Befinner meg i den ene enden av en sofa mens Trampe sitter i en stol. Han er lost i noe greier på mobilen. Kiara sover, hun har savnet oss mye. Jeg er litt molefonken, med andre ord, litt dopa på Paralgin Forte.

Foto: Øystein Andreas Bjerke. @andrebirk

Det er mye som skjer, kanskje litt for mye. Så mye at jeg egentlig bare setter meg ned og tenker at: Shit, det er litt for mye.

Jeg har kuttet vekk noe, men det er fremdeles en del. Det er en leilighet på den ene siden av byen (min). Det er et hus en times tid ut av den andre siden av byen (hans). Huset skal totalrenoveres.

Ja, vi kjøpte oss en seilbåt. Glede.

Jeg har jenta mi. Hu begynner snart i andre klasse. Den skolen ligger på andre siden av byen fra hvor jeg bor. Så har vi Kiara da. Katten. Hun bor litt begge steder. I leiligheten er hun en innekatt, mens her flyr hun ut og inn som hun vil.

Sett vekk fra dette har jeg teamjegliker. Nesten 40 jenter som skal passes på, inkludert faddere jeg har dialog med jevnlig. Jeg har denne bloggen. Den der Instagramprofilen. Og den der der Snapchaten (@tingjegliker). Disse tre skal oppdateres, helst daglig. Jeg har fotograferingene mine. Mange bryllup, mange barn. Elsker det.

Jeg har boka som skal skrives. Den må skrives. Jeg må bare organisere dette litt.

Vi har en plan. Men vi skulle jo ha fått trent også?

Han jobber fast. Jeg jobber hele tiden. Huset skal jobbes på etter jobb og jeg skulle helst ha jobbet på huset med ham, men så skal jeg også pusse opp båten, for det vil jeg.

Jeg skal være mamma og kjæreste, men jeg liker å jobbe mye. Også har jeg jo noen venner jeg ønsker å se også.

Ja, dette er livet mitt. Jeg elsker det, utrolig nok. Se, så heldig jeg er som får holde på med det jeg vil. Men se, sa du jeg var så heldig som får gjøre dette? Mens du kanskje ikke gjør det du vil? Eller tror du det kom letthendt til meg?

Alt jeg har gjort har ledet meg hit. Og jeg har gjort det jeg har drømt om å gjøre hele veien. Jeg er ikke tom for drømmer heller, det er mange flere i meg. Men jeg ønsker at du også skal gjøre det du drømmer om.

Altså, hvis du ikke allerede gjør det.

Det er bare noen som ikke forstår det. Jeg ble ikke født inn i det jeg driver med. Jeg bare gjorde det. Alle kan bare gjøre det. Man må bare våge litt. Selv om man risikerer å være fattig en stund eller hva det måtte være.

Det handler i grunn bare om å leve slik man vil. Trygge rammer hele veien uten noen utfordringer eller fall? Hvis du vil det, så er det greit. Men da skal du ikke sitte og være bitter for å ikke ha fulgt drømmene.

Hvordan kan du vite hva du skal gjøre? Skriv det ned. Skriv den største drømmen ned og spør deg selv hva som må til for å komme dit. Så skriver du svaret og spør det samme spørsmålet. Fortsett helt til du er der du er i dag, så vet du hvor du skal starte.

Men hva hvis det ikke går? Nei, da går det ikke. Men du vet ikke før du prøver.

Så her sitter jeg da. Jeg aner ikke hvor jeg er om et år, men planen er at vi to skal bo under samme tak. At vi har solgt dette huset og den der leiligheten. At vi kjøper noe sammen og flytter inn med ungen, katta og fisken. Ja, jeg har jo en guttefisk som heter Tornerose. Viktig å ikke glemme.

Litt sliten i dag, men det går over i morgen. I morgen tidlig skal jeg jobbe utenfor dette huset med min kommende svigerfar. Ja, jeg kan si det. Selv om han ennå ikke har fridd. Han kaller seg jo selv for svigerfar den mannen der. Jeg liker det. Har fått en til familie. Ikke en liten en heller, men en ganske så stor en. Minner litt om min egen, sett vekk fra at min er spredd langs hele kysten, mens denne er litt mer samlet.

Det er deilig å leve. Det er det.