Jeg bare lurer på

Jeg bare lurer på,
hvordan det egentlig er.
Å være to om en familie,
å dele dette her.

104453-1-1394011963245

Å komme hjem til en ferdig middag, å komme hjem til noen som alltid er der.
Å være en kvinne som varter opp sin mann og vasker hans klær.

Jeg ønsket meg alltid dette. Dette her alene.
Ville bare rømme vekk med noen, drømte om en scene.
Alltid likt å leve, reise, føle og tulle,
men jeg visste ikke hvem jeg var – eller hvor jeg skulle.

Seks år har vi klart oss,
i seks år har jeg sloss.
Helt fra det første Oslo-steget,
for å gjøre kun mitt eget.

104453-1-1393931507775

Ser du, jenta mi? Ser du hvordan vi vokser?

Tiden eksisterer ikke mellom oss,
vi har bare lært at en klokke skal tikke.
Med egne tanker, du er en mindre del av meg,
Du vet bare å elske. Du dømmer meg ikke.

Noen ganger blir middagen kjedelig,
noen dager glir vi ut av samfunns-rammen.
Men så har vi lært oss det ikke spiller noen rolle,
så lenge vi på veien og reisen er sammen.

anette kopier

Jeg vet ikke hvordan det er å dele en hverdag.
Hun vet ikke hvordan det er å dele meg.
Er jeg i stand for å dele meg selv?

Men jeg ser på oss. Jeg sitter og ser på oss.
Jeg ser vi smiler. Vi ler.
Kanskje vi er så sterk som de sier,
til tross for sorgen ingen ser.

1762439-9-1424290980627

Vi vokser sammen. Jeg og du.
Jeg vil vise deg verden. Jeg skal få fortalt,
Du skal vite hvordan det er der ute.
Du skal lære å elske alt – rett og galt.

Planen min var kanskje alltid som dette,
jeg hadde bare glemt disse tanker som var gjemt.
De små ønsker jeg sendte til Universet som ung,
å leve slik jeg gjorde en stund med min mor.
Bare meg og henne, ingen søster eller bror.

oktober_slottsparken_13

Det var ikke helt planen.
At det skulle gå så langt.
I seks år har vi vandret.
og vi har opplevd så mangt.

Jeg bare lurer på hvordan det er,
å ha en mann som bor akkurat her.
Så sitter jeg i natten stille,
kjenner noen tårer langs kinnet trille.

Jeg kunne ikke vært disse erfaringer fattig,
jeg kunne ikke levd på en annen måte.
Hvordan jeg skulle erfart livet og meg selv,
ville da forblitt en gåte.

Takk, livet.

10 kommentarer

  1. Så fint. Vakkert.

    1. tingjegliker

      Takk, Per-Morten 🙂

  2. Cathrine

    Jeg syntes du klarer deg utrolig flott som alene mamma. Du gjøre en utrolig bra jobb og jeg ser at du virkelig tar godt vare på din datter. Jeg har fulgt bloggen din i over 2 år nå og du gjør en fabelaktig jobb. Jeg vet selv hvordan det er å være alene mamma. Jeg opp dro min datter i 11 år alene før jeg fant min drømme mann og vi ble en liten familie. Nå så har vi en liten gutt på snart 1 år sammen. Som jeg leser i bloggen din. Savne etter å dele hverdagen med noen var der også for meg den tiden jeg var alene. Å kunne varte opp med middag til dem kom hjem i fra skole å jobb

    1. tingjegliker

      Takk, Cathrine 🙂

  3. Utrolig fint <3 Har fulgt deg siden jeg selv gikk gravid for 6,5 år siden.. Så fort tiden flyr! Beundrer deg og det du viderefører til din datter. Alt ordner seg for snille jenter 😉

    1. tingjegliker

      Takk, Karina 🙂

  4. Så rørende! Fantastisk flott tekst.

    1. tingjegliker

      Takk, Hilde 🙂

  5. Så fint skrevet! Jeg er sikker på at du er verdens beste mamma 🙂

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Caroline 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *