Meg & Kiara

Det er bare oss to her, mesteparten av dagen. Kiara er så leken at jeg blir tullete. Hun klatrer på meg og mjauer hele tiden. Så leker vi en stund, men så setter hun seg og ser på meg med dådyrblikket og mjauer sånn trist. Sånn «hvorfor vil ingen leke med meg?». Jeg er blitt så glad i henne. I går kveld var vi utslitt, både jeg og kjæresten. Han jobber overtid hver dag denne uka og er ikke hjemme før ti på kvelden. Kiara la seg mellom oss som et lite barn som trengte kjærlighet. Vi snakka litt om at det er moro å at vi kjenner henne nå. Vi vet litt hvordan hun reagerer og er. Enten vil hun leke, ellers vil hun kose. Som en hund.

wp-1467828963140.jpg

Jeg får ofte spørsmål om rasen. Den er ikke så vanlig her. Kiara er en Savannah og oppdretterne finner du her.

Det er så deilig å være utenfor byen, vekk fra alt mas. Det endte da med å jobbe enda en dag her ute og glemme litt egne oppgaver. Vel, dette er vel på en måte mine oppgaver på sikt uansett.

I dag tidlig satt jeg med mail og slikt etter at han reiste. Så kom pappaen hans og niesen litt utpå formiddagen. Vi dro på Montér og kjøpte en duk som skal legges her ute før vi skal fylle noe grus. Jeg kjøpte også mer konsentrat for å få sprøytet i hagen. Sånn som dreper alt. Høres voldsomt ut, men det er virkelig bare rot og ugress.

Niesen til Trampe har nå fått sommerjobb hos meg. Jeg var usikker på hvor mye hun skulle få, men jeg betaler 50 kroner timer. Noen synes kanskje det er lite, men det blir nok en del etterhvert som hun hjelper til her. Hun er 13. Jeg jobba for det samme hos min far frem til jeg var 18. Kanskje det er derfor jeg tåler hardt arbeid i dag? Jeg vet ikke, men det er fint å lære at man må jobbe for penger, og jo yngre man er, jo mindre penger trenger man.

Nå kommer kjæresten snart hjem. Jeg er utslitt, virkelig. Høydepunktet på dagen er på kvelden, når jeg kan ta en Paralgin Forte og få en pause fra smertene i ryggen.

Noen sier at man skal sitte i ro når man har skader, jeg gjør ikke det. Tror ikke på sånt, men skjønner at jeg ikke burde løfte for tungt. Fikk en sms om at han er på vei hjem nå. Kanskje jeg skal være en ekstra flink kjæreste å steke litt karbonadedeig med egg til ham.

Ja, det skal jeg. Jeg har ikke så mye mer på hjertet. Satt å så litt på andre blogger og følte at jeg burde være flinkere til å ta bilder. Har jo litt bilder å vise. Poster barnefoto jeg har tatt etterpå!

2 kommentarer

  1. Christina

    Hei Anette! (Du trenger ikke å publisere dette.. det er bare denne kanalen jeg vet hvordan jeg når deg 😉 ) Det er så merkelig det her… Vi kjenner ikke hverandre, jeg bare den delen du ønsker å dele og du ikke meg i det hele tatt! Allikevel hender det seg at jeg ser eller leser ting jeg tenker at du hadde likt! I det nyeste nemibladet (sommerbladet) er det en artikkel om lykkens vitenskap. Det står så enkelt og så vanskelig. Jeg tenkte på deg og Harald med en gang jeg hadde lest det. Til å begynne med syntes jeg det var så vanskelig å gripe, men nå leser jeg denne artikkelen og tenker «akkurat sånn er det» Det fryder meg. Jobben dere gjorde og du gjør har så mye for seg! Takk <3

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Christina 🙂 Det gjør meg så glad! 😀

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *