Dette sitter så dypt hos oss mennesker. Vi har liksom laget våre regler i dette samfunnet, som går på bekostning av selve livet? Jeg skal forsøke å gi deg et større bilde av dette, og håpe at jeg treffer noen. Og jeg sikter ikke til å tilgi gang på gang, noe som er notorisk. Jeg sikter ikke til at man skal være dum og naiv.
Et scenario må til for at jeg skal kunne vise deg:
Du har funnet ut at din partner har vært utro. Du bruser med fjærene og tenner på alle plugger. Partneren må i forsvar og finner alle sine grunner til å forklare. Deretter skal han eller hun trygle og be om tilgivelse. Så skal du kunne leve på dette vage og vonde, men bruke det til din fordel.
I etterkant ender det opp i et brudd, eller at man fortsetter. Men hva om du ikke gjorde det slik?
Se for deg hvordan det er å ta i mot noen som har tråkket feil, har det vondt og angrer. Når de kommer med halen mellom beina. Når de har motet seg opp til å tilstå, dele, lette hjertet sitt.
Å ta dem til seg, gi dem kjærlighet og si at det er greit. For det å dele livet og elske hverandre, det betyr så mye mer enn et sidesprang. Det sidespranget kan jo komme av så mangt. Hva om man heller fant årsaken til det og sørget for at det behovet ikke fantes mer?
Partneren vil være mer trofast i fremtiden med tilgivelse.
Se for deg at du selv var utro. Jeg personlig ville nok gått ut av et forhold før jeg gjorde det. Ærlig skal jeg være, i mine yngre dager har jeg gjort dette utroskapet og det skadet meg selv mest. Men se for deg at du selv skulle tråkke feil, for deretter å komme hjem til tilgivelse. Ville ikke en så stor kjærlighet gjort at du aldri ville våge å gjøre det igjen?
En sjelevenn betyr så mye mer enn et sidesprang. Og det er kanskje ikke grunn nok til å leve uten hverandre resten av livet på grunn av en feil? Vi trår jo feil hele tiden. For å lære noe om oss selv, hver gang. Den personen som har vært utro har det uansett verre enn den andre.
Tenker du ikke på hvorfor du er her? Hva grunnen er til det?
La oss trekke oss tilbake, se verden fra utsiden, forstå litt mer. Dette med å tilgi er jo for din egen del. Det å bære nag og være sint gjør ingen noe godt.
Kan du for et øyeblikk se oss som dyr? Vi har instinkt som styrer vår sexlyst. Vi har samfunnet som styrer vår troskap i form av dette ‘utro’ vi har skapt. Dernest har også noe som heter sjelevenn. Et menneske vi forelsker oss i og ønsker å tilbringe livet med. En følgesvenn. En som utfyller deg på så mange områder at du føler deg halv uten ham eller henne.
Jeg tenker over hvordan jeg selv har det og hvordan jeg har hatt det. Den tidligere meg ville ikke forstått denne helheten. Dette store bildet. Dette som det egentlig handler om.
Jeg vil egentlig gi deg en forståelse for hva det å tilgi egentlig innebærer. Det er ikke bare utroskap. Det er så mye mer.
Gode tanker gjør oss godt. Vonde tanker motsatt. Så enkelt er det. Når en venn har skuffet deg, når noen har såret deg. Det å bære nag til noen er uansett kjærlighet, men den er negativt ladet. Negativitet gjør oss syke. Jeg har tidligere skrevet at det reduserer immunforsvaret vårt i opp til seks timer. Det sier litt!
Elsk noen, du gir dem liv. Hat noen, de får oppmerksomhet og det holder liv i dem. Overse noen, og det vil drepe dem sakte men sikkert innvendig. Og ved å gjøre noen vondt, får man selv tilbake av karma. Derfor lønner det seg å alltid være snill. Selv om man ikke alltid synes det er rettferdig.
Å tilgi vil lette dine egne skuldre. Hvis du ikke klarer å tilgi så sitter kanskje ikke problemet hos den andre, men hos deg selv. For hvis du er tro mot deg selv, så vet du at det å tilgi vil gjøre livet så mye enklere.
Og til sist. Om noen er utro, så trenger du ikke klandre deg selv. Det er mest sannsynlig vedkommende selv som har noe å jobbe med. Noe å lære.
Du skriver flott og variert 🙂 Utroskap må oppleves for å sette seg inn i…jeg tok min kjære tilbake etter utroskap en gang…ble gift..fikk barn…så var han utro igjen(over en lengre periode )….Dessverre er frasen » en gang utro alltid utro » noe som passer på veldig mange…. Vi gikk gjennom en vanskelig skilsmisse og preget alt i ettertid….Utroskap i ung alder- uten at det påvirker mange er nok annerledes. For min del kunne jeg ikke tilgitt en utro partner…noe grunnleggende blir borte. Det påvirker så mye, skulle ønske vedkommende heller går i seg selv- avslutter forholdet om man kjenner at man er på vei dit.
Hei. Og takk. Ja, jeg er enig i det. Jeg ville selv i funnet meg i noe som gjentok seg. Jeg sikter nok mer mot det å trå feil en gang etter lang tid. Om man er ærlig og alt dette.
Utroskap er et symptom på narsisstisk eller antisosial personlighetsforstyrrelse (tidl. psykopati). Hvis det ikke hadde vært for at voldtekter var relativt vanlig i lavere samfunnslag i oldtiden, ville utroskap som sosialt fenomen ikke eksistert. For den utro partens handler utroskap helt enkelt om en ting: Å få spredt sine gener. Dersom man har et dårlig utgangspunkt er det naturlig å velge helgarderinger.
Det er den vitenskaplige tilnærmingen på problemet. Alfahanner og alfakvinner er i liten grad utro.
Jeg er så enig! Så fint at du setter ord på dette og kaster lys på et så egentlig, tabulagt tema. Jeg har hvertfall opplevd at når noe sånt skjer så forventer også alle andre rundt at du atomatisk skal gå ut av forholdet…
Men jeg har et fint lite sitat som jeg syns er veldig viktig å tenke på: I stedet for å dømme han for den ene tingen han gjorde feil. Valgte jeg å heller elske han for alle de tingene han gjorde riktig.
Jeg bruker «han» for i mitt tilfelle var den nettop han. Men det kunne like gjerne vært en jente det gjaldt. Jeg syns ikke ting er så svart-hvitt. Man skal hvertfall som utenforstående passe seg for hva man sier. Noen ganger kan man som par komme sterkere ut av det. Å man må være to for å danse tango. Det er som regel en årsak til at den ene parten får seg til å gjøre det. Det er ingen unnskyldning, for det er ikke greit. Men jeg syns det er viktig å tenke på.
Ha en fin søndag, skjønne deg<3
Takk, Ingrid. Og takk for de fine frasene 🙂
Du skriver ofte så bra innlegg!! <3
Tusen takk 🙂
Du skriver godt, og det er mange gode tanker her. Jeg har tilgitt utroskap mer enn en gang. Men når det skjer mer enn en gang, så er det noe som er feil. Det endte i skilsmisse, men ikke pga. utroskapen.
http://alenemamma82.blogg.no/1446394529_nr_ensomheten_rusker_.html
Takk, Mari-Anne
Du skriver så bra, Anette. blir helt i min egen verden når jeg leser innleggene dine. Du reflekterer på en måte ikke mange andre klarer. Utrolig gøy å følge deg på snap og her på bloggen:)
Takk, Aina 🙂
Kjempe bra innlegg. Du er så flink! Er veldig enig i hva du skriver her, og personer som ikke har opplevd dette kan nesten ikke uttale seg, for man vet ikke hvordan man reagerer før man er i situasjonen selv. Hadde aldri tilgitt om det var noe som skjedde gang på gang, men vet om flere som har kommet sterkere ut av det etter å ha opplevd noe sånt og tilgitt.
Takk, Annette 🙂
Har tilgitt, og da skjedde det igjen, tilga da også, og da skjedde det igjen. Regnet vel med det var greit siden jeg tilga ham.
Ikke alltid at man lærer, nei.
Er forsatt sammen med gutten som var utro mot meg, en gang. Jeg ville han skulle lære, vokse opp å begynne å tenke. Vi var bare 14, nå er vi 17.
🙂
Du skriv så uendelig mye bra, du inspirere, du ser livet med en mening. Blir så inspirert av dæ, fortsett videre
Takk, Erica.
Takk!
Så enig! Man sier alltid at man aldri skal tilgi utroskap, men når den store kjærlighet gjør feil så blir følelsene å tankene man selv har så utrolig forandret ang. Dette temaet!
Viktig å tilgi når man selv er klar for det mener jeg dog, man kan tilgi, men kanskje aldri helt glemme? Usikker..Men å høre mannen din si mange år etter det skjedde, at han blir mere å mere lei seg for det han gjorde, viser kanskje at å vise kjærlighet og omsorg er det rette?
Fine ord om noe som vi alle på en eller annen måte en gang opplever
Takk, Oda.
Kjempe fint innlegg, Anette! Du er veldig ærlig, åpen og en dyktig blogger.
Jeg er veldig enig at å tilgi er viktig. Jeg lærte i ung alder at det å bære nag til noen, sjelden lønner seg og vil ikke lære deg å komme videre her i livet. Selv om man skulle ende opp med å gå hver til sitt fordi det blir for vanskelig å holde sammen etter ett sidesprang, så er det lurt å tilgi den andre så man kan komme seg videre. Jeg har selv en ex som gjennomgikk et utroskap i et tidligere forhold, men bærte fortsatt mye nag til hendelsen, som igjen gikk utover oss. Vi er jo alle mennesker som nesten lærer mer av våre feilgrep enn noe annet.
Det er så sant, Silje. Takk 🙂
Fint skrevet! Man kan tilgi utroskap og si at det er greit uten å være bitter, men det trenger ikke nødvendigvis bety at man lenger ønsker å være i forholdet.
Ha en super dag 🙂
sant, Helene.
Veldig bra innlegg. Dette hjalp å høre, tusen takk <3
Takk, Martine 🙂
Helt enig i det du skiver anette 🙂 Mange som tenker » En gang utro, alltid utro» Noe jeg mener ikke stemmer. Vi kan alle i et svakt tråkke feil.. det betyr dermed ikke at man gjør samme feil flere ganger. Har vært sammen med samboeren min siden jeg var 14 ( er 19 nå) Og har tilgitt han for utroskap en gang, og det har ikke skjedd igjen og vi har det super fint nå 🙂
Er så godt og se at det ikke bare er jeg som tilgir en slik feil.. mistet til og med noen venner pga valget mitt fordi de var så uenige.. Men regner med at de vennen ikke var gode venner i utgangspunktet så.. 🙂
Fint å lese at dere har det fint, Lisa 🙂
Det var godt å lese dette men alikevell trist. Jeg begynte å gråte. En gang er greit å tilgi, men det er så utrolig vanskelig og vondt. Jeg er i ett forhold nå og jeg tenker fremdeles på det som skjedde for snart to år siden. Det har også skjedd småting etter dette som man også kan kalle utroskap men ikke å gå hele veien. Jeg har hatt det tungt, men jeg vet at han har også hatt det tøft, ved å se meg fortsatt sitte å tenke å gråte over det, og at han angrer. Jeg tror at grunnen til at jeg gråt når jeg leste dette innlegget var pga. Jeg innså at jeg ikke har tilgitt meg selv for å ha tilgitt han. Det er kanskje på tide nå. Takk for fine ord og ett godt innlegg. Dette vil nok forhåpentligvis hjelpe meg videre!
Takk, Stine. For at du deler. Jeg håper du finner styrke i deg selv og vet at dette ikke har noe med deg selv å gjøre, så lenge du har ditt på det rene <3 Klem
Kjempefint innlegg! Det å tilgi er ikke det samme som å godta.
Takk, Guro 🙂
Hei.
Jeg er i situasjon med tilgivelse, hvordan og for hvem…
Jeg er en mann på 41 år, kona er 38år og vi er vært sammen i 16 år gift I 6 år.
Vi har 2 barn, 12 og 9 år.
Jeg har tidliger blitt bedratt av min ex som innledet ett seksuelt forhold til en annen mann, så jeg er «skadd i sjelen» av dette.
Så med min nåværende kone la vi tidlig føring og retningslinjer på hva som tolkes som utroskap og ikke. For oss så gikk det i at psykisk utro er samme som fysisk utro.
Samlivet er vært bra, og vi har ikke hatt noen spesielle utfordringer med sjalusi til hverandre siden vi er vært flinke til å prate og støtte hverandre og evt si fra om ubehag hvis man følte det i noen situasjon.
Men her I mars 2015 møtt vi en gammel venn av meg fra ungdomstiden, som var singel, han var blitt bedratt av som kone og slet psykisk.
Vi la han blant annet til på snap og han søkte folk som lyttet. Bla bla bla
Han og min kone begynte å prate mye, ok sa jeg til min kone, men bli det for mye så får du ta betalt som sykologiterapeuter, sa jeg med humor. Og «kone», pass på så du ikke driter deg ut og plassere begge beina i salaten.
Men jo da det gjorde hun, distansen mellom meg og min kone kom, og jeg fikk magefølelsen og jeg tok opp spørsmålet.
Nei da alt er ok sa min kone, men man leser jo en person igjennom 16år veldig godt. Så magefølelsen min ble forverret blant annet siden sex nå også uteble. Oktober 3 ganger november 1 gang, så 15 desember fikk jeg min bekreftelse og bevis på at magefølelsen hadde rett. Fan å.
Den dagen ville ikke kona bli med på svømmingen via jobben min, skikkelig skurring, og da jeg og ungene kom hjem, såg jeg fra bilen at kona nesten slengte mobilen fra seg og spratt opp av sofaen ut på vaskerommet og la samme klær. Så var jeg ekstremt rask inn i huset rett på hennes tlf og jo der hadde hun glemt å lukke snapchat og der «BANG» var det skikkelig sexprat dialog. Jeg tok bilde va skjermen med min tlf og gikk på vaskerommet og spurte om hun trodde jeg var dum.. reaksjon som forventet og katten var ute av sekken.
Starten på enden av visa er at hun var ikke forelsket og de ikke hadde hatt sex og at hun ikke viste hvorfor det hadde utvikla seg slik.
Så hit vi er nå så har ikke hun gitt opp meg og hennes forhold og ekteskap, og familien i helhet.
Jeg selv da jeg advarte henne om deres opprettet dialog, at jeg ikke tillater meg selv slik relasjoner til det annet kjønn pga det er så lett å havne å havne i salatbollen med begge føttene godt planta.
Julen ble selvfølgelig ett helvetet inni meg på alle måter, men holdt det gående så julen ikke skulle bli ødelagt, spes for ungene.
Vi har ikke kranglet og spes jeg vært forbannet slik at ungene skulle oppleve dette eller få for unormal opplevelse av dagene.
Men andre juledag ble det i tradisjon tro en julefest med våre gode venner (par) hvor vi senere på kvelden var ute på fest og hun var ikke snill mot meg, jeg var vennlig og sa når lysene kom på at nå finner vi jakkene og går hjem.
Men når vi kom borti veien slengte hun masse dritt med kjeften sin I tilegg til at hun klabba til meg. (hun var drittfull og brydde seg ikke om meg og heller gikk rundt i lokalet hele kvelden og «trykte på knappene mine».
Det sprakk for meg og jeg for aller første gang ble skikkelig forbanna ( jeg hadde holdt meg relativt edru) og jeg fortalte henne virkelig hvor landet var og at hun har oppført seg som en egoistisk dritt som tenkte kun på seg selv og ikke hadde ofra hverken meg eller ungene en tanke med det hun hadde bedrevet siste måneder.
Den natta fikk hun ikke sove sammen med meg. Så dagen etter når hun var edru var jeg litt lettere egentlig, men siden hun var så full på natta så ble omtrent alt tatt opp igjen nesten til detalj, men jeg var ikke fult så sinna.
Mental sex eller sykisk sex er for min del like ille.
Jeg elsker min kone så mye at jeg har valgt å fortsette, siden hun ønsker ikke å avslutte vårt ekteskap og angrer og ønsker å komme tilbake dit vi var, hun var…
Meg kjent så har hun avsluttet det dem drev med og han er slettet fra snapchat.
Jeg velger å tro dette, men er fortsatt veldig mistenksom og følger med oppførselen hennes.
Har vært en del prat og det er konstruktiv prat så det går greit mellom oss, vi hadde også sex igjen forje helg, fordi vi hadde lyst, og ikke fordi vi måtte om dere skjønner…
Så dagene går jeg har ikke tatt opp hun og hennes relasjon siden, men PR dd har jeg ikke tilgitt henne, men akseptert det har skjedd.
Men at jeg sliter innvendig litt… Ja det gjør jeg, for jeg tenker en del på hvorfor. Går litt opp og ned, men mest opp.
Jeg har det egentlig ganske greit, men tilgivelse, hvordan og for hvem… meg.. henne.. det hun lot skje….
Link som også beskriver situasjon likt som min.
http://www.familieverden.no/Samliv/Parforhold/Satset-alt-etter-sidespranget/
Ble en lang post dette… Jeg fant dette blogg innlegget siden jeg graver i internett om hva andre gjør etter ett slik tillitsbrudd
Beklager om det ikke passer seg altså… Så evt bare slett eller …jah
Takk for lang post, jeg har lest og skal svare hva jeg tenker. For det første: Det er bedre å gi slipp på noe enn å tviholde, da snakker jeg om sinne. Ikke vær sint mer, tilgi. Det er det beste for deg selv. Om du tviler på hennes ærlighet når hun sier hun angrer, da blir det verst for deg. Du må la henne få en sjanse. At du er såret etter forrige forhold for over 16 år siden, det skal ikke gå utover henne.
Det beste er å tilgi å være god og snill. Ikke tvil og alt det. Karma. Vær den beste du kan være, og hun vil ikke ha samvittighet til å ikke være det. I så fall blir det en ny runde når den runden kommer. Inntil da, slapp av og la livet gå fremover. Det som ligger bak er bak. Det er ferdig. Man kan ikke ugjøre det. La det gå og fokuser på nuet og dagene foran <3
Hei.
Takk for svar, kjekt med innspill i en slik vanskelig og opprivende situasjon.
Nei da jeg bruker ikke utroskapen til forje ex mot kona på den måte, det var bare som ett eksempel til å legge føringer til hvor min og min kones grenser for utroskap skulle gå.
Og nei jeg er ikke sint nå, var bare det i situasjonen 2-3dje juledag. Jeg har akseptert at det skjedde og jeg tviler ikke på hennes ærlighet over anger, hun får sin sjanse.
Men når det er sagt så har hun for noen år tilbake hatt en tilsvarende episode til en annen gift mann, den tiden MSN fantes. Men da tok hun kun til seg smiger og ikke ytra tilbake og da var det ikke sexprat slik som i episoden i høst/før jul. Jeg tilgav henne den episoden også, og har heller ikke brukt denne mot henne.
Så det er litt vanskelig å stole på henne.
Er litt også derfor tilgivelse er så vanskelgi…..
Men som du sier jeg kan ikke annet enn å la skjedd er skjedd.
Karma ja, jeg lever etter det 😉 Jeg er snill og god som mulig, men vil helst ikke være dumsnill tøffelhelt heller da.
Jeg lar det gå og er positiv, blid og grei, tar det med ro og jeg ser livet gå videre.
Så kanskje jeg faktisk egentlig allerede har tilgitt…?
Godt å lese 🙂 Dette finner du ut av 🙂
Jeg Har nå den siste tiden sittet med mange tanker og følelser, jeg og min mann hadde vært sammen i nesten 6 år ifjord og han fridde for flere år siden, vi giftet oss i september ifjor og alt i oktober fant han en Jente ifra russland, min mann liker tv spill godt og spiller online der, men han jobber også mye, jeg viste ikke om dette da men fikk vite dette igår, i januar i år når han sa han skulle på jobb tur kom denne russiske jenta til oslo og ble i 4 dager, hvor dem var sammen på et hotellrom, nå for 3 uker siden tok jeg og min mann en pause fordi jeg helt ifra januar av gikk med en følelse om at han gikk bak ryggen min, jeg spurte han og ga han sjansen til og være ærlig med meg, men igår fikk jeg melding ifra denne russiske jenta hvor hun sendte med screen shots av hva han og hun hadde skrevet, jeg kom hjem forrige søndag og jeg følte vi var på rett vei mot et flott ekteskap, så dukket dette opp igår, hvor han i tillegg har bestillt flybilett til henne nå i august så hun kunne komme hit fordi han trodde jeg skulle være lengre borte, men selv om det såret meg og gjorde vondt så har jeg faktisk tilgitt han for det, fordi han ser ut til og ha det mye værre en hva jeg har det, han reknet med at jeg ville pakke sakene mine og dra men jeg ga det en sjanse med klare instrukser på at skjer noe slikt igjen så er det det siste du ser av meg, men hvem kan klandre han? før meg hadde han vært i et forhold i max 1 mnd og ikke utforsket noe mens jeg har vært i en del lange og korte forhold, men det er likevel ingen unnskyldning for og gå bak ryggen på en du sier du elsker.
Du skal gjøre det du selv føler er best for deg. Noen ganger er det ikke lett å slutte. Også er det jo deg han er gift med. Da må det vel bety at han elsker deg? Kanskje han sliter med noe annet som han burde rydde opp i for å ikke såre deg igjen.
Takk for at du skrev dette innlegget, og at jeg kom over det ❤️ Takk.
Så godt at du fikk noe ut av det. 🙂