Hvordan klarer jeg å være meg selv?

Nå skal jeg fortelle deg en hemmelighet. Hvordan jeg faktisk klarer å være meg selv. Dette er et seriøst spørsmål som jeg fikk fra en av mine lesere i dag. Jeg skal ikke dra morsomkortet helt ut nå, selv om jeg har lyst, men heller faktisk tenkte grunnleggende over dette spørsmålet. Det å være meg selv er jo ikke noe jeg tenker over bestandig, men jeg kjenner noen ganger hvordan livet gjør meg beruset av spenning og ærlighet. Dere fikk bestemme hva jeg skulle skrive om i kveld (på snap), her kommer det. 

januar_mat_17

Bluse fra NLY her (annonselenke)


Jeg har alltid vært en tenker. Jeg har alltid skrevet dagbøker, dikt og tatt mange bilder. Som ungdom hadde jeg ingen begrensninger. Jeg elsket å være rebell og skulle aldri la noen utkonkurrere meg. Som fiende var jeg ikke vanskelig. Jeg kunne være tøff i trynet og frekk for å tøffe meg, det fantes ingen filter på ordbruken blant fremmede, ingen skam. Men som regel var det noe i meg som sa at det var feil. Og foran familie og bekjente bannet jeg aldri. Jeg hadde respekt i hjemmet når jeg formulerte meg, selv om jeg også kunne være en frustrert ungdom. Jeg hadde opplevd å miste mamma som liten, noe som pakket meg inn i et skall.

Jeg var tøff og gal uten, mens jeg skrev milevis i bøkene mine og tegnet når jeg var alene. Hvis jeg var alene var det som oftest grunnet husarrest, jeg ville ellers alltid henge ute med venner. Jeg brydde meg ikke mye om å se på tv, men hvis jeg først så på tv kunne ingen få kontakt med meg. Jeg falt inn i en annen verden og ble der. Slik er det enda, men jeg ser nå bare på ting som gir meg noe. Å falle inn i filmer som Avatar og andre fantastifilmer med mye sannhet, gjør at jeg ikke vil tilbake. Etter Avatar ønsket jeg å være en blå figur i over en uke etterpå.

Hvordan er jeg meg:

Hm, jo jeg gjør det jeg føler for å gjøre. Jeg starter prosjekter når jeg ønsker det. Det at jeg fyller 30 år er ikke det samme som jeg tenkte at det skulle være en gang i tiden. Alle aldre har noe eget og unikt, og på mange måter ble jeg voksen for tidlig. Det har gjort at barnet i meg har trengt mer tid på å være til stede. Å være seriøs og høytidelig ser jeg på som bortkastet tid. Jeg føler på de tingene jeg gjør og jeg ønsker at alle dagene skal være fylt med noe som gir meg noe.

Meg. Ikke andre. At datteren min har det bra gjør meg glad. Ved å sørge for at hun har det bra, har jeg det også bra. Jeg setter altså meg selv først ved passe på at jeg er tilstede med henne. En sinnsyk god følelse.

Om noen vil temme meg blir jeg rar. Om noen roer meg, er det fint. Jeg er veldig snill, og jeg er ydmyk. Om jeg har et problem, så kan det være at jeg ofte tenker fine ting om de jeg er med, uten å si dem. Det prøver jeg å bli flinkere på. Mine nærmeste venner får høre det mer og mer og mer, og det føles så godt. Venninnene mine er som kjærester. Jeg elsker dem på hver sine måter og jeg kjenner dem mer enn noen andre. Venninnene mine som jeg har kjent lengst i livet, har jeg en nærhet til. Vi ligger gjerne i skje, vi koser og pusker på hverandre. Akkurat som en kjæreste . . med klær på. Vi kysser ikke da. Bare på kinnet. Og når vi har drukket vin kysser vi noen ganger på munnen når vi sier hei eller hadet. Sånt gjør vel alle?

Jeg danser alene, noen ganger foran speilet. Ofte med jentungen. Da føler jeg at jeg slår to fluer i en smekk. Det å være leken er uhyre viktig. Så lenge vi leker kan vi være barn og være voksen.

Jeg gråter foran barnet mitt. Synes det er viktig. Jeg er ingen robot, det skal hun ikke tro heller. Dessuten blir hun snill som et lam straks hun antyder at jeg ikke har det bra. Og det fine med barn er at alt er ekte. Hun forstår når jeg ikke tåler mer. Når det er nok.

Alt i alt handler det om at jeg ikke klarer å holde meg innenfor andre sine rammer. Jeg oppsøker menneskene som er mest lik meg selv, eller som er på samme frekvens som meg. Jeg driter også i at noen ikke liker meg, men som oftest klarer jeg å komme meg overens med de aller, aller fleste. Jeg ser alltid flere sider av en sak, derfor blir jeg ikke uvenn med andre, i alle fall ytterst sjelden. Jeg er snill og jeg gir uten å forvente. Det gir en enorm tilfredstillelse. Som å for eksempel brette klærne til alle naboene, nede i tørke-kjelleren, uten at de noen gang får vite at jeg gjorde det. Dere har ønsker at jeg skal skrive om flere ting. Her kommer en liten liste.

Innlegg om sunne middager:

 Ta en titt i arkivet mitt og rot langt tilbake. Der finnes mye. Vær obs på at kvaliteten i gamle innlegg er ikke er på topp. Og at import fra bloggportaler har gjort at alle kommentarer og likes er vekk, samt at teksten sine avsnitt er vekk. Utrolig irriterende, men ingen har altså kunne fikset dette for meg til nå.

Utseende:

Det betyr ikke noe. Det er viktigere å være ren, enn å være pen. Så klart finnes det noen som er «penere» enn andre. Men de guttene jeg har falt hardest for, har ikke de vært de peneste jeg har datet (slik samfunnet har definert oss). Jeg faller definitivt for det indre. Jeg liker rare gutter som gjerne har noe å eget å stri med. Nerder synes jeg også er tiltrekkende. Å høre på gutter som kan mye om noe, er fascinerende.


Noe personlig:

Jeg er veldig naiv. Så naiv at jeg ofte har brent meg på andre mennesker. Likevel liker jeg den delen av meg selv. Det er noe i meg som elsker å kjenne på smerte. Det er en del av livet og jeg blir aldri utlært på følelses-aspektet vi eier. Jeg lærer meg bare mer hvordan jeg skal takle det. En større forståelse av livet gjør at jeg enklere kommer meg fra en fase til en annen.


Noe hemmelig:
Jeg er avhengig av en viss trygghet hos et annet menneske. Som oftest en mann. En armkrok. Om jeg ikke har en kjæreste, så har jeg alltid en guttevenn som vet jeg trenger nærhet.

Noe sjokkerende:

Jeg har mistet sertifikatet to ganger. Kjørte for fort. Dette er 10 og 7 år siden.

Noe ulovlig

Jeg ble tatt for tyveri da jeg var 16 år. Jeg stjal en firepakning med yoghurt for å tøffe meg for bestevenninnen min.

Spøkelser:

Jeg har aldri sett spøkelser, men jeg kjenner på energier. Dette har ikke var så lenge. Det startet i fjor og jeg kommer en dag til å skrive mye mer om dette. Jeg elsker denne epoken i livet mitt. Jeg opplever ofte å kjenne at ‘det er noen’ rundt meg. Det har skjedd flest ganger når jeg har vært alene. Ikke skummelt, men deilig. En følelse som brer seg gjennom hele kroppen. Jeg pleier å si «takk». For jeg føler at det er noen som passer på meg.


Om Tina:

Hun er hjertet mitt, og jeg savner henne så masse at jeg nettopp ringte og avtalte en kaffe og kakao med henne i morgen tidlig.

Aktiviteter for mor og datter:
Dra på Spikersuppa og gå på skøyter slik vi gjorde.

Hvordan jeg klarer å komme meg i gang med trening:
Jeg bare gjør det. Det er ingen annen måte. Man må bare slutte å tenke – men gjøre.

De fleste av dere ønsket å lese noe som får deg til å tenke.

Det er mange ting vi kan nevne der da. Jeg liker dere, vit det. Og jeg liker dere ekstra mye fordi at dere liker slike innlegg. I arkivet med tanker og meninger finnes det mange av disse innleggene. Manneposten er savnet. OK, da får jeg ta den og kanskje komme opp med en ny. Hva vil dere jeg skal skrive om?

I morgen tidlig kommer et innlegg om tre ting som gjorde meg glad i dag!
God helg, vakre leser. PS: Lik innlegget om du likte denne typen innlegg.

9 kommentarer

  1. Jeg likte dette innlegget godt, litt av alt liksom. Liker så godt måten du formulerer deg på.

    Jeg er på hytte i fjellet med mann og barn, i morgen skal vi ha det gøy på ski (både langrenn og slalom).

    Ha en fin helg fine deg.

    Chris

    1. tingjegliker

      Takk, Chris 🙂 Kos deg på hytta, det hørtes digg ut 🙂

  2. Dette innlegge likte jeg også! Jeg liker din personlighet så godt. Måten du skriver på og måten det treffer på. Åpenhet og ærlighet.Jeg er sikker på at du får meg og ikke minst mange andre til å tenke over ting. Spesielt det og ikke bry seg om hva andre tenker, men heller ha fokus på å tenke igjennom hva du vil ha ut av livet 🙂

    Ha en super helg Anette Marie

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Thora 🙂

    2. tingjegliker

      Tusen takk, Thora!!! 🙂

  3. Ina fra Barteby

    Liker liker Anette 🙂

    1. tingjegliker

      🙂 🙂 🙂

  4. Kan du skrive litt om det å finne tilbake til en ekskjæreste etter mye dramatikk og knuste hjerter? Er i denne situasjonen selv nå og er så usikker på om jeg bare burde hoppe i det eller om jeg burde holde tilbake.

    1. tingjegliker

      Hei, Elise. Det er vel her jeg vil at du skal bruke hjertet, ikke hodet. Er vanskelig dette med å finne tilbake. Om man har vokst siden sist, tror jeg det går. Men man må nok ha vokst noe fra seg.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *