det blåste kraftig. Drømmene mine er helt syke satt sammen av mye rart. Jeg registrerer at pappa ser på mobilen men han ligger i soveposen. Jeg hviler kaffekoppen på bagen mens jeg åler meg ut av soveposen min. Tar av en av ullunderbuksene og trer på meg turbuksa og skoene. Ullgenseren utenpå ullundertøygenseren (eller hva det heter. Går ut. Brede og Kjetil synger fra teltet. Jan Teigen sin Optimist. Det gjør meg glad. Jeg liker alle disse menneskene i denne gruppen. Vi går godt sammen. Jeg får pakker og spist frokost. I dag tar jeg kun turbukse og ullundertøy på overkroppen. Buffen har jeg på hodet. Det har jeg lært. Mitt venstre øre er fremdeles rødt, vondt og hovent.

Solfaktor 50+ i ansiktet. Den tynne sanden i den tynne luften gjør huden sår. Jeg blør noen steder mellom neglebåndet og hendene.

Vi går videre. Vi skal fra 3600 til 4300. Vi skal gå tre kilometer og bruke fire timer.

Klokka 10.05: Andre tissepause, men første pause hvor jeg får skrevet. Vinden er kald. Jeg drikker vann hele tiden. Er litt andpusten. Mer enn de fleste. Lufta er tynn og jeg liter litt med å puste normalt. Noen ganger må jeg stoppe. Blir svimmel. Ingen hodepine ennå. Det er uansett ingen vits å tenke for mye på nettopp dette. Naturen vi omgir oss i når nye høyder. Bokstavelig talt. Og det er noe det vakreste jeg har sett. Følg med når favoritt-fjellet mitt dukker opp i bilder, selv om det på ingen måte kan gi storhetsfølelsen som faktisk eksisterte der! Det er det nydeligste jeg har sett, og det slo nesten pusten litt ut av meg. Æres ord!

Kilimanjaro_258Kilimanjaro_256Kilimanjaro_265

Fjellet under heter Mawensi!

Kilimanjaro_262

11.40. Vi er faktisk fremme ved neste camp. Jeg stoppet litt før for å sette meg ned å skrive. Siden sist jeg skrev har vi hatt et stopp. Eller var det to?

Jeg tok iallfall på meg skall-jakken min på forrige stopp. Og lua. Vinden er veldig kald. Jeg kjenner en lettere hodepine, men tror den roer seg igjen nå. Vi er på nest, siste camp før toppnatten. Ja, den siste natten skal vi starte ved midnatt og være på toppen cirka seks på morgenen. Min venn Rafiki (Remi) kommer alltid bort til meg mens jeg tar notater. Siste stopp sa han: ”I don’t know why, Anette, but I like to sit beside you.”

Her går det mye på å kunne sitte ved hverandre uten å si så mye.

Jeg sitter å et berg med skarpe kanter. Frykter turbuksa mi skal rakne i rumpa og legger noen hansker under.

Den tynne lufta gjør tankene rare. Man orker liksom ikke å tenke ferdig det man har startet på. Jeg tenker på jenta mi hjemme. Håper hun har det bra og ikke savner meg for mye. Når jeg lander på Gardermoen skal hun og Trampe plukke meg opp. Det er rart å tenke på det og andre ting i Norge. Nå er jeg jo her. Dette er så mye, det er så alt. Mens jeg gikk tenkte jeg mye på jentene i teamet. Jeg håper de klarer seg godt og at alle er der de skal på reisen sin. Selv om jeg er her, på reisen min.

Jeg sitter med solen stekende på meg, men ser hvordan en kald stor sky siger inn over campen. I natt kommer det til å være enda kaldere. Jeg investerte i en ny sovepose før jeg reiste. Det er jeg glad for. Den holder det den lover og skal tåle 15 minus fint. Skyene tar overhånd her nå, selv om jeg fremdeles sitter i solen. Sidene i boka blafrer mens jeg holder den fast for å skrive.

Jeg skjønte akkurat at glidelåsen på begge sidene av skall-jakken var åpen, da jeg ble iskald i midjen. Plutselig roet det seg. Jeg skal ned til resten. Kristoffer delte forresten proteinbaren sin med meg på forrige stopp. Det er ikke lett å visualisere kanskje, men noe sånt betyr utrolig mye på en slik reise. Jeg er så glad for å ha møtt denne gutten.

Kilimanjaro_269Kilimanjaro_268Kilimanjaro_278Kilimanjaro_281Kilimanjaro_284Kilimanjaro_291Kilimanjaro_283

15.45. Ligger i teltet til Kristoffer: Alle surrer rundt over alt. Det er god stemning. Kristoffer har begynt å telle alle gangene pappa sier ”Brum, brum!” Det er ofte. Vi har spist lunsj. Pasta og grønnsaker i en slags suppe. Både før og etter turen ble vi liggende og slappe av oppå berget her. Meg og Kristoffer så klart. Vi prater om så mye. Fortid. Plutselig blir vi stille. Lenge. Jeg vet ikke om det er mangel på nærhet, eller det faktum at energien hans er så god. Jeg orker ikke annet enn å ligge ved Kristoffer.

Nå roper pappa: ”oppstilling, oppstilling.” Det er tid for en ny avklimatiseringstur. Vi er nå 4315 meter over havet. Så høyt har jeg aldri vært med beina plantet på bakken.

17.30. Vi er nede fra avklimatiseringsturen. Pappa ser ut til å være en naturlig leder, og gleder mange med sin galskap. Det er jo fint. Jeg lurer også på om at han har merket min avstand når han har vært på mobilen, for nå har det gått en dag uten for mye mas med den. Kanskje han har pakket den bort for resten av turen? Ler inni meg.

På toppen av denne lille turen, spiste jeg litt tørket torsk som pappa hadde med. Kristoffer delte en proteinbar med meg og Ida. Himmelsk som vanlig. Nå er det straks dags for te.

Jeg skriver fra teltet til Kristoffer. Beina våre stikker ut og vi hviler litt på magen mens alle gjør seg klar for te, deretter middag. Jeg har kledd på meg stillongs igjen og skal straks tisse for 356 gang i dag. Vi fikk også vaskevann nettopp. Det er turens siste sjans til å vaske seg. Vanskelig å velge hva man skal vaske. Nesten bedre å være skitten. Vasket hender og ansikt. Det er tross alt bare én dag siden jeg vasket føttene.

Jeg har litt vondt i hodet nå, men frykter det er en spent muskel. Skal prøve å tøye. Middagen gikk ned. Tunfisk med diverse og ris. Suppe først.

Etter middag var vi gåen, utslitt. Noen halvsov mens vi fikk beskjed om morgendagen. I morgen blir tøff. Vi skal opp tidligere og vi skal gå i hele seks timer til neste camp! Base camp. Der skal vi hvile, men ved midnatt skal vi gå til toppen. Seks timer. Nå blir det alvor!

… fortsetter i morgen 06.00. . .

. . les videre her!

26 kommentarer

  1. Elsker å lese om reisen din. Du skriver så levende at jeg nesten føler at jeg er der. Deilig å se så FANTASTISKE bilder!

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Linn 🙂 Det er godt å lese 🙂

  2. Frøkna

    Wow for noen bilder!
    Jeg har også vært på Kilimanjaro. Dette var i 2008 og bildene r fra halvdårlige kompaktkamera. Kom meg ikke helt opp på toppen fordi jeg ble dårlig men kom til Base camp i alle fall. Hodepine og null matlyst hele veien. Ble lagt inn på sykehus i Moshi dagen etter vi kom ned med dehydrering. Var også en kar på laget vårt som måtte snu tidlig på dag 2.

    Gleder meg til å lese fortsettelsen.

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Frøkna. Ja, det er ikke en tur for alle dette.. .

  3. Ida Marie

    Det er akkurat som jeg skulle vært der selv,som andre har skrevet til deg;du skriver så levende og beskriver alt så flott … det er en fryd å lese bloggen din Anette og spesielt denne turen du har vært så heldig å få oppleve.

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Ida Marie 🙂 Det gleder meg å lese! Gleder meg til å dele resten 🙂

  4. Det er utrolig flott å lese om turen din og – ikke minst -få se alle de flotte bildene!! Fantastisk at du deler turen med oss på denne måten 🙂 Gleder meg til neste «reisebrev»

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Trude 🙂 Blir mer gira på å dele når jeg får slike kommentarer 🙂

  5. Du skriver så utrolig bra! 🙂 Din blogg er den eneste bloggen jeg faktisk gidder å lese, sånn ordentlig fast! 🙂

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Elise. Det gleder meg å lese 😀

  6. Synes det er veldig spennende å lese om denne turen, og gleder meg til fortsettelsen Du er så utrolig dyktig til å formidle! Skulle ønske jeg har hatt viljestyrke nok til å gjenomført en slik tur selv…

    Keep up te good work, Anette!

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Anni. Det er bare å ta steget med å melde seg på, så går resten av seg selv. DO IT! Og fortell meg om det etterpå 🙂

  7. Kan nesten ikke vente med å lese fortsettelsen Anette Marie. Du skriver som alltid ekte og jeg føler jeg er med på reisen din. Spennende. Klæm i flæng

    1. tingjegliker

      Takk, Sølvi. Så kjekt å vite at du kan føle det på denne måten <3 Takk.

  8. Marlén

    Hei! Jeg er en 16 år gammel jente som har fulgt deg lenge på både blogg og snapchat. Jeg har aldri kommentert bloggen din, eller kontaktet deg på noen som helst måte, men når jeg så mystoryen din på snapchat i dag om kommtentaren du fikk som blant annet gikk ut på hvordan du er som mor.. da tenkte jeg at jeg burde skrive til deg. Det er så mye jeg vil si til deg. Jeg har så mye å takke for. Vet det kanskje høres fjernt ut siden jeg absolutt ikke kjenner deg som person, men gjennom det du har skrevet på bloggen og det du har delt på snapchat, så har du hjulpet meg på så mange plan. Du er ei dame med bein i nesa. Du har mange baller i lufta, men gjennomfører målene du har satt deg. Du er mor, blogger, kjæreste, fotograf, leder for et helt Fitness team, driver på med youtube OG er i en flytte-prosess!! WOW, sier jeg bare.
    Du har grunn til å være stolt over det du har oppnådd. Du har mye guts og tæl som vi sier det her jeg bor. TUSEN takk for at det fortsatt finnes gode forbilder som deg. Jeg heier på deg!

    1. tingjegliker

      Hei, Marlén! Tusen takk for så mange fine, herlige ord. Det er godt å lese. Særlig fra ei jente på 16 år. Når du leser mine ord vet jeg at du har mange tanker selv. Glad for at jeg har bidratt til noe positivt i din hverdag. Ønsker deg en god helg med deg og dine. Du ga meg et smil, vit det 🙂

  9. Det er så fint å være med på denne reisen! Flotte bilder,fine skildringer. Nye vennskap. Jeg blir nysgjerrig på om du og faren din kommer nærmere hverandre ila turen. Gleder meg til å lese mer!

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Len 🙂

  10. Det er så gøy å lese!!! Disse reiseskildringene har gjort at jeg VET jeg skal gjennomføre denne turen selv innen 2-3 år! Hekta på toppturer 🙂 Hadde også vært supert med et innlegg rundt hva du trengte av det du tok med deg, praktiske tips osv. Kanskje litt kjedelig i forhold til disse flotte dagboknotatene og bildene, men ekstremt til glede for oss som også vil ta turen! Fortsett som du gjør :-))) Herlig galskap! Bildene alene er jo grunn nok til å dra!

    1. tingjegliker

      Takk for det, Ingrid. Jeg skal ta en slik oppsummering på slutten. Jeg publiserte også et innlegg før jeg dro, som tok for seg alt jeg hadde pakket 🙂

  11. Elisabeth

    Sitter på flyet og har lest alle innleggene dine fra turen. Jeg har spart dem til denne reisen som tar noen timer. Kjempespennende lesning, gleder meg til resten! Så levende og vakkert skrevet.

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Elisabeth! så gøy at du sparte dem!

  12. Så bra skildret,føles som jeg er med dere på turen 😉 Må nesten sette på vekkerklokka i morgen for å lese videre:)

    1. tingjegliker

      Åååå 🙂 koselig å ha så mange mennesker med meg på turen 😉

  13. Ååå, Anette du Anette. Bloggen din blir aldri kjedelig! Reisedagboken din er virkelig et høydepunkt om dagen! Elsker å få være «med deg» på tur! Gleder meg så til alle nye innlegg.
    Leser faren din bloggen? Lurer litt på tilbakemeldinger han har gitt til deg så langt i så fall? 🙂 er så spent på hvordan det går seg til med dere.

    1. tingjegliker

      Tusen, tusen takk! Ja, jeg tror han leser denne 🙂 glad for spenningen du opplever i teksten!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *