Hadde det ikke vært for denne mannen, så hadde vi ikke vært her oppe nå. Jeg er dårlig, ikke i form. Har slitt med sterke magesmerter fra cirka klokka 14 i går. Det endte med to smertestillende og et par timer på puta, etter at vi hadde mjauet oss inn til Oslo fra hjemme hos Trampe. Klokka 16 ankom min datter fra sin far. Jeg lå på rommet og Trampe måtte møte ta i mot og ta praten for meg.
Smertene hadde avtatt litt, men jeg kunne enda kjenne hvordan det gjorde vondt, under det som lindret. Jeg klarte etterhvert å komme meg opp av senga, kose med jenta og se gjensynet med henne og katten Kiara. Det tok ikke lang tid før jeg måtte tilbake i senga. Tok en smertestillende, vil ikke mer. Smertene var ikke til å holde ut med og jeg klarte ikke gjøre noen ting.
På samme tid som vi bestemte at det ble taxi, skulle vi snart gi katten noe beroligende før avreise. Joda, dette ble jo også litt av et show da jeg aldri hadde sett dette før. Først ble jeg redd for at katten skulle dø, da jeg så hvordan alt skjedde. Hun så dritings ut. Klarte ikke gå, krasjet i ting og vimset noe fælt. Datt bare sammen i beina.
Det gikk over da Trampe forklarte at det var normalt. OK. Så da har vi et scenario hvor jeg ikke klarer gå, tror jeg må på do hele tiden, vrir meg i smerter. Seksåringen tuller og hoier og gjør alt hun ikke skal gjøre. Katten har fest oppi en IKEA-pose mens Trampe prøver å få endene til å møtes.
H a n g j o r d e a l t . Han passet på at jeg hadde med truser, sokker, klær. Han telte hva jeg hadde godkjent mens hans spurte meg videre. Jeg lå i senga og vridde meg i smerter og mellom hver intense smerte poppet han et nytt spørsmål.
– Skal du ha med denne?
Han holder opp en genser. Han tenker på alt. Jeg har ikke glemt noe. Solbriller, lader, mac, klær. Ikke nok med det. Alt som datteren min skulle ha med. Alt som måtte med katten. Alt. Klokken blir 19 og taxien står ute. Jeg vrir meg i smerter og tar av meg genseren som han nettopp har fått på meg i en liten glede. Det er varmt, jeg føler jeg må spy.
Katt, unge og ham går ut og lemper alt i taxien. Jeg står over do, men må ikke spy. Plutselig gir det seg litt og jeg klarer å somle på meg skoene og ta et tørt knekkebrød i hånda for å spise på veien. Alt for å slippe den intense kvalmen.
Dette er tidspunktet hvor du bare har lyst å si: Fuck denne reisen, jeg er ikke menneske nok til å dra.
Det gjorde jeg ikke. Og i bilen. I taxien mot flyplassen. Jo, da stinker det alt annet enn vakkert da katta ligger og driten i dette buret sitt. Jeg visste ikke, han ville ikke helt si at det kunne skje, fordi jeg hadde nok med smertene.
Så da stopper vi på en stasjon hvor en unge maser etter mat og en katt våkner til i beruselse og vil ut. (Sjåføren fikk tips, jeg føler jeg må dele dette allerede). Jeg står på en rasteplass-benk og vasker katta med våtservietter som Trampe kjøpte. Han kjøpte også dopapir og refleksvester. Tre vester. Det var det de hadde. Teppet hun hadde måtte vi kaste. Så da var dette fikset og vi kom oss videre. Hun mjauer litt men sovner igjen.
Flyet er en time forsinket, men vi får levert katt. Sovende. Jeg får litt tid til å summe meg mens Trampe og Tina leker i lekeflyet på flyplassen og alt i alt har jeg en opptur i en kaotisk dag. Denne oppturen ville for de fleste vært nederlag, men etter alt som hadde skjedd var dette mye bedre.
Lander på Evenes. Tror katta er borte da de ikke har flere dyr å levere ut. Det var feil fly, vår bagasje hadde ikke kommet. Tar bussen, katt sover, barn sover. Vi ser ut, på naturen. Tenker, holder hender og smiler i stillhet i ny og ne. Vi går over i en bil og kjører siste vei. Katt våkner. Fremme. Katt vil ikke på do. Katt bæsjer på et håndkle etter at jeg har dusjet henne. Jeg lar henne sove i buret en natt til. Trampe vil selge katt på finn, for han hater drit og blir uvenn med katta når det skjer.
Sannheten er at jeg nå henger bak på bloggposter om det ene og det andre. Betalte og ubetalte. Jeg har bilder jeg vil dele, og det skal jeg. I dag deler jeg bare dette, som min kjære datter tok av oss på verandaen.
Dagen i dag har vært unik. Jeg sliter fremdeles med smerter, men ungen elsker å være her og katten med. Katten er ren, elsket og leker fritt både ute og inne. Hun sover på sofaen her, eller som tidligere i dag, oppe hos min farfar. Jeg, jeg har det vondt i kroppen, jeg er sliten av å tenke på jobb, men jeg elsker livet mitt i grunn. Jeg gjorde det før smertene, jeg gjør det når det ikke er sånn.
Og denne mannen. For en fantastisk kjæreste som har sett meg på det aller verste og kjenner meg når jeg stresser, blir sint, blir ute av meg, er frustrert eller gråter. Han vet hva jeg trenger og hva som skal til. Og at jenta mi bare elsker oss sammen som dette, gjør meg så glad.
Derfor vil jeg bare dele dette bildet og si at jeg er takknemlig opp i alt. Så skal jeg trene i morgen, for å snu på noe. Smerter ligger ikke meg til. Dette er bare om smertene har gitt seg, så klart. Men jeg kan ikke tenke annet enn at dem gjør det. Vi er tankene våre, sant?
Jeg elsker Trampe. Og i går sa jeg at han må være med meg resten av livet. Jeg orker ikke en ny bli-kjent-runde. Og jeg kan ikke se for meg å leve uten ham. Vi er på en måte ment å være sammen. Det er sånn det føles. Jeg er hel med ham.
Wow, med så intense smerter. Hvorfor drar du ikke til legen? ;( tenk hvis det er noe alvorlig..
Ikke vondt nok 🙂
Alle symptomene dine stemmer fryktelig godt overens med nyrebekkenbetennelse! Og det er GRUSOMT vondt. Du må få antibiotika! God bedring 🙂
Hei, Liv. Det startet med mensen, som det alltid gjør. Men har ikke vært så ille før. Bedre i dag, men smerten har beveget seg oppover. Føler fremdele sikke at noe er akutt eller at jeg må til legen, men ser det an.
Jeg blir så glad inni meg når jeg leser dette!! Jeg elsker å lese og se på snap at du er så lykkelig❤️ Trampe er veldig heldig som har funnet en som deg Ha en fin dag/natt❤️
Tusen takk, Ida 🙂
Hei
Det er så kjekt å lese hvor bra denne mannen er for deg. Du fortjener det så sykt.
Ønsker dere en flott ferie der nord.
Chris
Tusen takk, Chris 🙂
Hei min Kjaere Anette, nar jeg leste dette, fikk jeg alle slags emotioner (unskjult Norsken min) jeg fikk helt skrekk, jeg matte le , matte smile a fole deres kjaerlighet, jeg ble stolt over min sohn, jeg kunne se Kiare foran meg og folte smerte og matte smile, det ogsa. Jeg kunne se alle dere 4, alt dere gjorde. At dere er en familie <3
Takk 🙂 ❤
Vakkert:)
Uff dette hørtes lite gøy ut Anette Marie!:( håper du tar turen til legen snart og får sjekket det ut. Høres gynrelatert ut, alvorlig endometriose? Håper du finner ut av det og får hjelp 🙂 det kan opereres!
Takk, skal sjekke dette ut!
Hei Anette.
Dette høres ikke noe godt ut, og jeg kjenner meg ganske mye igjen.
Anbefaler deg å i hvertfall vurdere å dra til gynekolog som er spesialist i kvinnesykdommer. For min endte det med diagnosen endometriose, som er mye vanligere enn man tror. Mensen skal ikke være så vondt, selv om det er den vanlige oppfattelsen 🙂
Uansett får du ha god bedring <3
Takk, C. Jeg skal faktisk sjekke opp dette. A
Hei:)
Før dere «selger» katten . Så til neste gang hun skal ha berolingdende så er det lurt at hun faster. la hun spise godt før dere tar bort maten. Ha litt vann fremme:). og når hun begynner og bli full,putt hun i buret:) så bruker kattene og slå seg til ro. Vi har fått kladder hos dyrlegen som vi putter i buret. I tilfelle uhell, og så tar du tepper/håndkle det ikke er nøye med i buret og våtservietter og en del plastikk poser som du kan putte det i ☺.
Takk for tips. Mener du at hun ikke skal ha mat etter medisinen? Vi ga henne dette med maten skjønner du. Burde man kanskje ikke det?