Dette er mitt mål i dag. Det er det viktigste jeg skal klare å gjøre. Komme meg på trening. Det er også det tyngste man gjør. Kanskje det er enklere for meg når jeg har gjort det før, men vit at jeg kjenner også på det. Jeg har ikke trent på lenge. Det har skjedd ting i livet som har gjort at jeg har skrudd av mange vaner. Nå er det på tide å røre seg igjen.

Ryggen blir verre, hoftene blir breiere, klærne trangere. Om jeg bare fortsetter å spise uten å trene kommer jeg til å legge på meg mer. Det er sånn det er. Men det gjør meg ingenting at jeg nå er litt rundere. Kjæresten elsker at brystene er store som meloner, selv om jeg synes de er tunge og slitsomme. Han elsker også å grave ansiktet sitt ned i kosemagen, selv om jeg irriterer meg over at den legger seg som en slags pølse over buksekanten. Han elsker også rumpa mi som nå har rekord-størrelse, selv om jeg ser at tyngdekraften finnes bak meg også.

Sum summari er det ikke dette som gjør at jeg vil trene, men heller at jeg savner energien min. Humøret, overskuddet, pågangsmotet. Uten disse tankene som driver meg til vannvidd. For det henger sammen, hele røkla.

Jeg ble sittende der en stund, der på den stolen. Ja, skulle jeg virkelig ta på meg denne tightsen? Skulle jeg virkelig reise meg opp og slite med helsa for å få den over rumpa? Mens kjæresten stod der og fikk se hvor små klær jeg har i skuffen?

Jeg gjorde det. Det var bare å få den ene rumpeballen innafor. Da fikk strikken litt slækk så kunne jeg jobbe med den andre. Rumpeball liksom. Ikke som en ball, men noe mer flytende. Noe stort, rundt og litt flytende. Som en vannballong som ikke kan sprekke. Ja, der har vi synonymet!

Poenget med dette innlegget var egentlig å fortelle dere hvordan man kommer seg på trening. Jeg må bare tenke hva jeg selv gjør: Jeg bestemmer meg noen dager i forveien. Setter en dag. Kvelden før repeterer jeg hva dagens oppgave er. Det er prioritet nummer én. Når jeg våkner tar jeg på treningsklær, de må på. Og i dette tilfellet vet jeg at jeg skal i et viktig møte etterpå, så jeg må dusje og fikse meg. Det har ikke mulighet til å gjøre uten å dusje på trening. Og jeg dusjer da ikke der uten å trene, det blir for dumt.

Man må bare gjøre det liksom. Just do it, som Nike sier.

Nå har Trampe dratt på jobb. Jenta har stått opp. Jeg har drukket kaffekoppen. Nå skal jeg levere henne på sommerskolen, så skal jeg komme meg på trening. Og ja, den båten. Det blir mye båt på bloggen i sommer!