I dag har jeg vært i Svelvik og ridd på hest. Jeg fikk være med Alessandra, en av mine beste venninner, ut i stallen. Jeg skulle få ri. Minsten, som hesten heter, ga meg en sånn tilstedeværelse som er ubeskrivelig.
Jeg tenkte ikke på noe annet enn hva jeg holdt på med. Vi var på en ridebane, bare oss tre. Alessandra fortalte meg hva jeg skulle gjøre. Hvordan jeg skulle styre, gasse og bremse. Ingenting føltes unaturlig. Alt kom rett til meg og jeg følte ingen blokkeringer mellom meg og hesten. Jeg lot ham kjenne energien min og fokuserte kun på hvor jeg ville på banen.
Jeg skulle trave, men endte i galopp. En halv runde. Alessandra ba meg bremse og ble sittende på huk med store øyne.
– Anette, du galopperte! Jeg hadde kanskje ikke tenkt at du skulle det helt ennå . . .
Så prøvde jeg å trave igjen, men vi forsto raskt at det var mer komfortabelt for meg når vi galopperte. Rytmen var enklere. Likevel øvde jeg på rytmen i trav. Opp og ned, opp og ned. Stående i hockey, på en måte. Sykt bra trening for beina. Det slo meg underveis.
Så fikk jeg galoppere igjen. Jeg og Minsten galopperte flere runder. Jeg kjente vinden i ansiktet, adrenalinet av å ri raskt og hestekreftene som dro oss.
Ubeskrivelig.
Den følelsen vil jeg ha mer av. Energien til hesten og tryggheten på ryggen hans. Pusten hans og hvordan han var så ivrig etter å galoppere.
Jeg vil mer.
Dette har jeg ønsket og drømt om lenge. Helt siden jeg var i Los Angeles og ridde under Hollywood-skiltet i 2012. Det ga meg mersmak. Den gang i en gruppe, uten noen galopp.
Og av alle tingene man gjør i livet, hvorfor ikke gjøre mer av det man vil.
Det er ikke alltid jeg kan skrive helt fritt, selv om jeg skulle ønske det. Man må ta hensyn, skåne andre. Livet mitt er faktisk veldig flott akkurat nå, og det er det jeg ønsker å dele. Hvis noe ikke er helt som jeg ønsker, velger jeg å tenke at det er for en periode. Det er noe jeg må gjennom, det er noe jeg skal lære av det.
Og det går over. Alt går over til slutt.
Jeg har ikke trent denne uken. Det er litt skammelig, men jeg valgte det selv. Nå er den første kvelden hvor jeg sitter og kjenner på at jeg skulle ha trent. Og det skal jeg i morgen tidlig. Rett på trening og kjøre en så hard økt at jeg ikke glemmer å fortsette. Det blir digg.
Håper du har hatt en fin dag. Om du er trist å lei, finn en hest å ri på.
Så sant!! Du skriver vakkert.
Takk, Jane.
åååh dette har jeg ventet lenge på! Husker du spurte (på snapchat? tror jeg) for en god god stund siden, om vi lesere hadde noen ønsker til hva du skulle blogge om. jeg husker jeg tenkte det hadde vært så gøy om du ble med Alessandra i stallen, å lager et «en dag i stallen» innlegg, for det så jeg for meg at du hadde likt 😀 Hihi, hestejente som jeg er, blir jeg så glad når andre prøver å ri, og OGSÅ blir glade av det OG liker det! Små gleder i hverdagen altså, er ikke så mye som skal til.. Godt å se at du koste deg, og at du har det bedre for tiden. Klem til deg <3
Tusen takk, Linn. Så hyggelig å lese 🙂 Det blir nok mer ridning fremover også! 🙂
Hest er den beste terapi, lite er så godt for sjela som ei stund i lag med hesten, om ein rir eller gjer noko anna 🙂
Du skriv så godt. Det er umogleg å ikkje bli «fanga» i teksta, og det er så godt å lese ein blogg der teksta ikkje er full av skrivefeil!
Må du få ein god dag 🙂
Tusen takk, Kjersti. Det var veldig hyggelig. God dag 🙂
Så godt å høre! Hest og ridning er som terapi i min hverdag, kjekt å høre at andre har glede av det på samme måte! Elsker å lese bloggen din Anette! Du skrive så utrolig bra, forsett sånn med det gode arbeidet❤️
Tusen takk, Ellen 🙂
Hesteridning er terapi ja! Så absolutt! Jobbet som spes.ped for elever med særskilte behov i mange år ved ungdomsskole, og da dro vi en gang i uka på et hestesenter med elevene. Det var terapi for dem 🙂 I tillegg er hesteridning bra for å styrke ulike muskelgrupper.
Hester er jo også kjempekloke dyr som skjønner masse 🙂
Jeg gikk på et par ridekurs da jeg var barn, og har ridd etter jeg ble voksen også. Drømmen min er å dra på ridetur i fjellet. Tenk å få sitte på en hest, og samtidig oppleve kjempeflott natur 🙂
Har en venninne som driver med hest, og jeg er av og til i stallen sammen henne. Nå har hun travhest, og de er ikke innridd på den måten som man gjør med ridehester.
Ønsker deg en kjempefin fredag, og ei kjempefin og god helg 🙂
Hilsen Toril
http://www.torilkremmervik.no/blogg
God helg, Toril 🙂
Jeg er redd hester etter en episode da jeg var i tenårene. Men de siste åra har jeg utfordret meg selv og gjøre det jeg er redd for. Jeg vil ikke ha begrensninger basert på frykt i livet mitt. Det har gått veldig bra! 🙂 Du ga meg en ide nå 🙂 Og det kjennes herlig faktisk!
Jeg er litt trist og ikke minst skuffa over en mann for tiden. Men han var vel kanskje ikke den rette for meg. Så et stort JA til å gjøre det man vil, få tankene over på det som er oppløftende og som utvikler deg som person!
Jeg elsker jo naturen og dyr!
Jeg skal søke etter folk/senter her jeg bor som kan gi meg en ridetime!! Yes!
Tusen takk for at du er du Anette <3
Så bra, Chica! Dette gjorde meg glad 🙂 Håper du virkelig har gjort det og at du snart er i ett med naturen igjen 🙂
Som hestejente selv, sier jeg bare : Hest er best!☺️
Det er en frihetsfølelse og god avkobling uten tvil! Samt at det er god trening og terapi! Skjønner godt at du likte det!
Føler jeg har gått glipp av noe her, ja. Bare å ikke glemme følelsen og prioritere det litt oftere!
Hei! Lurte på om du kunne skrive en mannepost eller et innlegg om hvordan man i hode kan falle for en gutt, og tror at vi har noe sammen. Dikter opp en forestilling om hvordan vi har et liv sammen osv. Og når du da ser han sammen med andre jenter føler du at verden raser sammen. Vet ikke om jeg er den eneste personen som gjør dette, lager en sorg som egentlig ikke eksisterer…
Hadde satt så utrolig stor pris på om du kunne skrevet noe om dette! Du har en så fin og god måte å formulere ord på og jeg elsker hvor gode innlegg bloggen din inneholder. Ren kvalitet, du er rå på jobben din!
Hei, Amalie. Hm, kanskje det 🙂 Skal prøve å finne litt tid til det 🙂