Ikke bare en god opplevelse å åpne opp

Fortsettelse fra forrige innlegg. Første innlegg her.

. . . jeg setter meg opp på sengen og kjenner hvordan jeg ikke er meg selv. Jeg forklarer at jeg føler meg flytende. At jeg er her, over alt, og veiver med hendene for å vise.

Hun ser på meg. Grubler litt før hun sier noe:

– Du har lett for å vandre du. 

Jeg ser ut som et spørsmålstegn, men lytter spent på min neste beskjed.

– Nå du vandrer skal du tenke at beina dine er festet til jorden som røttene på et tre. Se for deg at du er ett med jorden på den måten. Over deg har du lyset. Ren kjærlighet. 

Jeg nikker meg enig, men forstår aldeles ikke hva hun mener. Kanskje hun mener at jeg er helt ute på vidda med tankene mine. Jeg tenker jo mer enn folk flest, vil jeg tro, og jeg har alltid hundre tanker på en gang.

Jeg forlater dette rommet som ligger i en helt vanlig bygning mitt i Drammen. Vi har en avtale om at jeg skal ringe henne om 10 dager. Ikke drikke alkohol, drikke mye vann. Gå turer i skogen.

februar_Selfie_6

I bilen på vei hjem er jeg fremdeles rar, og det skjer noe veldig rart når jeg setter på musikk. Musikken føles på en helt annen måte. Den vibrerer i hele meg med alle dens lyder.

Jeg vrenger opp volumet og kjører gjennom tiden. (Dette gjør jeg hver dag i den kommende uken.) Jeg vil bare kjenne den deilige vibrasjonen i kroppen.

Jeg er hjemme igjen. Hjemme i leiligheten med meg og mitt barn. Men alt er annerledes. Jeg føler at det er mange rundt meg. Mange som ser meg og er her med meg. Som jeg ikke ser. Det gjør meg redd.

Den kommende uken var dermed ikke bare moro, det var nemlig mer enn en god følelse som reiste gjennom kroppen, og jeg var aldeles ikke forberedt på noe dette. Jentungen så meg på en helt annen måte. Det kunne jeg se på henne og jeg fikk bekreftelse når jeg spurte henne.

. . . fortsettelse her . . .

16 kommentarer

  1. Åååh! Gleder meg til fortsettelsen <3

    1. tingjegliker

      Takk, Jane 🙂

  2. Æ fikk frysning! Spent på fortsettelsen.

    God helg! <3

    1. tingjegliker

      Takk, Solveig <3

  3. Så spennende at du deler dette 🙂 Gleder meg til fortsettelsen!

    1. tingjegliker

      Takk, Lene.

  4. Elisabet

    Får helt frysninger! Tøft av deg å dele!! Nå gleder jeg meg til å lese videre.

    1. tingjegliker

      Takk, Elisabeth 🙂

  5. Herlighet så utrolig moro å følge med på

    1. tingjegliker

      Takk, Kine 🙂

  6. Marianne Sveum

    Du skriver så bra! Jeg fikk også frysninger, for det du opplevde måtte være både tøft og rart på en gang. Jeg selv er åpen for å tro. Så jeg tror det du skriver. Gleder meg til å lese fortsettelsen 🙂

    1. tingjegliker

      Takk, Marianne 🙂

  7. Hellyeah

    Spennende å lese 🙂 gleder meg til resten. Stå på anette:D

    1. tingjegliker

      Takk 🙂

  8. Flotte innlegg, utrolig flotte.
    Det er «slitsomt» når man ikke har «verktøyet» i orden når man oppdager en ny verden. Ikke minst alt man skal ta innoverseg. Skulle ønske noen holdt kurs i «hvordan håndtere hverdagen med dette universet og alle som er i det». Som er slikt «crash kurs», hadde vært nytting. Har levd i denne verdene siden jeg var liten og prøvd og «stenge» den ute i mange år.Det ble jeg bare syk av i lengden.
    Som jeg fortalte deg så er dette noe jeg prate svært skjelden om. Har du lyst på en prat eller 10 så vet du jo hvor jeg bor. Masse trær har jeg også. ;-D
    Det med og miste noen vet jeg også mye om, i år er det 21 år siden jeg mistet forloveden min helt plutselig. Tøft at du tørr og skrive så opent om dette og du er ikke gal. Bare mere åpen. 😀
    Det går veldig fint med god jenta, hun er super sjønn og ha en nydelig energi.
    Klem.

    1. tingjegliker

      Så fint å lese, Camilla 🙂 Gleder meg til å hente henne, virkelig. Takk for fine ord 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *