Fra å ikke tro til å vite. Min åpenbaring.

Det er så utfordrende å skulle dele dette. Mest fordi jeg vet at de fleste av dere ikke vil forstå. Dere vil automatisk sile ut alt jeg skriver, eller velge å kalle det for svada før dere har nådd enden av teksten. Kanskje dere tenker at det har rablet for meg og at dere ikke gidder å lese mer i bloggen min. Den risikoen får jeg ta, for jeg ønsker å skrive dette.

Hvordan kan jeg dele så mye av meg uten å dele noe av dette? Kanskje jeg ikke burde dele, kanskje jeg burde holde det for meg selv. Kun blogge som før og ha dette for meg selv? Men hva med dere da som er på nippen til å se alt dette, og bare trenger et lite dytt for å gå videre?

februar_spirit

Det startet i høst. Jeg hadde et menneske tett på meg, som gang på gang maste om at min mor prøvde å nå meg. Dette gjorde meg sint. Min mamma lever ikke. Ingen kan se eller høre henne. Hun er borte og det er veldig personlig for meg å snakke om henne. Hun har vært et lyspunkt, en klippe, noe jeg har lengtet etter og snakket til i all min tid. Selv om hun ikke er her.

Men så er det jo underlig hvordan vi snakker til de døde, kanskje helt for oss selv, men tenker at de ikke eksisterer?

Jeg ble presset mot å kontakte et medium. Med det samme kan jeg fortelle at ting som dette har skjedd mange ganger tidligere. Jeg har blitt fortalt at noen kan snakke med døde og jeg har blitt fortalt at min mor har prøvd å kontakte meg. For meg er dette noe så sprøtt at min reaksjon har vært sinne eller rett og slett å snu ryggen til.

Lukket. Jeg har for mange blitt sett på som åpen, men jeg har altså hatt en blokkering i meg. Dette skal snart forandre seg, for jeg drar nemlig til en Shaman i Drammen, på oppfordring fra dette mennesket. Dette mennesket som mente å ha sett og hørt min mor, og fått beskjeder. Hvordan kunne jeg da plutselig ta dette til meg? Noen av beskjedene inneholdt informasjon som jeg ikke visste. Jeg kontaktet min lillesøster og fikk det bekreftet. Dette var nok til at jeg ikke turte å dra til denne Shamanen.

Det gikk tanker i meg som: Hva hvis det faktisk er noe mer. Det er ikke mulig, men hva hvis. Jeg kan ikke overse det.

Jeg ankommer denne Shamanen. En kvinne. Mye yngre enn forventet, med mørkt og vakkert langt hår. Hun var beroligende der jeg møter henne i døren. Hun kjenner til min energi og forteller at det går bra, det er ikke farlig. Vel, jeg var livredd.

Under dette møtet fremkommer det en samtale som er mye mer enn hva jeg kan skrive her. Det omhandler min barndom og en dårlig energi jeg hadde bært på siden barndommen. Hun kunne fortelle at det jeg bærte på var noe mer og annet enn hva jeg trodde. Da hun forklarte meg dette og snakket om enkelte personer fra min barndom, som jeg aldri snakker om, skjønte jeg at dette var ekte. Det er ting som på ingen måte kunne kommet i hennes hender. Ikke min aller beste venninne visste dette.

Vi snakker, jeg kjenner energien i hele rommet og føler meg på mange måter lammet. Etter en stund skal jeg ligge på en seng og får da en såkalt healing. Jeg ligger med lukkede øyne og hun kjenner på min energi. Stemmen hennes er trøstende og hun snakker til meg som et barn. Og på mange måter var det vel barnet i meg (visste du at vi har et barn som lever i oss?) hun snakket til.

Så er det slik at min mor er der. Mamma snakker til meg gjennom henne. Jeg kan kjenne tårene mine renne inn i øret, som det eneste jeg klarer å holde ved i en virkelighet jeg kjenner til.

Tingene hun sier er svar på mine tanker. Det er bekreftelser og avkreftelser. Det skjer så mye i meg på dette tidspunktet og jeg møter en følelse som kjennes ut som en trøst. En trøst jeg aldri har møtt. Det gjør godt og vondt på samme tid. Det blir litt for mye å dele alt jeg fikk høre, men det er ingen andre enn mamma som kunne fortelle disse tingene. Derfor vet jeg at det stemmer. Det finnes ingenting i min kropp som skurrer.

Mot sluttet tar hun meg med på en tromme-reise. Hun spiller på en tromme mens jeg på en merkelig måte flyter utenfor min egen kropp. Jeg ser plutselig en lang gang som jeg farer igjennom. Gangen er brun som ørkensand og det går fortere og fortere. Det svinger i alle retninger og etter hvert forandrer fargen seg til noe blålilla og disse gangene har ikke hjørner mer, de er runde.

Det hele blir etterhvert over og jeg sitter på senga litt mutt. Jeg forstår ikke helt og føler på mange måter at jeg drømmer.

Skjedde dette akkurat nå, på ordentlig?

Ja, det gjorde det. Og det var starten på noe jeg aldri kan ta tilbake eller glemme. Jeg setter meg opp på sengen og . . .

. . . fortsettelse her. . .

38 kommentarer

  1. Hei

    Er det lov å spørre om kontakt info til denne healeren?

    1. tingjegliker

      Hei, An. Ja, det er det. Send meg en mail du 🙂

  2. Du verden for en sterk. varm og kjempenydelig lesning <3 🙂
    Tusen takk for at du delte historien din! Den kan hjelpe andre til å tørre å prøve det samme.

    Selv føler jeg sterkt nærvær av min far. Han døde i 2004, og jeg føler nærvær av ham. Kan ikke sette fingeren på noe konkret, men bare føler at han er med meg, og at han passer på meg.

    Jeg kunne gjerne selv tenkt meg å komme i kontakt med et medium som kunne formidlet budskap fra min far.

    Igjen tusen takk for at du delte historien din 🙂

    Ønsker deg en kjempefin fredag, og ei kjempefin og god helg 🙂

    Hilsen Toril
    http://www.torilkremmervik.no/blogg

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Toril 🙂 Ja, kontakt et medium. Dem finnes mange steder, det er bare å google litt 🙂 Lykke til 🙂

  3. Wow.. Det er egentlig alt jeg har å si! For en fantastisk, men allikevel skremmende opplevese å vite at det finnes et slags univers for de vi savner.

    Selv har jeg bare sett på bl.a Long Island Medium med Theresa Caputo og det hele virker veldig troverdig, men jeg tror nok mange har problemer med å tro på dette du skriver, og som man kan se på tv, før man får oppleve det selv.

    Off, er det rart å si at jeg er glad på dine vegne for at du gikk dit? Det er jeg i alle fall. Ser det står «fortsettelse følger kl 16:00 i dag..», gleder meg til å lese mer! 🙂

    1. tingjegliker

      Takk, Birthe 🙂 Ja, jeg skal fortsette å dele, hele veien. Kanskje noen andre følger på senere. Det hadde vært fint 🙂

  4. Så spennende å lese om. Kjempeglad for at du delte dette. Har selv vært veldig interessert i sånt og medium.

    Har aldri prøvd noe sånt selv, men jeg er overbevist om at slike ting fantisk er sant 🙂

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Maria 🙂 Du vil aldri angre om du følger nysgjerrigheten 🙂

  5. Kristina

    Det er andre verden der ute som ikke alle kan se, føle og høre! Når man mister veien i livet eller uforklarlige problemer kommer opp hele tiden, så kommer de døde for å hjelpe. Veldig glad du klarte å ta et steg videre og kontaktet de, som kan sånne ting. Det viktigste er å ta vare på seg selv FØRST og høre på magefølelsen sin! Leve livet for seg selv og sinne forventinger. Det finnes mange folk som forstår sånne ting og setter pris på det du skriver om. jeg synes det er veldig viktig det du skriver på bloggen din. Tusen takk for at du deler det med oss! Venter på fortsettelse. Ha en fin kveld videre.

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Kristina 🙂

  6. De er der med oss, jeg har merket det flere ganger.. Det virker så merkelig, men samtidig så naturlig. Har følt det siden jeg var liten.

    Jeg var med da min kjæreste døde for straks 1år siden, jeg fikk kjenne da sjelen dro videre. Har også merket han i ettertid. Han bare er der, i bakgrunnen på en måte. Gir meg støtte <3

    Setter stor pris på at du deler pia 🙂

    1. tingjegliker

      Oi, Ina. Dette ante jeg ingenting om. Håper vi en gang snart skal sitte og prate igjen. Klem

  7. Wow for en opplevelse! Spennende lesing! Takk for at du deler <3 !

    1. tingjegliker

      Takk, Marie 🙂

  8. Så fint at du deler dette. Det er vanskelig å dele så såre og nære ting. Jeg har vært gjennom en lignende opplevelse som den du deler nå. Mistet min mor når jeg var 19 år, er nå 30. Ett par år etter hennes død fikk jeg ett brev via en som driver med automatskrift og brevet var fra min mor. Det stod så mange ting og opplevelser i det brevet som jeg aldri har fortalt noen, opplevelser fra barndommen som kun min mamma visste om. Var også i kontakt med ett medium og hadde noen vanvittige sterke opplevelser da min mor «snakket» gjennom mediumet. Det er så sårt, men likevel så fint når det skjer. At de fremdeles er med oss og vil hjelpe og gi oss råd på vår vei videre i livet. Nå gleder jeg meg skikkelig til å høre fortsettelsen på historien din. Tusen takk for at du deler! 🙂

    1. tingjegliker

      Tusen takk, H. Fint å lese din erfaring også 🙂

  9. Takk for at du deler <3 Jeg har selv opplevd ting som er over våre hoder. Vi er aldri alene. En god klem til deg

    1. tingjegliker

      Takk, Marit 🙂

  10. Tusen takk for at du deler dette med oss. Det finnes mer enn vi kan se, det gjør det. Blir spennende til å å lese fortsettelsen! Det er viktig at du fikk hjelp og håper du kommer til å føle deg bedre i livet nå. Du fortjener det!

    1. tingjegliker

      Tusen takk, jenta 🙂

  11. så utrolig spennende!

    1. tingjegliker

      Takk, Mia 🙂

  12. Så sterkt! Fikk tårer i øynene og håper en dag jeg også vil få en slik «ro»…Du er god Anette 🙂 Gleder meg til fortsettelsen!

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Mia 🙂

  13. Helt utrolig og tøft gjort at du tør å gjøre dette

    1. tingjegliker

      Takk, Sigrun.

  14. Christina Sundli

    Nydelig.
    Mistet selv min mamma brått og helt uventet i 2011. Da var jeg 20 år. Skulle gjort alt i verden for å kunne kommunisere med henne på en eller annen måte.. Og jeg vil bare si at jeg tror på alt du skriver, har selv fått høre at jeg har en veldig beroligende energi av mennesker rundt meg – og at jeg er veldig åpen og mottakelig. Jeg synes det er spennende, men samtidig skummelt – når man setter det i sammenheng med å være mørkredd og husredd. Men mamma er jo ikke skummel. Jeg hadde dennsprøeste opplevelsen i sommer, det var noe så lite som at jeg hadde rotet bort bankkortet mitt. Og det ble dråpen som fikk begret til å renne over der og da, for det var en vanskelig tid. Jeg satt på loftsgangen hos min mormor, hvor jeg og barna bodde for en periode, og gråt og gråt; jeg sa «mamma du må hjælp mæ, æ klar itj mer». Og sekundet etterpå hører jeg min datter rope fra underetasjen » mamma, bankkortet ditt e hær». Hæ?? Jeg hadde lett gjennom hele huset på alle de rareste plasser minst tre ganger – og hun hadde funnet det midt på kjøkkenbenken. Jeg er 100% sikker på at mamma hjalp Emilie med å finne det. Det var helt merkelig. Så gråt jeg litt mer for jeg ble så gla’.. Et bankkort liksom.

    1. tingjegliker

      Takk for at du delte, Christina. Jeg har selv hatt noen opplevelser der jeg har følt at mamma har styrt jentungen i riktig retning. Det er så mye jeg har følt tidligere, som jeg plutselig forstår nå etter denne åpenbaringen.

  15. Marianne Helene

    Wow, så utrolig spennende Anette

    1. tingjegliker

      Takk, Marianne Helene 🙂

  16. Martine

    Åh, så deilig å lese om noe dypere og annerledes.
    Jeg tror som flere kommenterer over, at mange tror det har klikka for en, så lenge man ikke har hatt en sånn opplevelse selv.
    Derfor er mange tilbakeholden med å dele, fordi man er redd for reaksjonene. Jeg fikk en indre ro når jeg endelig fikk kontakt med min beste veninne, gjennom et medium.. Så sårt, vondt, godt og herlig på en gang. Tror mange ville fått det bedre hvis de turte å åpne opp og ta i mot det som kommer.
    Spent på fortsettelsen, glad på dine vegne. Heia deg for at du tør å dele <3

    1. tingjegliker

      Takk, Martine 🙂 Ja, det er som du sier. Men jeg er ikke den som liker å tie om det man ellers tier om 🙂

  17. Jeg ser en del av det. Men det er så mye jeg ikke forstår. Håper en dag jeg finner den indre roen 🙂

    1. tingjegliker

      Det gjør du, Susi. Om du vil.

  18. Christina

    Æ bli så rørt over at du e så raus. Du e så go å æ håpe du skjønne at all den goheita di skinn gjennom både på bloggen å på snap!

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Christina 🙂

  19. Tusen takk for at du delte dette. Det gjør bloggen din enda mer fantastisk. Jeg føler selv energier og det beste som finnes er å oppdage at andre også føler det på samme måte.

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Linn 🙂

Legg igjen en kommentar til Christina Sundli Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *