Synes du synd på deg selv innerst inn?

Hvorfor er du slik du er i dag, og hva gjør du for å slippe fri det du holder i deg? Stiller du spørsmål rundt ting du gjør i hverdagen, eller følger du bare strømmen mens du undertrykker deg selv?

Å gjøre en endring i livet som varer, trenger ikke ta tid. En endring kan du gjøre akkurat nå. Det er et valg i deg selv om å være noe mer enn det du tilsynelatende er. Det «noe mer» som du ønsker å være, det er ikke mer enn andre. Det er å være deg helt og fullt og våge å gjøre alt du ønsker.

Hva er du redd for?

juni_outfit_4

Skjørt HER. Bluse HER (fant ikke direkte link). Sko HER. (annonselenker)


Du er redd for hva andre synes. Som regel. Hvem den andre er kan være fremmede, dine nærmeste, familie, venner. Det kan være så mangt. Du er redd for at disse menneskene skal le av deg hvis du gjør noe annerledes eller er annerledes.

Det er ikke snakk om å snu livet på hodet og bli verdensmester i noe. Det er snakk om å snu og vende på dine egne tanker inne i deg selv, slik at du kan føle deg koblet til noe større. Slik at du kan ta imot kjærlighet fra andre.

Er du flink til det?

Jeg er ikke flink til det. Jeg jobber med det, hele tiden. Jeg sier så klart takk, smiler, er utadvendt og glad, men jeg har mange sperrer som jeg selv oppdager hele veien.

Det å bli kjent med seg selv er så mye mer enn å dra på fest, kle seg kult, være kul. Det er å være deg. Så kanskje er du kul, men det skal være på din måte. Du skal være kul der du er best og trives best. I riktig miljø, med riktige mennesker.

Du skal ikke være redd for å få nye venner, selv om du er glad i dem du har nå. Jeg sier ikke at du skal dumpe noen, men kanskje du kan gå ut av komfortsonen og inn i et miljø du alltid har drømt om? Der du møter mennesker som er som deg selv og tenker som deg.

Til en plass du føler deg hjemme.

Kan du seriøst tro at livet handler om å jobbe seg ihjel, prøve å rekke alt, stresse, jobbe rundt deg selv og alltid skulle ønske at du hadde mer tid? Kan du helt og ærlig si til deg selv, du trenger ikke si det høyt, at du ikke tror at livet er noe mer enn hva vi kan se med et lukket sinn?

Så meningen er å jobbe seg ihjel og dø av noe sent eller tidlig i livet? Det er så få som tør å prate om dette eller som tør å åpne seg. Jeg skal åpne alt, jeg lover. Bare vent, det kommer. Jeg er ikke redd mer. Jeg vil ha alt ut, som om at jeg skulle kaste det opp og ut av meg selv.

Du har hatt det tungt i livet ditt, har du? Har du opplevd noe tøft som gjør at du er den du er i dag? Som gjør at ting er «sutre, sutre, sutre». Ingen kan reparere deg ved å synes synd på deg og trøste deg og vise medlidenhet. Så klart, du kan så klart tro det. Det vil gå årevis uten at ting endres. Du kan velge å være ufør, få hjelp gjennom mange telefoner og mail til å få dekket sorgen i noen kroner slik at du slipper å være ute blant folk.

Eller så er du ute blant folk og gjør den jobben du har signert deg opp på en eller annen gang i folkestrømmen i oppveksten. Du tier og har gjemt og glemt hva som egentlig er i deg og du vier det ikke en tanke. Frokost, jobb, hjem fra jobb, spise, tv, sove.

Repeter.

Det gjør meg vondt at du gjør det, hvis det er det du gjør. Tankene våre er så kraftfulle at det ikke finnes ord nok for å dekke det. Du kan snu på livet ditt og du kan bestemme selv.

Jeg har mange venner som påvirker meg og velger mer og mer dem som gir meg noe godt. De andre fader ut til mennesker som jeg sier hei til og kanskje klemmer vennlig hvis jeg ser dem. De betyr ikke mindre enn meg eller andre, men jeg velger at jeg vil vokse og gro og utvikle meg, og de som ikke er med på reisen og velger å leve, de får gå på repeat.

En venn pleide å dra meg opp da jeg var nede. De siste årene mine har jeg utviklet meg selv noe voldsomt. Jeg har blitt sterk og uavhengig. Jeg kan klare alt. Ingenting kan stoppe meg. Slik føles det. Han pleide fortelle meg om vinner-rollen og offer-rollen. Dette er et daglig valg. Vi kan velge å synes synd på oss selv, eller vi kan velge å leve og være vinnere.

Stråler jeg ekstra kan jeg motta en kommentar på et bilde etc: Winner!!!

Dette høres så simpelt ut, og det er det. Du må bare forstå det.

Jeg ønsker ikke å se deg lei deg. Jeg kjenner deg kanskje ikke. Kanskje jeg ikke har møtt deg. Kanskje vi aldri kommer til å møtes. Men det gjør ikke at jeg ikke bryr meg. Jeg bryr meg. Jeg bryr meg om deg og jeg vil at du skal ha det bra. Du leser ikke mine ord uten grunn. Du er tiltrukket av ordene og teksten fordi det gir en mening, uansett hvor absurd det kan føles.

Du ønsker noe mer, men du vet ikke hvordan.

Tenk. Kom igjen, tenk. Hvordan kan livet ditt få mer mening? Hva skulle du gjort hvis du bare turte? Og hva må du gjøre for å våge? Og hvordan skal du få kraften i deg til å gjøre dette?

Du må stole på det draget du har i deg. La deg være sulten på mer og gi deg selv maten som gjør at du vokser. Du må ta vare på deg selv og sette deg selv først, ellers kan du ikke ta vare på andre.

Hvorfor er du redd og hva har du opplevd som gjorde deg redd? Se på fakta, tenk på det, fortell det til noen. Bare det å fortelle noe vi aldri sier til noen, gjør det mer ufarlig. Jeg har gjort dette i praksis og det styrker meg om og om igjen.

Så hvis du vil gjøre en forandring, bekreft det for deg selv. Her og nå. Si det høyt, si det inni deg, skriv det ned. Bare ta valget om å leve til det fulle! I løpet av dagen kommer du til å møte noen mennesker. Bare velg et, et av dem, det trenger ikke være relevant. Del noe du har holdt inne i deg. Etterpå skal du smile. Du kan starte samtalen med å si at du trenger å bare dele noe med noen. Husk at når du deler noe med noen, som vil også motparten føle seg større fordi du gjorde det.

Det er min utfordring. Og hvis du er ekstra modig, så kommenterer du her etterpå og forteller meg hva du gjorde. Jeg ønsker deg en vakker dag. Du er vakker, vit dette. Si det til deg selv. Hver dag, om du husker. Og husk at det kommer fra innsiden.

Våg å være annerledes. Lag deg et fint liv.

22 kommentarer

  1. Dette trengte jeg i dag, Anette Marie. Tusen takk for at du deler og viser vei. God helg og klem fra fast leser 🙂

    1. tingjegliker

      Tusen takk for at du takker, Sissel 🙂 Ønsker deg en fin helg!

  2. Hei! Takk for et godt blogginnlegg! Har vært deprimert en stund, og det hjalp veldig å lese dette! Hjelper ikke å bare synes synd på meg selv 🙂
    Takk!!

    1. tingjegliker

      Så godt å lese, Linda. Det gleder meg 🙂

  3. Har ikke vært innom bloggen din på en stund, så sjekket jeg den tilfeldigvis ut nå. Så kom jeg over dette innlegget her, som traff meg mitt i hjertet. Du minnet meg nettopp på hva som faktisk er meningen. Tusen takk, Anette Marie. Har virkelig savnet å lese ordene dine.

    1. tingjegliker

      Tusen takk for det, Issa. Det er jo en mening med alt, er det ikke? 🙂 Glad for deg 🙂

  4. Hei.
    Jeg har lest bloggen din en stund men aldri kommentert.
    Du skriver utrolig godt, og det meste treffer meg veldig.

    Denne traff meg virkelig i dag, og motiverer meg til å fortsette med den jobben jeg gjør med meg selv.

    Særlig dette med å tenke på seg selv/hjelpe seg selv før andre.
    Det er sunn egoisme.
    Det må til.
    Det er alltid lettere å hjelpe andre, da kan man skyve sine egne problemer vekk, men det er ikke sunt i lengden.

    I natt hadde jeg en enorm drøm som vekket meg opp i et stort rykk.
    Den inneholdt alt av frykt og ting jeg gjør i livet som ikke er bra for meg.
    En utrolig vekker!
    Jeg skrev ned alt i en fei og vil bruke den som en påminner og motivasjon til å utvikle meg videre.

    Ønsker deg en strålende dag og takker for at du deler denne bloggen, til stor inspirasjon for mange!

    1. tingjegliker

      Fascinerende å lese. Takk for at du deler 🙂 og takk for alle de fine ordene.

  5. Kronisk syk

    Lest mye av deg, men her ble jeg litt satt ut ? » Du kan velge være Ufør»…? Det er da ikke noe man «velger»- og ikke noe som er «lett å bli» (ja det var på 80-90 tallet, men ikke nå…) Å bli ufør når man er 30 år er ikke noe jeg valgte…

    1. tingjegliker

      Hvis du ikke valgte det, så var ikke den teksten til deg heller 🙂

      1. Ingrid

        Hvordan skal man forstå livet når det har gitt meg uhelbredelig kreft? Jeg var en fighter.. Men etter møte med denne sykdommen, helsevesenets mangler og NAV som gjorde meg ufør før jeg blekket tørket…hvordan skal jeg jobbe med meg selv, snu angsten og bekymringene, når jeg har mistet identiteten min, og jeg holder på å miste livet mitt til sykdommen. Hvordan kan jeg jobbe med å ha det godt med meg selv, når fremtiden er mørk, og hverdagen gir ingen mening.

      2. tingjegliker

        Hei, Ingrid. Har du prøvd å jobbe med en sjaman? Det hadde kanskje vært fint for deg. Får vondt av å lese. Ønsker at du skal ha det bra.

  6. Tusen takk for at du satt ord på det som trykket inni hjertet mitt i dag. Det hjalp.

    1. tingjegliker

      Takk selv, Julie

  7. God lesning. Har selv gått på en solid smell etter flere år med jobbing, studering, utallige dietter, forsøkt å hjelpe venner og familie rundt meg og for litt siden sa kroppen helt stopp. Jeg må ta noen grep for dette livet er ikke det jeg vil leve – konstant stressa og grinete. Jeg lever en livsstil som gjør at jeg fortsetter å legge på meg, stillesittende. Men det er ikke den jeg på innsiden vil være. Jeg vil være aktiv, spise rent og godt og føle energi. Nå er jeg bare tappet og tom. Det skal jeg gjøre noe med.

    1. tingjegliker

      Varmer meg å lese. Du er den viktigste personen i ditt liv.❤

  8. Jeg har lyst til å fortelle kjæresten min at det jeg for et år siden omtalte som et sykehusbesøk som endte bra egentlig var et sykehusbesøk der jeg fikk diagnosen MS.. Vi var ikke kjærester på det tidspunktet.

    Diagnosen påvirker meg ingenting i dagliglivet, den går ikke ut over jobb eller skole, noe som også er også grunnen til at kun en liten håndfull vet om det. Eneste grunnen til at jeg ikke har fortalt det er at diagnosen til nå ikke er, eller har vært, et «issue» på noe som helst område. Fremtiden vet jeg selvfølgelig ingenting om. Vet ikke hva som er best jeg. To share or not to share.

    1. tingjegliker

      Alltid dele med sine nærmeste. Komme til å føles bedre enn du tror. Klem og lykke til 🙂

  9. Annette

    Hei Anette
    Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men jeg føler at jeg trenger å snakke med deg om mitt livs største valg. Jeg skulle helst ringt deg å bare sagt alt. (vi har faktisk snakket ilag før pga av en gutt fra Øksnes,Myre nærmere bestemt) men det kan jeg ikke. Jeg har snakket med forskjellige medium osv. Men jeg greier fremdeles ikke ta valget. Å bare føler at du kan hjelpe meg å belyse saken på en måte som ingen andre kan. Så hvis du kunne tenke deg å mail meg eller snakke med meg. Så bare si fra 🙂

    1. tingjegliker

      Hei, Annette. Tror ikke helt jeg skjønner hva dette er, jeg. 🙂 Håper det gikk bra.

  10. Tusen takk kjære Anette Marie, du er min største inspirasjon. Anbefaler deg appen mindfullness som har veiledet meditasjon. Vet ikke om du driver med meditasjon men om ikke vil jeg råde deg til å prøve. Det kan være 3,5,10-30 minutter. Det velger du selv, alt hjelper. Fantastiske ord!! Elsker disse innleggene og ser gjerne mer av de 🙂

    1. tingjegliker

      Tusen takk for fin tilbakemelding, Isabel 🙂 Den skal jeg laste inn!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *