Kiara kom inn i livet mitt uten at jeg hadde noen kunnskap om å ha en katt. Jeg kan med sikkerhet si at hun er et vakkert tilskudd til familien, og at hun har beriket det lille familielivet til meg og jentungen. De to er som bestevenner.

I forkant av dette, har jeg brukt mye penger på alt hun trenger, sett vekk fra mat. Der var jeg så heldig å få et lite samarbeid med dyrekassen.no, som leverer dyremat på døra. For et fantastisk påfunn! I tillegg fikk jeg rådgiving. Jeg fikk vite hva min katt trenger, hvorfor hun trenger det og hvordan jeg skal gi henne det hun trenger!

Min katt spiser Orijen. Dette foret kan du lese mer om her på Orijen sine nettsider.

Og hvordan har Kiara det? Jenta herjer med henne, har henne i dukkevogna og leker mye med henne. Noen ganger tenker jeg det er for mye, og ber henne slippe opp slik at katta kan gå sin vei. Men det gjør hun ikke.

Og når Tina Odine legger henne fra seg i dukkevogna for å dra på skolen, blir hun liggende der til vi kommer hjem igjen. Det er ingen tvil om at denne katten er som skapt for å være rundt barn. Hun er supersosial, vil hilse på alle som kommer på besøk og oppfører seg til tider litt som en hund.

Jeg merker også de ukene når jentungen er hos pappaen sin, at hun er savnet. Det er litt roligere med bare oss i hus.

Jeg får mange spørsmål om rasen. Dette er en Savannah. En rase som er ny i dette landet. Førstegenerasjons-kattene blir veldig store, mens i norge har vi tredje generasjon. De blir jo store de også, men ikke i nærheten av hva dem har i USA.

Elsker katten vår!