Noen dager skjer det. Jeg er klar over det, for det har skjedd før. Og når det skjer, da er det bare å kaste inn seilet og reise hjem. Dette er nok den delen av meg som ikke vises. Når jeg trekker meg tilbake, lukker dører og slår av telefonen. Når jeg ikke ønsker at noen skal få tak i meg. Når jeg stenger verden ute.
Det er bare meg og stillheten. En viss trygghet over det hele. Bordet mitt ser slik ut akkurat nå. Stemning satt. Hvis du vil føle den samme stemingen som jeg har nå, kan du gjerne lytte til denne meditasjonsmusikken på Spotify. Det er den jeg hører på akkurat nå.
Og nå skal jeg gjøre det jeg elsker aller mest. Nemlig å bare skrive fast og løst som jeg føler for. Uten mål og mening. Og dele litt av denne siden som dere ikke kjenner av meg.
Jeg elsker å lese. Noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg ikke leser mer. Jeg tar meg selv i å ikke ha tid, men så vet jeg jo hva sannheten er. Prioritering. Men i det siste har jeg hentet meg inn igjen. Jeg leser mange bøker og jeg har mange i kø.
Jeg skal lese boka til Anlov Mathiesen, tidligere redaktør i Erlik Oslo. Jeg har skrevet noen saker for magasinet mens han jobbet der. Kanskje dere vil at jeg skal vise litt slik jobb som jeg har gjort? Er mye jeg ikke har vist dere. Boken han har skrevet, handler om omsorgsindustrien. Det er aktuelt, nå som i morgen som i fjor som til neste år. Jeg kjenner meg stolt av hans engasjement. Vi har så mye å lære, alle sammen. Men vi ser det ikke, for vi har det travelt nok med gossip og mote.
Jeg har også kjøpt boka til Petter Stordalen. Den er altoppslukende fra første side, og jeg leser den på samme tid som jeg leser Pilegrimsreisen av Paulo Coelho. Sistnevnte er en bok som gir meg bekreftelse rundt mange av tingene jeg føler på i livet. Dette som er mye større enn selve livet. Dette som jeg ønsker å dele, men jeg må finne ut hvordan.
Jeg har en bibel der også. Den har jeg ikke lest, men jeg finner det interessant å bla opp på visse sider. Det er noen ting jeg plutselig forstår, selv om jeg skjønner at den er skrevet om og om igjen av mennesker opp gjennom århundrer. Jeg ønsker å skrive mer om det å ha en tro. Hva jeg tenker rundt det, og hva som er å tro. Noen tror de tror, noen vet, noen ønsker. Om man tror, så lurer man ikke på det lenger. Og det handler vel egentlig ikke om bibelen og kirken i den forstand. Det er vel heller noen som har prøvd å få det ned på papiret en gang i tiden. Og det er vanskelig å få det ned på papiret.
Jeg leser også litt om stjernetegnet mitt. Noe jeg ikke har brydd meg med tidligere, men så skjønner jeg plutselig at astrologien spiller noen rolle likevel. Og det er i grunn like sansynlig som at vi faktisk bor på en jordklode som henger i løse ‘luften’ i universet.
Eller hva? Og hva om jeg sa at Gud er et annet ord for Universet? Hva tenker du om det?
Jeg er en tenker, og jeg tenker veldig mye. Noen ganger kan dere se det blant dikt eller dypere innlegg. Noen ganger henger dere ikke med, andre ganger elsker dere det. Jeg er litt nerdete av meg. Å skrive, lete i gamle bøker, rote i minner. Jeg liker det. Prøver å finne svarene i livet. Og jeg lærer så mye.
I forrige uke slettet jeg min private facebookprofil igjen. Hadde sittet og tenkt at jeg snart skulle gjøre det, men nå gjorde jeg det. Privatlivet mitt er faktisk annerledes når jeg kan sitte på macen og taste som dette, uten at noe popper opp i tid og utide. Eller at jeg selv bare titter innom uten å vite hva jeg sjekker. Og mens jeg sjekker pakker jeg unødvendig fyll i hodet mitt. Også den lille samvittigheten som lurer mellom hver gang jeg ikke leser eller svarer. Det verste er at folk kan svare på en sms gjennom FB. Da mister jeg fullstendig kontroll over dialogene. Jeg liker ikke det. Det å miste kontroll.
Jeg kjenner kanskje for mange mennesker. Kanskje. Men det er også oppgaven min akkurat det.
Jeg liker den sosiale delen ved meg selv. Sannheten er vel at den sosiale deler har blitt mer jobb enn fritid. For dette jeg gjør akkurat nå, det er det som gir meg, og kun meg, aller mest tilbake. Jeg kan lese, bli litt klokere, få noe nyttig inn i hjernen.
Dagens ord, som jeg deler på Snapchat sånn cirka daglig. Det har blitt noe som dere, mine faste følgere, har blitt veldig glad i. Og hvis du visste at alt jeg deler av disse ordene, faktisk er sanne, så hadde alt vært så mye enklere. Det er en kalender fra The Secret, for dere som lurer. Og for dere som ikke er på Snapchat, men leser bloggen min daglig, vit at jeg setter pris på det. Jeg setter pris på at du går inn på denne siden for å se hva jeg har skrevet.
Det er noe jeg har forstått. Lenge har jeg lurt på hva min oppgave er. Hva skal jeg bli når jeg blir stor? Hva gir meg mest lykke? Når jeg prøver å henge på tritt med tiden og alt som skjer, faller jeg ofte fra meg selv. Jeg må gjøre det på min måte. Og alt i alt, har jeg forstått at det er meningen at jeg skal skrive. Jeg skal dele og spre ord. Jeg har et slags ansvar for å la andre få vite om de små grepene man kan gjøre i sitt eget liv.
Vi skal ikke være triste, eller ha det vondt. Det er så tullete.
I dag startet dagen min med angst. Det gjorde den i går også, for den saks skyld. Jeg skjønte ikke helt hvorfor, men jeg har noen anelser. Jeg startet dagen med å sette meg på café, skrive, ta en kaffe med bekjent, ta mange telefoner. For deretter sitte i bilen, kjøre på et filmoppdrag, filme, tilbake i bilen, tenke. Jeg var på vei ned på kontoret. Tenkte jeg kunne sitte der å jobbe litt, men kjente at jeg ikke var helt i vater. To gode venner ringte på samme tid og ville spise sushi med meg. Jeg ønsket å gjøre det, og de skulle ringe meg tilbake når de var ferdig med et ærend.
Jeg la på og måtte tenke meg om to runder. Jeg kunne kjøre på kontoret, klemme på mange mennesker, for deretter å spise med et par venner. Hodet surret og knitret litt.
Nei.
Plutselig gikk det opp for meg at jeg ikke lyttet til meg selv. Jeg ville jo ikke noe annet enn å være hjemme for meg selv. Senke skuldrene. Jeg glemte det der og da, men jeg husket at jeg hadde tenkt på det i går kveld. Hvorfor ville jeg liksom være übersosial nå da?
En sms om at jeg beilet ble sendt, så kjørte jeg hjem. Jeg kjente hvor riktig det var da jeg slapp sakene mine ned innenfor døra. Pustet ut. Alene. Ingen her. Bare meg og leiligheten og all verdens muligheter for meg selv. Jeg hengte fra meg. Tente lys, satt på behagelig musikk og lagde meg en kopp te.
Perfekt.
Dette til tross for alle tingene jeg egentlig kan gjøre. Men å få denne roen og kontakten med seg selv, er noe som ligger i oss. Vi er ikke ment for å kjøre hardt 24/7. Roen skal hente oss inn. Den gjør at vi fungerer, og det er en veldig stor mening med å ha ro i seg – men du kommer aldri til å forstå hvis du ikke prøver.
For deg som føler det er mye stress. Jeg kan prøve å gi deg et tips. Prøv å sett deg alene i 10 minutter på morgenen før dagen startet. 10 minutter er veldig lenge. Lås deg inne på badet om du har familie. Still stoppeklokka på mobilen. Sett deg behagelig og lukk øynene. Så sitter du slik i 10 hele minutter. Ikke et ord. Prøv å fokusere på kun å sitte der. Ikke på hva du har gjort eller skal gjøre. Nå er du der, og ingenting annet spiller noen rolle.
Å rense tankene slik er befriende. Det krever mye mer enn du tror. Bare prøv. 10 minutter er en evighet, men jeg lover deg at du får mye igjen for det. Og jeg vil gjerne høre om det hvis du prøver det.
Lysene gir meg ro. Jeg er avhengig av telys, det er det ikke alle som vet. Spesielt dem som lukter. Når jeg har tent lys i hele leiligheten, slik at det ser ut som en magisk lucia-kveld, da er jeg rolig. Lysene gir meg ro og senker skuldrene. Kan se ut i rommet. Være stille.
Jeg prøvde faktisk å bestille telys via Nelly for første gang. Jeg liker de maskuline som dette, med helt spesielle lukter. Ellers går det veldig mye i vaniljelys fra Ikea, men disse er penere og de lukter noe mer kvalitet. Dessuten fallt jeg for budskapet. Denne over støtter kreft. Du finner den her. Og den under finner du her. (adlinks)
Trekke pusten dypt.
Holde den litt.
Slippe den helt ut.
Da jeg startet å skrive innlegget var jeg urolig. Jeg hadde en slags angst i meg og følte at jeg ville lukke meg fra omverden. Jeg vil fremdeles lukke meg fra omverden, men jeg har en helt annen ro. Det lukter så godt her, og stemningen er dempet. Det er romantisk, og jeg har gjort det kun for meg selv. Jeg har drukket to kopper te, og jeg har tisset to ganger. Føler at jeg renser meg litt også når jeg blir sittende og drikke kopp etter kopp.
Det eneste jeg kan love deg, er at det ikke er meningen at du skal være trist og lei deg. Du er laget for å ha det bra. Jeg er også det. Samfunnet ødelegger oss, dessverre. Selv om det er flott og spennende på mange måter. Det er også ødeleggende og det gjør ting mot oss som vi ikke forstår. Vi speiler oss selv og sammenligner oss. Vi føler nederlag, sorg og smerte, uten at noen har skadet oss fysisk.
Jeg anbefaler litt alenetid til alle.
Og musikk som dette, som bare er lyder uten ord. Det er veldig beroligende. Noen ganger er det vanskelig. Hvorfor sitte alene når man kan rømme fra ensomheten og blande seg blant mennesker, lyder, smil og spennende ting? Det er det enkleste, og det kan virke som det er det beste. Men så sitter man plutselig alene uten å takle det. Ensomheten dreper deg og du føler deg alene. Som om at du går glipp av noe, eller som at ingen tenker på deg.
Som regel er der alltid noen som tenker på deg. Og hvis det skulle være din største bekymring, så kan du begynne å smile ordentlig og ekte til fremmede. Da kan du vite at de tenker på deg lenge etter at du ga dem det smilet. For du gjorde en liten forskjell i deres hverdag.
Ønsker deg en fin mandagskveld. Første dagen i uka. Første kvelden i resten av ditt liv.
Klem fra rare meg.
Åå, du er den beste bloggeren og så mye mer enn det. Mamma og jeg tenker veldig likt som deg. Leser mye bøker om de samme temaene og har også kalenderen til The secret. Syns det er fint at du setter ord på det og deler det med andre. Du fortjener alt godt 🙂 Og tusen takk for dine ord i hverdagen!
Tusen takk, Victoria. Hils mamma mye fra meg. Høres ut som at dere har et fint forhold om dere deler dette 🙂
Jeg har aldri kommentert bloggen din før, ingen andres heller forsåvidt. Men nå må jeg bare! Jeg er nesten litt målløs, for du skriver så himla bra! Mange av innleggene dine gjør noe med meg og jeg får alltid en sånn god følelse etterpå. Det høres kanskje rart ut, men jeg blir rørt av mye av det du skriver og ingen blogger jeg leser klarer å fenge meg slik som din. Takk for at du stadig gjør dagen min litt bedre, og får meg til å sette mer pris på ting som er fort å glemme i en hektisk hverdag!
Håper du får en fin kveld!
Tusen takk, Simone. Det gjorde meg virkelig glad at du tok deg tid til å kommentere 🙂 Lag deg en fin kveld.
Du skriver så ufattelig bra, Anette! Tok meg selv i å begynne å tenke hardt her! Tror det er 10 minutt hver morgen jeg trenger bare for å rømme bort fra eksamensjaget som ligger rett foran føttene mine! Føler alltid jeg ikke strekker og får gjort nok i disse periodene, og det er utrolig tungt! Tusen takk for gode ord!
Tusen takk for tilbakemeldingen, K. Lykke til på eksamen! Virkelig.
Du skriver så fantastisk bra☺️ Jeg kjenner meg igjen , men jeg får ikke til alenetiden
Takk, Hege. Det er en øvelse. Det gjør vondt, og det er vanskelig i starten, men så kommer man til et punkt hvor det blir fantastisk deilig 🙂
Jeg elsker slike innlegg! Jeg merket nå at jeg ble avslappet av å lese det, og det er en deilig følelse. Er det noe jeg kan bli bedre på så er det akkurat det samme som deg, det å legge fra seg alt av skolearbeid og sosiale medier, og bare fokusere på ei god bok å lese med en kopp te til.
Forresten så fikk jeg ikke til å trykke på linken til Spotify..
Ha en fin kveld videre <3
Hei, Oda 🙂 Takk for det. Nå har jeg fikset linken 🙂
Liker veldig godt skrivingen din.. kjenner meg så godt igjen! Greit å se at man ikke er den eneste «rare» her i verden 🙂
Ha en fantastisk fin kveld 🙂
Tusen takk, Selma. Det er deilig å være litt rar 😉
Du er helt fantastisk til å sette ord på ting. Man får jo ro av å lese din blogg. Du er et godt menneske fra innerst til ytterst❤ God klem fra meg
Tusen takk, Kine. Herlig å kunne gi ro <3
Nei, du er ikke rar, du har rett 🙂 Vi er helt i samme tankemodus om dagen. Så da er det selvfølgelig ekstra givende å lese bloggen din nå også, savner å ha noen rundt meg med de samme tankene.. Føler meg som en raring selv til tider 😛
Tusen takk, Ina 🙂 Ja, men vi har hverandre selv om vi ikke ser hverandre. Takk <3 Glad i deg.
Glad i deg også, ta vare på de gode stundene. Du er flink 🙂
Takk 🙂
Jeg vil bare du skal vite at du, og det du skriver, har forandret livet mitt mer enn ord kan beskrive. Uten å gå inn i detaljer, så besgynte jeg å lese bloggen din i en veldig vannskelig periode i livet mitt.. Og du gav meg håp om en bedre fremtid, og mot til å gjøre det som er riktig for meg uansett hva folk måtte mene om meg.
Tusen tusen takk!
Tusen takk for at du forteller meg dette. Det varmer meg veldig, og det gjør at jeg forstår at jeg lykkes med det jeg gjør. Klem til deg. Og takk igjen.
Ojoj. Dette var er langt innlegg, men ikke langt nok. Jeg leste og leste, men jeg fikk ikke nok! ☺Du er en fantastisk forfatter vil jeg kalle deg istedetfor blogger. Nå ligger jeg i sofaen og hører klokka tikke og hjertet mitt dunke. Helt alene, litt ensomt. Men godt ensomt. Ha en flott kveld gode du. Du fikk meg til å smile denne gang også☺
Tusen takk, Inger. Så hyggelig. Nyt det å være ensom på sofaen. Og takk igjen. Forfatter. Kribler i magen min 🙂
Du er så en interesant person 🙂 Vi tenker veldig likt. Nå om dagen har jeg følt at tiden har løpt fra meg og jeg har ikke nytet tiden. Hatt for mange bekymringer, uten at jeg egentlig trenger det. Dette er bare tull. Blir så inspirert av det du skriver, og vil starte dagene annerledes fremover. Skal bruke dagene på det jeg vil gjøre sammen med De jeg vil være med 🙂 tenke mer på meg selv!
Ha en fin kveld videre<3
Tusen takk, Lilli. Det var godt å lese. Viktig å sette seg selv først 🙂
Takk for at du skriver dette! Setter så mye mer pris på sånne små ting som jeg ellers ikke tenker på i den travle hverdagen. Skal virkelig prøve å sette med ned 10 minutter og bare være, og ikke tenke på hva jeg har og skulle gjort og skal gjøre! Tusen takk, blir inspirert av deg! Har lest «The Secret» for mange år siden, og synes den var veldig interessant, så den vil jeg lese igjen og ta i bruk den «tenke måten». Håper du har en god og fin kveld! Jeg skal lage med en!.
Tusen takk, Maria 🙂 Spent på om du klarer det, det føles godt! 🙂
Du er altså en helt fantastisk person, du skriver så vakkert! Du er så flink! Jeg blir så rolig av å lese bloggen din å setter livet i et litt nytt perspektiv. Jeg har alltid vært ei som setter andre framfor seg selv, å kjenner på det å ta seg tid til seg selv er viktig! <3
Klem å ha en fin kveld videre
Tusen hjertelig, Erika. Det var veldig hyggelig 🙂 Ha en fin kveld 🙂
Takk! Dette er så godt skrevet! Akkurat i kveld så er jeg veldig glad i deg, selv om jg ikke kjenner deg ; ) Samfunnet går altfor fort, og vi mennesker er ikke skapt for så mange krav og oppgaver. Lett å føle seg utilstrekkelig og overveldet, men det er bare tull og tøys. Tusen takk for en god og varm bloggpost.
Tusen takk, Michelle <3 Så glad for tilbakemeldinger 🙂
Kjempebra innlegg flotte refleksjoner og flotte tanker fra deg 🙂 Jeg kjenner meg igjen i mye av tankene dine.
Selv har jeg en bibel som jeg fikk i konfirmasjonsgave av min mormor i 1981, og den har jeg tatt godt vare på. Når jeg føler at jeg vil lese ord som gir meg ro, slår jeg gjerne opp i Bibelen, og leser noen av de bibelversene jeg synes er fint skrevet.
Jeg synes det er godt å sette seg ned for å filosofere over livets spørsmål. En ting er sikkert, man blir aldri utlært.
Når man sitter og filosoferer, finner i hvert fall jeg roen. Det trenger man noen ganger.
Ønsker deg en kjempefin mandagskveld, og ei kjempefin og god uke 🙂
Hilsen Toril
http://www.torilkremmervik.no/blogg
Tusen takk, Toril 🙂
Jeg tror ikke jeg har kommentert før, og noen ganger har jeg lurt på hvorfor jeg følger deg (pga alle fitnessgreiene), men nå forstår jeg hvorfor.
Du setter ord på tankene mine. Du tør å skrive om det. Dele det.
Jeg sitter alene på rommet og tenker det samme, men tør ikke dele det. Enda.
Hvis Gud er et annet ord for universet, så har ikke gud i utgangspunktet noe med religion å gjøre og det føles befriende. Jeg tror kan tror på Gud i form av at det er en større kraft et sted der oppe. Universet. Jeg har så mange tanker og spørsmål, jeg blir omtrent gal til tider, for det er umulig å finne svar på disse eksistensielle spørsmålene. Hvem vet vel egentlig.
Jeg blir så glad når flere likesinnede begynner å komme ut av det spirituelle skapet, da føler jeg meg ikke så ensom lenger. Det skjer virkelig mye spennende for tiden, flere og flere forstår at det er så mye mer. Så mye mer enn det vi kan se rett foran nesene våre. Takk for at du deler og inspirerer. Det er sånt som kommer til å forandre den verden vi lever i.
<3
Tusen takk, Mari. Dette var en var en helt fantastisk tekst å lese 🙂 Takk igjen!
Rare deg. Fine, rare Anette.
Eg er glad du finns. Eg er glad du ramla inn i livet mitt. Eg er glad for at du deler. Eg er glad for at du har så mange gode, fornuftige tankar. Men mest glad er eg, for at du minnar meg på kor hærleg mystisk, men samtidig enkelt, livet er.
Takk, Gud? Universet? -for at det finns slike som deg. Klem frå Vest!
Tusen takk, May. Jeg er glad for at du delte de ordene. Også på nynorsk. Takk. Det var vakkert å lese. Klem fra Sør 🙂
Du er fantastisk og du skriver så fint!
Jeg er kristen og du har mange kristne verdier når du skriver. Jeg vil bare fortelle deg at å være kristen for meg er ikke bare å tro på en Gud, på himmelen å følge alle lover, men det gir en så dyp, indre fred og gjør deg fri for bekymringer. Jeg har sett folk bli fylt med den hellige ånd og jeg har også blitt helbredet selv. Min mormor var ikke kristen før, men Gud viste henne et gullkors på himmelen. Jeg vet at det er utrolig vanskelig å tro på noe sånt, men for meg gir alt mer mening. Når du kommer inn i et kristent samfunn, en menighet som har mer om nådegaver enn det kirken har, og leser profetier vil du forstå alt som skjer i verden i dag. Mennesker har fått profetier om naturkatastrofer, økonomiske kriser og vold for lenge siden da dette var helt utenkelig.
Uansett, jeg elsker bloggen din å skrivingen din hjelper meg svært mye i en travel hverdag og et samfunn med press fra alle kanter. Takk for at du er den du er <3
Tusen takk, Christel. Det var veldig fint å lese. Takk for at du delte, jeg liker absolutt alt du skriver. Takk for at du er du. 🙂
takk for alle de gode ordene du deler med oss lesere! Har jeg en dårlig dag er det ingenting som hjelper mer enn å koble av alt, lytte til musikk, og lese de gode ordene dine ❤️ du er virkelig en inspirasjon, hadde vi bare hatt flere som deg
Tusen takk, Kristin 🙂
Takk. Dette trengte jeg å lese <3 det at noen (du) setter ord svart på hvitt at det er ikke meningen vi skal være triste, det hjelper mer enn du tror 🙂 har følt på følelsen i det siste, flytta for meg selv for drøye 3 uker siden, lite kontakt med venner og får ofte fæle tanker om jeg ikke er bra nok, fordi samfunnet ødelegger ja.. Har bestemt meg for å gjøre noe godt for en person hver dag framover, DET gir glede 🙂 skal virkelig prøve ut det der med å bare sitte alene i 10 minutter, slappe av, finne roen.. Aldri tenkt på det før. Og du, the secret, er det en bok? Hva er forskjellen på den og kalenderen fra the secret? 🙂
Følger daglig med på bloggen din, om ikke 2-3 ganger per dag, hihi 🙂 du er god du!
Hei, Benedikte. Takk for det 🙂 Boken er en avhandling, mens kalenderen er små nøkler dag for dag 🙂
Klem til deg og takk for at du leser 🙂
Det er så mange som ikke tør å skrive om dette, nettopp fordi man blir oppfattet som «rare». Heldigvis har det blitt større åpenhet rundt det alternative, og innlegg som dette du skriver, bidrar virkelig til innsikt. Meditasjon, lytte til hjertet, tilgivelse, være glad i seg selv og dyrke godhet, det er det viktigste i livet. The secret er også en fantastisk bok med gode leveråd og tankemåter som virkelig fungerer. Jeg er så glad du skrev dette innlegget. Du har ekstremt gode beskrivelser og refleksjoner.
Tusen takk, Emilie 🙂 Ja, jeg mener det er viktig å skrive mer om akkurat dette 🙂
Hva legger du i begrepet du bruker, «omsorgsindustrien»?
Jeg, meg personlig, mente da de som er utenfor samfunnet.