Fitness, slanking, muskler. Er det sunt for unge jenter? En debatt som alltid kommer til å være der. Man må selv finne ut hva man vil bruke tiden sin på. Fitness handler ikke om å bli tynn. Man trenger ikke jobbe hardt for å bli tynn. Vil du bli tynn? Slutt å spis. Det er ikke vanskeligere enn det. Men det å være tynn uten skikkelig mat gir mange ulemper. Som at du er svak og at du raskere blir gammel. Kroppen trenger mange ting for å være på sitt beste.

Jeg tok disse bildene nå. Ære, være meg selv for min skamløshet. Jeg driter faktisk i om du ser meg på det tykkeste eller det tynneste. Jeg tåler å holde på med dette, og det gir mye energi i hverdagen. Dette er slik jeg nå ser ut ved diettstart. For akkurat ett år siden startet jeg på fitnessprosjektet mitt. Det var noe av det skumleste jeg hadde gjort til da i livet, når det kom til det å sette seg et mål ved kroppen sin.

Jeg har aldri drevet med dette for å være slank. Jeg liker å føle meg sterk og jeg liker å være stram i kroppen. Så klart, jeg liker også å føle meg sexy. Men det er ikke det viktigste i mitt liv, akkurat den delen. Det får være en del av det hele, men det å presse seg selv psykisk synes jeg er interessant. Og det holder meg kanskje litt på bakken i forhold til å kaste meg inn i tusenvis av andre prosjekter.

Treningen gjør at jeg sover bedre om natten. Dietten jeg nå går på vil gjøre at musklene mine vokser og at forbrenningen min øker. Trening og kosthold må kombineres for å få det til. Altså, miste fett og bygge muskler.

Dere spør meg, ofte, om mange ting. Hvordan får jeg flat mage? Det får du av å spise riktig. Du kan trene så mye mage du vil, men det kommer ikke til å gi de resultatene om du ikke spiser riktig. Du spør meg om hvordan jeg får til å ha en sånn rumpe. Vel, det er også genetisk, og jeg tror alltid jeg har hatt den fordelen på bakdelen, selv om jeg nå må trene hardt for å holde den oppe. Tyngdekraft og alder er jo også interessant, eller hva?

Da jeg startet i fjor ante jeg ikke hva jeg skulle fokusere på eller hvor jeg skulle endre. Nå er det litt moro. Jeg vil fokusere på skuldre, rumpe og bakside lår. Det er plassene jeg ønsker å bygge på, men så må man jo trene alt det andre også parallelt.

Det å ha en sterkt kjernemuskulatur trenger ikke å vises så godt, men fader så kult det er å se på dem som virkelig utfordrer seg selv ved å trene med kroppsvekt. Yoga er gull verdt for dette.

Du kan se før- og etterbildene fra fitnessprosjektet her. Også kan du se meg på mitt «tykkeste» her. Min beste erstatning mot søtsug kan du lese her.

Så er det tilbake til dette om det er sunt? Noen spurte meg i går om et innlegg som var skrevet mot fitness. Der det står skrevet at bikini-fitness er farlig og skadelig med mer. Det er jo en venn av meg, som de fleste vet. Og jeg er absolutt enig i at det ikke er for alle.

Jeg kan fortelle deg det viktigste av alt, om du skulle ønske å leve som en fitnessutøver: Det gjør deg ikke lykkelig.

Jeg har vært smålubben, jeg har vært tynn, jeg har vært fit. Det er ingen av delene som har gjort meg lykkelig på innsiden. Å gjøre fitness gjorde bare at jeg forstod meg selv på en annen måte. Jeg kan hvis jeg vil. Og det kan du også. Det er mye vi kan. Men om du vet at du lett henger deg opp i å veie deg hver dag, hvilken kalorier du tar i deg og hvordan du ser ut, så er det kanskje ikke riktig?

Så kan man stille spørsmål rundt teamjegliker. Vi er i det minste en stor gruppe som tar vare på hverandre. Og nå som jeg har en mental coach med på laget, får jeg ekstra hjelp til å nettopp dette. Ikke det å redde deg fra å bli anoretisk eller syk av kosten, men til å forstå at problemene dine ikke kan reddes av dette. Til å se hva som ligger under alle disse stygge tankene man har om seg selv.

Viktig er dette for meg: Jeg ønsker ikke å verve noen inn i fitnessmiljøet for å bli koko i hodet. Jeg lever ikke i et fitnessmiljø selv. Jeg ønsker bare å gi helt vanlige A4-mennesker og dem som føler de ikke har nettverk nok – eller motivasjon nok – til å komme seg i form, en sjanse. Jeg ønsker at disse menneskene skal få kunnskap og drahjelp mens de forstår hvordan de er i stand til å pushe sine egne grenser.

På veien lærer de mye om seg selv, mye om kroppen, mye om mat. De får nye venner, noen av dem blir til og med bestevenner, og de har noe fint å ta med seg videre. Det å stille i fitness er bare et fantastisk mål opp i det hele. Kanskje drømmen for noen av dem er å drive med det, men for de fleste er det helt utenkelig å faktisk stå på en scene å ha «den kroppen».

Argumentene og tankene mine er mange, men ingenting trenger være sort eller hvitt. Det er mye grått i diskusjoner. Av den enkle grunn: Vi er alle forskjellige. Takk, Gud, for det.

Og hvis du sliter med at alle er finere enn deg: Slett Instagram. Slett FB. Slutt å oppsøk det som får det til å føle deg ille.
Og hvis du føler at du skulle ha trent mer: Tren mer.
Og hvis du føler at du skulle spist renere: Gjør det.
Og hvis du ikke har tid til å sette deg inn i det: Slutt å se på TV for en stund. Boikott Netflix. Bruk kvelden til å planlegge neste uke og få det til.
Og hvis du ikke har mulighet fordi du ditten og datten jobb og unger: Tren hjemme på stuegulvet, stå opp før alle andre, legg deg tidligere.
Å se på programmer og filmer kan du gjøre når du har gjort alt annet du ønsker å gjøre. Eller når du blir gammel. Livet skjer nå. Det er moro å være i form. Det er moro å ha masse energi. Det er moro å leke som et barn selv om man er 30, 40 eller 50, 60, 70. Og det er ingen som har bedre forutsetninger enn deg til å gjøre det.

Tom Cruise er ikke laget av noe annet enn deg. Det er ingen andre helter, kjendiser eller fitnessutøvere heller. De har bare prioritert det som magefølelsen forteller dem å prioritere. Også er det så såre enkelt: Magefølelsen har alltid rett.

Når du gjør det du føler du skulle gjort, sitter du med en deilig mestringsfølelse. Når du ser en serie som tar all den tiden fra deg: Hva sitter du igjen med dagen etter at du har sett den? Still deg selv noen flere spørsmål. Tikk, takk. Livet går fra deg mens du ser på TV og oppdaterer profilen din på FB. Eller kanskje du er den som aldri oppdaterer? Du bare scroller i evigheter i håp om . . . hva da? Også ler du av alle youtube-klippene som dukker opp og har lært så mye som . . . hva da? Og du fortsetter å klikke mens, tikk, takk, du ser videre og . . . hva skulle du egentlig gjøre denne uken? Dette året? Denne kvelden?

Det er ingen som kommer til å gjøre det for deg. Det er ikke bedre tid ved å utsette det. Det er ikke vanskeligere enn du gjør det til. Det er bare å gjøre det. Så er det opp til deg: Skal du gjøre det?